Synlighet blant annet gjennom media er en viktig del av å kunne formidle viktig informasjon til alle som kan ha nytte av det vi har på hjertet. Her er en oversikt over noen av presseoppslagene jeg har deltatt i:

(klikk på bildet av Vår og Jan-Øyvind i God morgen, Norge for å komme til oversikten)

Det er snart påske, og i påskenummeret av magasinet TARA får du hele 5 sider med quizoppgaver fra min bok Quiz for ikke-quizzere! I tillegg er det et intervju med meg hvor jeg snakker blant annet om mestring og hvordan quiz faktisk bare er moro når vi blir spurt om noe vi kan ...

Hvis du vil teste om du kan noen de tingene jeg tror du kan, kan du også høre meg på radio P4 også i år, 1. og 2. påskedag, hvor jeg har påskenøtter til alle lyttere og hvor du kan vinne blant annet min bok Smartest i familien.

GOD PÅSKE!

Det kan være vanskelig å unngå å sammenligne seg med andre man ser i sosiale medier. Og det er lett å føle seg deprimert og mislykket når det ser ut som at andre har så mye mer spennende og hyggelige liv. En teknikk for å håndtere dette bedre, er å bruke det som kalles sosial savoring og som handler om å være glad på andres vegne.

Savoring kan beskrives som å være oppmerksom for positive følelser og opplevelser og evnen til å være takknemlig for disse. Sosial savoring er når vi klarer å overføre den samme godfølelsen til det andre opplever. Dette kan læres. 

I en studie ble en gruppe studenter trent i ting som å føle empati med andres gladnyheter,  unngå å dømme og unngå å sammenligne seg selv med de andre, men heller ta del i og selv nyte den gode følelsen de andre måtte kjenne på. Studentene skulle så bruke denne tilnærmingsmåten i en uke når de var på sosiale medier. Resultatene viste at den gruppen som hadde praktisert sosial savoring hadde bedre selvfølelse enn kontrollgruppen i etterkant. De fortsatte også å bruke disse teknikkene de hadde lært.

Kilde:

Andrade FC, Erwin S, Burnell K mfl. Intervening on social comparisons on social media: Electronic daily diary pilot study. JMIR Ment Health 2023;10:e42024. doi: 10.2196/42024

– Jeg er snart syttifem, men jeg føler meg ikke så gammel, inni meg føler jeg meg som jeg er tretti! Hvorfor er det sånn?

Det spurte en nabo meg om her om dagen.

Ja, alderen kan komme ganske overraskende på oss. Mange føler seg yngre (og noen kanskje eldre) enn de kronologisk sett er. Dette kalles vår “subjektive alder”. Å føle seg yngre, slik du gjør, kan være gode nyheter: Det er nemlig et tegn på god hjernehelse, i følge forskere som har tatt en titt på hjerneskanninger. 

I en studie ble 68 friske mennesker i alderen 59 til 84 år spurt om hvor gamle de egentlig følte seg. Forskerne så at gruppen som følte seg yngre enn de var, hadde hjernestrukturer som er karakteristiske for yngre hjerner og mer grå hjernemasse i viktige områder. De gjorde det også bedre på hukommelsestester. Forskerne hadde tatt hensyn til og korrigert for andre faktorer som også kan tenkes å påvirke, slik som personlighet, depresjon og generell helsetilstand.

Professor Jeanyung Chey som ledet studien sier at dette også kan bety at om vi føler oss eldre enn vi er, kan det være et hint om at vi bør ta noen grep for å passe på hjernehelsen vår og se på om vi kan gjøre noen endringer i livsstil og aktiviteter som kan påvirke oss i en mer foryngende retning igjen. Så kanskje det er slik at vi rett og slett sanser vår egen hjernealdring? 

Det er nok noen åpenbare ting vi må ta hensyn til etterhvert som vi blir eldre, som at synet kanskje endres eller vi er mer ustø til bens, men bortsett fra det tenker jeg vi kan kose oss med å være oss akkurat så unge som det føles at vi er.

Siden det er TV-aksjon denne helgen til inntekt for Redd Barna, ble jeg inspirert til å fortelle dere om et annet prosjekt: 

En bok som kommer på nyåret 2024, skrevet av en intensivsykepleier som har jobbet for Røde Kors i mange år i de største kriseområdene i verden de siste årene. 

