Da bestefar og bestemor var nygifte, skulle de reise på bilferie helt fra ganske langt nord i Norge og til langt ned sør i Europa. Der skulle de besøke slekt og venner og feire at de hadde giftet seg. Bestefar var grisebonde og hadde noen helt spesielt gode og fete griser, så de skulle ha med en gris nedover, som skulle grilles og spises på bryllupsfesten når de kom fram. De skulle kjøre avgårde i en kassebil, og turen kom til å ta flere uker. Problemet var bare: Hvordan skulle de få fraktet dette grisekjøttet i en varm bil gjennom Europa i så lang tid uten at kjøttet ble ødelagt, men de fikk spise ferskt og godt kjøtt når de kom fram? De hadde ikke moderne frysebokser eller muligheter til å plugge til noe slikt i bilen. Hadde de hatt isbiter i en kasse, hadde isbitene smeltet under den lange turen. Det var heller ikke stor hjelp i å binde fast grisekjøttet på utsiden av bilen, for eksempel på taket, for det ble også for varmt, dessuten kunne de risikere at fugler og andre dyr kom til og spiste av kjøttet.
Finner du en lur løsning?
(Min løsning lenger ned).
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Løsning:
De tok med en levende gris, og slaktet den da de kom fram.