Har du angst eller tendens til å overtenke, har du kanskje fått tips om å meditere eller prøve mindfulness – i det hele tatt slappe mer av.
Men det er vanskelig for oss med angst å hvile og å roe ned sinnet med å meditere. Vi overtenker fremdeles, bare nå med lukkede øyne.
Faktisk kan avslapningsøvelser gjøre oss mer engstelige, viser forskning. Det skjer fordi vi bekymrer oss for at vi blir enda mer sårbare for at noe vondt skal skje hvis vi slapper av. Som en form for beskyttelse holder vi oss dermed engstelige, istedenfor å klare å veksle mellom engstelsen og avslapning.
– Dette er et klassisk eksempel på hva som skjer når man bruker feil verktøy til feil tid, sier Kristine Tørå. Hun driver firmaet Angstportalen og er forfatter av boka Ikke ta deg sammen, hvor hun har spesielt fokus på viktigheten av å være trygg. – Å slappe av er noe av det absolutt vanskeligste vi gjør i angsten!
Tørå bruker en modell hun kaller Trygghetskoden, hvor rådene er delt opp etter fargene rødt, gult og grønt, som et trafikklys, og fungerer som en guide til hvilke verktøy vi kan bruke til hvilke tider.
Den røde akuttfasen er når angsten er veldig høy stort sett hele tiden, og er for mange den mest krevende delen. Fordi angsten i denne fasen skaper et voldsomt indre kaos (hjertebank, uro, tankekjør), er man også konstant utslitt og konstant redd. Å skulle tvinge seg til å «kjenne etter» eller fokusere innover vil ofte fungere som bensin på bålet.
– Når vi har rødt lys i trafikken, betyr det at vi skal stoppe opp. Slik er det også med angsten. Vi kan ikke utvikle oss på en god måte når vi føler oss utrygge. Hvis man i denne fasen tvinger frem stillhet eller mindfulness, som hører hjemme i gul eller grønn fase, vil det oppleves som en trussel og bare trigge enda mer angst og panikk, forklarer Tørå.
Løsningen for å skape trygghet i denne fasen, er istedenfor å vende fokuset utover. Ved å bruke sansene på ting utenfor seg selv, som ved å telle farger i rommet, lytte til lyder utenfor vinduet, eller kjenne på en gjenstand, får nervesystemet en liten pause fra den indre overvåkningen.
Det er ikke før vi kommer over i gul fase, som handler om bearbeiding av nysgjerrighet, eller grønn fase, som handler om eksponering og vedlikehold, at vi kan begynne å nærme oss en mer klassisk hvile og avspenning. Vi skal øve på samarbeid med kroppen i stedet for å kjempe imot.
Det motsatte av angst er ikke ro, men trygghet. Bare å forstå dette, er helende. Mange blir redde når verktøyene vi hører om, som meditasjon og pusteøvelser, ikke fungerer, men heller gjør angsten vår sterkere. Men det er ikke noe alvorlig galt med deg. Det er slik det er å ha høy angst, da vil alt av avslapning være truende.
– Jeg pleier å forklare det som en veldig naturlig, fysiologisk og viktig funksjon, sier Tørå. – Angstens jobb er å være en alarm som hjelper deg til å enten rømme eller kjempe når nervesystemet plukker opp en fare. Den alarmen vil ringe på samme måte som den ville gjort om et dyr jaktet på deg, uansett om du sitter hjemme i stua di eller er ute i naturen, og uansett om faren er reell eller ikke: Med å skru opp volumet for å få deg til å virkelig komme deg unna det som virker farlig.
Derfor er det vanskelig å slappe av. Hvis du blir jaktet på av et farlig dyr, er det dummeste du kan gjøre å sette deg ned for å meditere.
Hviletips for urolige hjerner
1. Respekter den røde fasen. Her skal vi ikke presse oss gjennom det som gir vondt. Innse at når kroppen er i alarmberedskap, skal vi ikke presse oss gjennom det som gjør vondt. Å lukke øynene og fokusere på pusten kan vente.
2. Samarbeid med bodygarden. Husk at angsten ikke er en feil ved deg: det er kroppens mest lojale bodyguard som har stått på høygir alt for lenge og mistet oversikten.Møt ubehaget med forståelse, og husk at det er helt normalt å føle seg usikker i slike tider.
3. Finn din egen trygghet. Hva gjør at akkurat du føler deg trygg nok? For mange betyr det aktiv hvile med ufarlige, repeterende bevegelser som strikking og puslespill (jeg bruker gjerne små byggesett som DETTE), gå en tur i stedet for å sitte i total stillhet. Jo høyere angsten er, desto «høyere» verktøy trenger vi, f.eks. spille høy musikk, trampe og hoppe.
4. Vend fokuset utover! I akuttfasen vil det ofte trigge enda mer angst hvis du prøver å lytte innover for å finne ro. Vend heller oppmerksomheten utover mot omgivelsene for å finne trygghet, tell farger i rommet eller lyder du hører for å forankre deg i tryggheten her og nå. Det er dette jeg kaller førstehjelp i Angstportalen.
Kilde: Kristine Tørå, Angstportalen.no
