Matematikk du ikke lærte på skolen

De kuleste regnemetodene garanterer jeg deg at du ikke lærte på skolen. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet: Veldig mange (de fleste?) av dem som er gode i regning gjør ikke alltid som de lærte på skolen. De lager sine egne systemer for hvordan de løser ting! 

Mange av de beste stundene jeg hadde på skolen var de øyeblikkene da jeg fant en egen løsning for hvordan jeg kunne løse mattestykker. For eksempel husker jeg da vi trente på annengradsligninger og hadde lært en oppskrift som innebar å følge en prosess trinn for trinn over kanskje noe sånt som 10-12 linjer. Etter å ha løst en del av disse, oppdaget jeg plutselig et mønster, og fant en mye lurere – og like riktig – måte å komme frem til svaret på uten å måtte sette opp regnestykket over mange linjer. Det gjorde at jeg løste oppgavene på et blunk i motsetning til mine klassekamerater som fulgte oppskriften (og dette var valgfag i videregående matematikk i 9 klasse, så det var ganske kjappe mattehoder i den klassen). Jeg har alltid hatt mange slike strategier for å huske eller beregne. Akkurat den annengradsligning-koden har jeg riktignok glemt nå, så du får prøve å knekke den selv, men her er noen andre strategier:

På skolen lærer vi å regne fra høyre mot venstre. Hvor naturlig er det? Vi leser jo fra venstre mot høyre. Ikke rart Østens folk er råere på hoderegning enn oss (om de er det, da). Jo da, det er greit på papiret (det vil si, ikke for alle). Men når det gjelder hoderegning, synes jeg ofte det er lettere å tenke fra venstre mot høyre. Ta for eksempel regnestykket 234 + 117. Istedenfor å begynne bakerst med tallene på enerplassene og regne ut at 7 + 4 blir elleve og så gå videre mot venstre, begynner jeg med tallene til venstre (de som i dette tilfellet står på hundrerplassene) og tenker at 2 + 1 blir 3, 3 + 1 blir 4, og 7 + 4 blir 11. Oj, det ble elleve, ja vel da må jeg huske å øke det forrige tallet (det på tierplassen) med én (svaret er jo ikke trehundre og førtielleve.)

Jeg kan også se for meg at jeg legger tallene ”oppå hverandre”. Som om jeg skulle ha klippet dem ut i papir. Dermed ser jeg hvilke tall som berører hverandre, og holder også lettere kontroll på plasseringen av dem. Prøv!

Regn denne i hodet fra venstre mot høyre:

665 + 313

Og denne ved å mentalt ”legge tallene oppå hverandre”:

814 + 972

Jeg tenker forøvrig ofte i bilder, ikke i numre når jeg driver og bearbeider tall. Det gjør jeg ved at jeg ser tallene for meg som bilder i hodet for å huske dem.

Så utnytter jeg 10-tallssystemet vårt til fulle. 10 er takknemlig å jobbe med. Skal du gange med 10, er det naturligvis bare å legge til en null (så fremt du forstår hvorfor du gjør nettopp dét, selvsagt). Og de fleste klarer å ha oversikt over enkle beregninger med tallene opp til 10. Men skal du regne med tall som er større begynner det gjerne å klusse seg til: Ikke fordi selve beregningen nødvendigvis er vanskeligere, men fordi store tall i seg selv er skremmende og får oss til å hikke litt. Løsning? Hvis du presenteres for tall som er ganget med 10, 100 eller noe med enda flere nuller: Glem nullen. Hakk regnestykket ned til overkommelig størrelse og se hvordan du vil løse det da, så kan du legge på de nullene du tok bort i etterkant.

For å kunne lage sine egne strategier og være fleksibel og kreativ med matematikken på denne måten, er det viktig at man har et godt grunnlag og er i stand til å tenke abstrakt. Dette grunnlaget, og hvordan du kan forberede barna på å gjøre analyser og forstå mer av matematikken, er noe av det jeg skriver om i blant annet boka Hvordan fatte matte. Men når dette grunnlaget er på plass, og vi er trygge på at vi har hoder som kan tenke selv, blir vi også i stand til å finne våre egne måter å løse problemer på - i matematikken som i livet ellers.

OBS: Hvis du har du noen mattetriks du kan tenke deg å dele med meg, eller hvis du har noen ting du selv gjerne ville ha repetert eller lært bedre, vil jeg gjerne høre fra deg!