Birgitte Gundersen er den tøffeste bestemoren jeg vet om, og har opplevd ting jeg ikke engang kan forestille meg.

Boka heter Når jeg oppsøker nøden, og er hennes rapport fra steder hun har vært og hvordan de hjelper i felt, om det er etter jordskjelv, tsunami eller i kriger og konflikter.  

Her får vi følge vi henne på hennes reise ikke bare til steder som Jemen og Sør-Sudan, men også på reisen fra å være en ung, uerfaren sykepleier til å bli den erfarne, modne og modige lederen som åpner døra fra bunkersen de har sovet i, stirrer rett i et tanksløp, lukker igjen døra, snur seg til de andre og sier at "I dag skal vi visst ikke på jobb". Vi hører om hvor lite de får gjort med små midler, og får et unikt innblikk i arbeidet ute i felt.

Birgitte har vært på Dagsrevyen og snakket om nødarbeid, hun har vært på Skaugum og fortalt om sine opplevelser for kronprinsparet, og hun mottok Florence Nightingale-medaljen for noen år siden, som er den høyeste utmerkelsen en sykepleier kan få. 

Jeg engasjerer meg i Birgittes bokprosjekt, fordi hun forteller om ting vi alle burde vite mer om, og har et så viktig budskap om hvordan vi må hjelpe hverandre. Og hun gir meg håp og styrke til å være med å bidra. 

Så jeg håper DU også vil lese boka hennes!

Vi blir kjempeglade om du melder fra om du kan være interessert i det på linken under. Da sender vi deg info når det nærmer seg. Du trenger altså ikke bestille boka nå, bare melde fra om du kanskje kan tenke deg å komme til å gjøre det en gang til neste år, eller om du vil tipse noen andre om den.

Registrer deg her for å få informasjon om boka når den er klar til bestilling:

https://alvenbooks.simplero.com/page/315214

En av de bøkene jeg er aller stoltest av, er Quiz for ikke-quizzere. Og nå er jeg ekstra stolt og glad, for Norges kulestes kvinnemagasin har laget en diger sak med meg hvor jeg snakker både om boka, quiz og om hvordan jeg brenner for å hjelpe barn, unge og voksne å mestre og lære og ha det gøy i livene våre. (Jeg fikk i alle fall sagt litt om dét).

Se hele saken her! https://tara.no/kultur/en-annerledes-og-morsom-quizbok

Tara lagde også en egen sak med quizspørsmål.

Og vil du ha boka, får du den både i bokhandlene og her i min nettbutikk.

Vil du unngå konflikter med familien i jula?

Å feire jul med familien er ikke nødvendigvis problemfritt. Kanskje har du et anstrengt forhold til svigermor, en søster du ikke går så godt sammen med, en dominerende far, eller du irriterer deg over barna til din bror. Du er ikke alene.

– Ja, det kan være krevende å omgås familien, trøster psykolog Cathrine Moestue.

Sammen med foreldre er det fort gjort å føle seg som barn igjen, uansett hvor gamle vi er. I livet ellers blir vi behandlet som voksne, men så kommer vi hjem og kan komme til å møte de samme mønstrene som i barndommen. Dette er mønstre som kan trigge følelser som sjalusi og irritasjon.

– Kanskje er din storesøster blitt behandlet som foreldrenes gullunge da dere var barn, og blir det fremdeles. Og nå blir også mannen og barna hennes behandlet slik. I slike situasjoner er det naturlig om vi reagerer på dette med de gamle, følelsesmessige mønstrene. Det kan gjøre vondt.

Men hva gjør vi, da, for å takle triggere fra barndom eller den evinnelige kritikken fra svigermor, svogeren som blir for full, den sutrete søsteren som klager på alt og de bortskjemte tantebarna?

Svaret er at hver og en av oss må ta ansvaret for våre egne reaksjonsmønstre. Og hele hemmeligheten er å møte forberedt.
– Det er én ting å gjøre, og det er å forberede seg mentalt, sier Moestue.

– Tenk på hva du ønsker å oppnå denne julen. Hvordan kan vi senke forventningene og kravene til oss selv? Det er ikke alt vi kan gjøre noe med, så fokuser på det vi faktisk kan gjøre noe med.

