Nysgjerrighet er en mental egenskap som er sentral for at vi skal finne nyttig informasjon. Manglende nysgjerrighet kan føre til at vi (for)blir uinformerte og uopplyste. For hvis det eneste vi kjenner til er det som tilfeldigvis måtte slumpe til å dette ned i fanget der vi sitter og måper i sofaen, er våre meninger, oppfatninger og læring prisgitt ytre omstendigheter istedenfor våre egne initiativ. Da lærer vi ikke nødvendigvis noe spesielt interessant eller hva som er riktig, og vi kan komme til å gjøre oss opp feil meninger, ta feil valg eller simpelthen bare aldri oppdage hvordan ting egentlig henger sammen.
Mens når du er nysgjerrig nok til å sjekke litt ekstra etter, vil det som oftest føre til at du får mer informasjon om saken det gjelder og kanskje til og med endrer oppfatning om den. Kanskje historien bak en hendelse er annerledes enn det ser ut som. Kanskje det er flere argumenter for motpartens side som du kan forstå og sympatisere med. Eller kanskje du rett og slett lærer noe nytt, nyttig eller morsomt.
Nysgjerrighet er også viktig i problemløsning: Vi stanger ofte fordi vi prøver å løse utfordringer med for få innfallsvinkler. Da må vi prøve andre metoder istedenfor å gjenta de samme, og da er det nyttig å være nysgjerrig nok til å finne ut hvilke andre muligheter som finnes der ute.
Om det går an å trene opp nysgjerrigheten sin i form av at man skal få mer lyst til å være nysgjerrig, vet jeg faktisk ikke. Det viktige er derimot kanskje ikke å ha selve nysgjerrighetsfølelsen, men å gjøre det som nysgjerrigheten fører til: Søke ny informasjon og sørge for å lære mer om verden rundt oss?
Om man ikke føler seg spesielt nysgjerrig i utgangspunktet, kan man nemlig bestemme seg for å likevel gjøre det nysgjerrige mennesker gjør: Spørre, lese, lete, se seg rundt, følge med på ting, undersøke, prøve. Kanskje selve nysgjerrigheten eventuelt kan komme etter hvert som et resultat av det?