Måten vi snakker til oss selv på kan være avgjørende for hvor bra vi presterer, eller for motivasjonen for å prøve. For eksempel er det stor forskjell på om vi sier til oss selv at vi ”skal klare noe”, eller om vi simpelthen spør oss selv ”klarer jeg dette?”. Og det er den siste beskjeden til oss selv som er mest effektiv!
I en studie (Senay, Albarracín & Noguchi, 2010) ble deltakere satt til å løse anagrammer (ord hvor bokstavene er stokket om til et annet ord). I forkant skulle de forberede seg blant annet enten ved å skrive (noe sånt som) «Jeg skal jobbe med anagrammene» eller «Skal jeg jobbe med anagrammene?» De skulle altså enten gi en ordre til seg selv, eller stille seg selv et spørsmål.
De som spurte seg selv, hadde både mer motivasjon for å jobbe med oppgavene, og de klarte å løse flere. Å stimulere en mer spørrende og utforskende indre selvsnakking virker altså positivt på motivasjonen for å gå mer målrettet løs på problemer. Kanskje vi lettere får en indremotivasjon når vi ikke «må»?
Jeg kjenner igjen denne fra sine egne matematikklekser. Når jeg satt med oppgaver som skulle løses, startet jeg gjerne med å tanke om at «kommer jeg til å klare disse, tro?» Og da ble det morsommere å sette i gang. (også fordi jeg var trygg på mine egne mentale evner, så svaret på spørsmålet var stort sett «klart jeg gjør!»)
Språket vi bruker er i det hele tatt et viktig bindeledd mellom tankene våre og handlingene våre!
Tips:
Lær mer om hva som skal til for å installere de riktige mentale verktøyene i hjernen som gjør at vi får troen på at vi kan mestre matteoppgaver i boka Hvordan fatte matte.