– Først må du akseptere at «jeg kan bare gjøre noe med meg». Bestem deg så for hvem du har lyst til å være når de vante irritasjonsmomentene kommer, og at du vil ta hundre prosent ansvar for dine reaksjoner. Vi har nemlig evnen til å koble på den delen av hjernen som kan overkjøre våre automatiske reaksjonsmønstre. Det er ikke så lett, og det gir ingen garanti, for det er veldig sterke mønstre i sving. Men hvis du har forberedt deg mentalt, øker sannsynligheten for at du ikke blir med i konfliktsirkelen.

Slik takler du juleselskapet

(Denne er utdrag av en artikkel jeg skrev opprinnelig for Allers. Hele saken LESER DU HER hos vi.no.)

Til sommeren kommer min quizbok "Quiz for ikke-quizzere: For deg som ikke liker å si PASS". Et av kapitlene handler om jul. Og siden det er jul akkurat nå, og et helt år til neste gang, får du en sniktitt på spørsmålene allerede nå.

(Hvis du vil ha et pip om når boka er klar til å bestilles, meld deg på mitt nyhetsbrev HER!)

Her er oppgavene:

«Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul, hit de flyver med paradis grønt, hvor de ser hva for Gud er skjønt ....»

 Ja, det synger vi. Men hva betyr egentlig «paradis grønt»?

  1. Det er grønne kvister og greiner englene tar med fra paradis, som jo er et frodig sted.
  2. Det betyr at jorden blir farget grønn når englene kommer flyvende hit.
  3. Det betyr at de kommer med håp (håp er jo som kjent lysegrønt).
  4. Det er navnet på flyselskapet de reiser med.

Svar: a

I sangen hører vi også at «lønnlig iblant oss de går». Hvordan går disse englene egentlig da?

  1. Det betyr at de får betalt for å gå rundt blant oss og hjelpe oss.
  2. Det betyr at de går blant oss som vanlige mennesker.
  3. Det betyr at vi ikke ser dem.
  4. At de går sin vei rett etter at de har landet.

Svar: c. At noe er i lønn betyr at noe er skjult, så når englene går blant oss lønnlig, ser vi dem ikke.

"Og høøøyt i toppen den skinnende stjerne", synger vi også. Men hvilket stjernetegn er du hvis du er født i desember?

  1. Skytten.
  2. Steinbukken.
  3. Julebukken.
  4. Enten A eller B.

Svar: d. Da er du enten født i Skytten (til og med 21. desember) eller Steinbukken (fra og med 22. desember).

Over til en annen låt: Hvem skrev teksten til julesangen Musevisa?

  1. Foreningen for omplassering av dyr (FOD).
  2. Anne Cath. Vestly.
  3. Alf Prøysen.
  4. Åge Alexandersen.

Svar: c. Alf Prøysen skrev musevisa i 1949. Han skrev også Julekveldsvisa. 

Hva betyr det latinske ordet "advent"?

  1. "Frelserens ankomst" eller "Herrens ankomst"
  2. Det betyr «fire» og viser til at det er fire søndager, eller uker, i advent.
  3. Det betyr «å vente» (ad vent)
  4. Det betyr opprinnelig å reklamere for noe, som i engelske «advertisement», i denne sammenheng at man reklamerer for en julefest. 

Svar: a. Navnet «advent», fra latin adventus Redemptoris eller adventus Domini, betyr «ankomst», og i disse tider er det altså Frelseren vi venter på. 

I Heléne Holmströms bok Flammer, snø og stjerner møter vi blant andre Henrik Eklund. Hva har han og TV-bakestjernen Paul Hollywood til felles?

  1. De er begge TV-kjendisbakere.
  2. De er født samme år.
  3. De har begge drevet restaurant i Stockholm.
  4. De har egentlig samme etternavn: Henriks far het Andersen, men Henrik tok stefarens navn da moren giftet seg på nytt, og Paul het Andersson, men byttet til Hollywood for det er mer kjendisvennlig.

Svar: a. Henrik Eklund er kjendiskokken og TV-stjernen som sveiper inn i hovedpersonen Noras konditori og får henne med på TV (og forelsker seg i henne, selvsagt).

