Unnamanøvre: Slik prøver elevene ofte å skjule at de ikke lærer så godt

Elever som sliter med læring liker forståelig nok ikke å bli satt i en situasjon hvor de må prøve å lære noe. Når de synes noe er vanskelig vil de derfor gjerne dekke over at de ikke får det til. Da kan de bruke mange ulike strategier. Som voksen er det fint å kjenne til disse strategiene, så du kan forstå hva som kanskje ligger bak.

Noen slike typiske strategier er:

• De unnskylder seg høflig. De kan si for eksempel ”ja, det så jeg, men jeg glemte å si det” , når læreren påpeker et riktig svar.
• De ser mer på læreren enn på de oppgavene vi jobber med for å finne ut hva de skal svare: De har ikke tillit til sine egne tanker, og prøver å ”lese” lærerens kroppsspråk for å se hvilket svar hun vil ha istedenfor å ha tillit til egen tankeprosess
• De ”pleaser” læreren: Eleven kan bli veldig oppmerksom på menneskene rundt seg og hva de har behov for, slik at de mister seg selv. Vi ser også at elevene mestrer det sosiale, og at det å være sosial blir viktigere enn læringen.
• Unnvikelser: Elevene øver ikke hjemme på det de får beskjed om av læreren. De tør ikke, rett og slett, for de er redde for å ikke mestre eller få det til, og det føles vondt. De kan da også unnskylde seg med at de gjør det dårlig fordi de ikke har øvd…
• De blir aggressive: Noen blir sinna, og noen hiver bøker ut av vinduet, for da er man kvitt dem. Krangler de med mamme og pappa får de fokus på temaet ”krangling”, og ikke matematikken.
• De prater: Noen kan finne på alt mulig annet å snakke om for å avlede oppmerksomheten fra temaet de skal lære om.
• De blir syke: De kan klage over vondt i magen, hodet og ellers at de er ”syke” for å slippe lekser og andre læresituasjoner. (NB: Merk at både magevondt og hodevondt kan være helt reelle plager, og en følge for eksempel av stress!).
• De blir sjarmører: Noen kan bli klovnete og tøysete og prøver å sjarmere seg ut av situasjoner.
• De resignerer: Eleven gir opp og sier eller tenker at ”det er ikke noen vits i å lære meg noe, det er bare å kaste bort tiden og pengene dine, for jeg lærer ikke noe likevel”.
• De disassosierer: Noen ”melder seg ut” mentalt så de voksne ikke når inn til dem. De svarer ikke, og er bare ikke ”med” i det hele tatt.. Slik disassoiasjon er ikke nødvendigvis et bevisst valg eller noe eleven gjør med vilje, men en psykolgosiek forsvarsmekanisme som slår inn. Elin har hatt denne veldig sterkt.

Så er det også elever som faktisk er litt redde for suksess: Tenk om de faktisk lærer noe… noen elever er redde for å bli flinkere enn læreren, og at det skal bli ubehagelig. Da kan det tenkes de legger inn feil for sikkerhets skyld.

Husk: Alt dette er overlevelsesstrategier for det hjelpeløse barnet som er i en situasjon som er skikkelig vond, og ikke noe barnet gjør for å være ”slem” eller vanskelig. Det er derimot opp til oss voksne å gjenkjenne at situasjonen er vond for barnet, og lære oss hvordan vi kan hjelpe barnet på beste mulige måte å mestre og lære.