Mange tror de blir mer effektive av å gjøre flere ting samtidig, men hjernen vår er ikke bygd for multitasking. Du er mest effektiv når du gjør én ting av gangen.
Det er liksom blitt et kvalitetstegn på effektive, dyktige mennesker at vi skal klare å holde mange baller i luften. Da høres vi produktive og handlingskraftige ut (selv om jeg mistenker at det i arbeidslivet kan være en unnskyldning for at vi skal akseptere et miljø med stadige avbrytelser og uorden). Men i mange situasjoner prøver vi å bakse med mer enn det som er mulig for oss. Resultatet blir svekket konsentrasjon, økt stress og dårligere prestasjoner.
Det er nemlig ikke slik at vi blir mer effektive av å gjøre mange ting på en gang: Jo flere ting vi prøver å ordne opp i samtidig, jo mer energi, hjernekrefter og tid bruker vi og desto mindre bra gjør vi hver enkelt ting. Fordi:
- Vi kan bare jobbe mentalt med en tanke av gangen. Forestill deg for eksempel at du skal både snakke i telefonen og lytte til hva som blir sagt på et radioprogram samtidig. Du klarer ikke å være like oppmerksom på begge delene, gjør du vel? Du kan kanskje raskt hoppe fra det ene til det andre, men du kan ikke både ha en samtale i telefonen og lytte til radioprogrammet samtidig.
- Når du prøver å gjøre to ting på en gang, må du holde på informasjon om begge tingene i arbeidsminnet. Nå har du mistet muligheten til å få fullt fokus på hver oppgave. Legg til en eller to ting til, og det begynner å bli ganske fullt der inne. Det skal heller ikke mye til å bli forstyrret slik at mye av informasjonen forsvinner og du må begynne på nytt.
- Dessuten bruker du unødvendig mye tid på å starte på nytt mellom hver veksling. Hvis du blir avbrutt, vil det ta deg cirka 15 minutter – et helt kvarter – å komme inn i det du drev med igjen før du ble avbrutt. Kollegaen som ”bare skal låne to minutter” tar altså ikke bare to, men hele sytten minutter av din tid og oppmerksomhet.
Selv store tenkere og kreative mennesker forteller ofte om hvordan de må gjemme seg bort for å få jobbet effektivt. Andrew Wiles for eksempel, han som løste Fermats teorem, måtte isolere seg for å kunne konsentrere seg og unngå distraksjoner. Hvis mannen som løste en av verdens største matematiske gåter ikke klarte å ha to tanker i hodet på en gang, er det naturlig at også vi vanlige folk sliter med det samme.
Multitasking kan fungere når du gjør noe som krever konsentrasjon samtidig med en (hovedsakelig) fysisk rutineoppgave du kan gjøre på «autopilot», for eksempel å lytte til en podcast mens du vasker opp. Da kan du legge mesteparten av fokuset ditt på én aktivitet mens du pusler med den andre i bakgrunnen, og du trenger ikke å stadig flytte et høyt fokusnivå fra én aktivitet til den andre.
Multitasking kan også være nyttig i kreative prosesser, for eksempel ved å veksle mellom ulike aktiviteter som hjelper deg å holde tankene friske. Dette kan også gi oppgaven vi fokuserer på en mikropause, noe som hjelper hjernen å sortere og jobbe med oppgaven i bakgrunnen.
Vi trenger absolutt mennesker som kan holde orden på mange ting av gangen. Vi trenger dem som prosjektledere på jobben, til å ta ansvar på ulykkessteder, til å ordne opp i kaos og til å sørge for at alle ungene i barnehagen kommer helskinnet gjennom dagen. Noen mennesker er også mer naturlig tilbøyelige til å skyfle flere mentale aktiviteter rundt på en gang. Men det er altså grenser for hvor mange oppgaver vi kan ha fokus på samtidig.
Multitasking:
- Et begrep som brukes om å utføre flere ulike oppgaver eller funksjoner samtidig eller skifte raskt mellom dem.
- I mangel av et passende ord på norsk, påpeker Språkrådet at «multitasking» og «multitasker» er godt innarbeidet hos de fleste.
- Hjernen er ikke designet for å multitaske, noe som kan føre til dårligere konsentrasjon, redusert hukommelse og økt stress, samt dårligere prestasjoner på oppgavene man forsøker seg på.