I Trøndelagsområdet sier de lefsebløyte og snakker da om det som i Norsk Ordbok heter kakelinna. Det finnes flere dialektvarianter av dette begrepet. Men hva dreier disse to seg om?

  1. Det er en lefse med kanelfyll som er laget for å dyppe i kaffen og som ofte bakes til jul.
  2. Det handler om at mildværet vi ofte får i desember skyldes at vi har bakt så mye til jul.
  3. Det er en kakao med masse ekstra godteri i (en slags sjokoladebefengt karsk).
  4. Det betyr at vi legger på oss av all julematen: Vi får bløtere mager og bukselinningen blir strammere.

Svar: b. Kakelinna, eller lefsebløyte, er den mildværsperioden som ofte kommer i desember, rett før jul, og dreier seg om at man i tidligere dager trodde at det milde været kom av varmen fra bakerovnene. Rett før jul hadde jo folk bakt og fyrt masse, derfor mildværet. Andre uttrykk som beskriver det samme er blant annet lefsetøyr (som vi sier blant annet i Telemark, Hedmark, Hallingdal og på Sunnmøre) og kaketøyr (også Telemark).

Siden vi er inne på baking: Hvorfor heter pepperkaker «pepperkaker»?  

  1. Fordi det er pepper i oppskriften.
  2. Det er ofte ikke pepper i pepperkakeoppskrifter, man mente bare å si at det var krydder i dem. 
  3. Oppskriften ble funnet opp av selskapet Dr. Pepper, som også lagde brus med pepperkakesmak.
  4. Oppskriften stammer fra et gammelt bakeri på Pepperstad i Indre Østfold.

Svar: b. Nei, det er ikke alltid pepper i pepperkaker, men annet krydder. På engelsk heter de jo faktisk også «gingerbread», altså «ingefærbrød».

Goro er en populær bakst til jul, men «goro» er en forkortelse eller slang for det kaka egentlig heter. Som var hva da?

  1. Den er egentlig ment å skulle være til romjulen, når vi er litt lei av alle de andre fete sakene, og goro står for «god romjul».
  2. Den er kalt opp etter bakeren som laget oppskriften, og hun het Godfride Rosmerholm. De to første bokstavene i hvert av navnene hennes blir GoRo.
  3. Gode raad.
  4. Godt og rommende.

Svar:c.

Den 13. desember er Lucia-dagen, hvor vi feirer Den hellige Lucia, eller sankt Lucia, en ung martyr som døde i år 304. e.Kr.  og ble helgenerklært av den katolske kirke. Da går barn i Lucia-tog, vi deler ut lussekatter og synger Sankta Lucia. Men en av disse nedenfor heter også St. Lucia (Saint Lucia), hvilken?

  1. En roman av Vetle Lid Larssen.
  2. En konfekteske fra Nidar.
  3. En produsent av korkapper (altså det du har på deg når du synger i kor).
  4. En øy i Karibien.

Svar: d. Saint Lucia er en øystat i Det karibiske hav nord for Saint Vincent og Grenadinene og sør for Martinique. Men Vetle Lid Larssen har skrevet Lucias siste reise (Strawberry, 2021/Bonnier 2022), en strålende roman som har samlet en haug femmere på terningene. 

Hva eller hvem er Babbo Natale? 

  1. Den italienske julenissen.
  2. Frank Sinatras egentlige navn (han med «White Christmas»).
  3. En brasiliansk fotballspiller som nok er mer kjent for å både ha vært født og døde på julaften enn for sine fotballferdigheter.
  4. Det egyptiske navnet på planten som vi i her i landet kaller julestjerne.

Svar: a. Det er julenissen på italiensk.

I fortellingen "Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften" av Tage Danielsson gjorde Karl-Bertil noe som det ble bråk av. Hva var det?

  1. Han puttet sovemiddel i melka til julenissen./satte på sykkellåser på julenissens reisndyr så de ikkke kom seg avgårde
  2. Han påsto han var Julenissens sønn og arvtaker som skulle overta familiebedriften.
  3. Han stjal pakker fra postkontoret og ga dem til fattige.
  4. Han var statsminister i Sverige og på grunn av strømforbruket forbød han alle å sette opp julelys.

Svar: c.

