Det er lettere å legge til enn å trekke fra

Når vi vil forbedre noe, er det mye lettere å legge til noe nytt enn å fjerne noe som er der fra før. Lærer vi oss å tenke motsatt, kan vi løse flere problemer.

Det er vanskelig for oss mennesker å kutte ut ting. Bare spør hvem som helst som gjør livsstilsendringer som å legge om kostholdet. Et vanlig spørsmål om man for eksempel ikke lenger skal spise brød, er: «Men hva skal jeg spise istedenfor?». Du har kanskje prøvd selv? Å kutte ut en matvare eller tre? Eller kvitte deg med klær du ikke bruker lenger? Det er ikke bare enkelt. Vi mennesker liker rett og slett ikke å miste ting! Det er energikrevende å gi slipp på noe, og tenk om vi kommer til å savne eller trenge det vi kvitter oss med? Det er derimot mye lettere å anskaffe mer. Dette er dypt installert i oss: Evolusjonært sett trenger vi jo å sørge for å ha tilgang til nok mat og andre ressurser for å overleve. Gjennom tidene har vi også hatt behov for å sanke og samle mat, siden vi ikke alltid har visst når vi ville få tilgang til mer. 

Forskere som har undersøkt dette fenomenet med at vi liker å legge til ting, har funnet ut blant annet at hvis vi skal gjøre en oppskrift bedre, vil vi heller ha i litt flere ingredienser enn å ta ut noe (vi prøver med litt mer salt, du). Hvis vi kommer over et regelverk som ikke dekker de situasjonene vi trenger at det dekker vil vi heller lage noen flere regler enn å ta bort noen som ikke fungerer. På samme måte vil vi heller tegne inn flere elementer i en figur for å få den finere enn å viske ut noe vi allerede har tegnet, legge til flere Lego-klosser for å lage et byggverk bedre, og akademikere som skal redigere en tekst som noen har skrevet, vil oftest legge til nye forslag og analyser enn å stryke ting som allerede er skrevet. Og i matematikk er det mange elever som synes det er fryktelig mye vanskeligere å subtrahere enn å addere, selv om disse to egentlig bare er to ulike måter å endre et antall på.

I tillegg ser det ut til at hvis vi blir presentert for løsninger som innebærer å ta bort noe, vel – da ignorerer vi bare disse forslagene. Vi som skriver artikler og bøker vet jo dette godt: At det er nærmest umulig å fjerne noe vi har skrevet. Det er bedre å legge til litt ekstra (det er selvfølgelig der redaktører kommer inn i bildet, som stryker og kutter uten å tenke på at det føles vondt i skriversjelen.) Mennesker har i det hele tatt en innebygget drivkraft for å finne på nye ting og utforske nye ideer.  

Forskere har også sett på hvordan dette behovet for å legge til er en viktig del av språket vi bruker. Det som viser seg, i alle fall på engelsk som var språket forskerne sjekket, er at ord som betegner ting som øker eller er større, blir brukt mer enn ord som betegner ting som reduserer eller er mindre. Et annet funn, som vi også har på norsk, er at når ord som betegner økning og minskning brukes sammen, setter vi ofte ordet som betegner økningen først. Vi sier for eksempel oftere «pluss og minus» enn «minus og pluss». Og vi får gode følelser av ord som viser til overflod og vekst, for eksempel når noe er overdådig, frodig eller bugner av godsaker.

Så hva kan vi bruke denne kunnskapen til? Først og fremst til å bli bevisste på at vi kanskje bør se en annen vei når vi forsøker å løse problemer. Og dette gjelder både for hverdagslige gjøremål hver og en av oss kan møte på gjennom dagen og for flere av de større problemene verden står overfor. Det kan komme mye godt ut av at vi spør oss selv «Hva kan vi ta bort fra denne situasjonen» heller enn «hva må vi legge til».

TEST DEG SELV:

Forslag: Tenk gjennom hvordan du selv snakker og hvilke situasjoner du løser ved å legge til nye ting istedenfor å se på hva du kan ta bort?

Kilde:

Winter, B., Fischer, M.H., Scheepers, C. et.al (2023). More is better: English language statistics are biased toward addition. Cognitive Science, 47:13254. https://doi.org/10.1111/cogs.13254