I anledning Lucia-dagen: Her er tre quiz-spørsmål som på en eller annen måte har noe med Lucia i seg (svar lenger ned):

1: Handlingen i Unni Lindells krim Fremmedlegeme foregår om sommeren. Men Lindells politihelt har et navn som passer mer til en annen årstid. Hva heter hun?

a)    Lucia.

b)    Lydia Winther, kalles også «Snø».

c)    Holly Hvitter, kalles også «Vinter».

d)    Eva Scrooge (kalles bare Eva). 

2: Den 13. desember er Luciadagen, hvor vi feirer Den hellige Lucia, eller Sankta Lucia, en ung martyr som døde i år 304 og ble helgenerklært av den katolske kirke. Da går barn i luciatog, vi deler ut lussekatter og synger Sankta Lucia. Men en av disse nedenfor heter også St. Lucia (Saint Lucia). Hvilken?

a)     En roman av Vetle Lid Larssen.

b)     En øy i Karibia.

c)     En konfekteske fra Nidar.

d)     En produsent av korkapper (altså det du har på deg når du synger i kor).

3: Ungjentene Thea Lucia Indrebø, Ida Øberg, Sigrunn Faag, Mia Statle, Kaja Brekke, Maren Idland Sægrov, Agnethe Kjensli og Sofie Sjødal har alle blitt verdensmestere enten én eller flere ganger. I hva?

a)     Bridge.

b)     Synkronsvømming.

c)     Agility.

d)     Håndball.

Oppgavene er fra mine bøker Smartest i familien og Quiz for ikke-quizzere, som du får både i bokhandlene og min egen nettbutikk.

.

.

.

.

.

Svar:

1: b.

2: Også b. Saint Lucia er en øystat i Det karibiske hav nord for Saint Vincent og Grenadinene og sør for Martinique. Men Vetle Lid Larssen har skrevet Lucias siste reise (Strawberry, 2021/ Bonnier, 2022), en strålende roman som har samlet en haug med femmere på terningene. 

3: a: Jentene har tatt gull i VM i både par og lag. Noen av dem har også flere VM-titler å skilte med, og i skrivende stund er Brekke, Indrebø, Kjensli og Statle de ferskeste og også regjerende mesterne etter at de tok gull i VM for lag i august 2022.

Det er ikke så lett å finne gode gaver som mottakeren blir glad for. Hva er smart å gi bort?

Vi er mange som synes det er hyggelig å gi andre en gave, og har lyst til å gi gaver som gleder. Gaver er et viktig bindeledd mellom mennesker, og vi har lange tradisjoner for å gi gaver i ulike anledninger. Når vi gir noen en gave, viser vi at vi ønsker å ha en relasjon til dem, og via gaven knytter vi bånd som gjør at vi føler oss nærmere hverandre.

Det vil si: Hvis gaven er passende.

Gaven vi gir sier noe om hvordan vi oppfatter og verdsetter den andre. Det er hyggelig å få en gave som viser at giveren ser oss og forstår hva vi liker. Det motsatte kan derimot virke mot sin hensikt: Om du får en gave som ikke passer deg, kan du føle deg mindre verdifull.  I hvert fall hvis giveren er en som burde kjenne deg såpass godt at hun burde vite bedre. Hvis din beste venninne gir deg øreringer, men du ikke har hull i ørene, eller din tante gir deg en flaske vin, men du ikke har drukket alkohol på ti år, føler du deg kanskje ikke spesielt viktig. De burde jo vite bedre...?

Så må det være balanse i gaveutvekslingen: Det kan føles ubehagelig å ta i mot gaver som er for dyre eller flotte fra noen man ikke selv har ønsket å gi en så flott gave til. Det kan føre til at du heller belaster relasjonen enn bygger den. Det blir kleint, rett og slett.

Men det er stort sett veldig hyggelig både å gi og få gaver. De beste gavene er personlige, litt overraskende, og gitt med omtanke. Det betyr ikke at gavene behøver å være spesielt dyre eller ha en stor "wow-faktor". Studier viser at vi heller vil ha gaver med sentimental verdi, eller opplevelser sammen med andre, enn dyre produkter. Eller du kan rett og slett spørre mottakeren hva hun ønsker seg, og så få tak i det?

God jul!

Copyright © 2024 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv