Mange er fortvilet over at barna strever på skolen og opplever skolehverdagen som stressende. For tiden er det igjen også ekstra fokus på dårlige PISA-resultater. Noen er nysgjerrige på om hjemmeskole kan være en løsning for deres familie. Andre er bekymret, som bestemoren som ringte og var fortvilet fordi nå skulle sønnen og svigerdatteren ta barnebarnet ut av skolen og undervise hen hjemme.
Vi som samfunn må sørge for å gi barna gode oppvekstvilkår. Og det dreier seg om mer enn bare den tradisjonelle skolehverdagen. Selv om skolen er viktig, skjer også mye læring utenfor skolen, og det er mange læringsmuligheter i hverdagen – både innendørs og utendørs, noe jeg blant annet skriver om både i artikler og i mine bøker om læring. I Hvordan fatte matte, Hvordan fatte norsk og tipsboka Møkkalekser! har vi også med konkrete eksempler på hvordan vi kan bruke både hjemmet og naturen som kilder for læring.
En familie som riktignok ikke tok barna ut av skolen på full tid, men «bare» for et år, er Helene og Brendan Mulholland fra henholdsvis Hemsedal og Alaska, og deres to barn.
Helen reiste selv som nomade i ti år, og traff Brendan på turen. Allerede den gang visste paret at de ville ta med eventuelle fremtidige barn ut i verden. De ville vise barna at det finnes mange måter å leve på, og inspirere dem til å ta sine egne valg. (Helene lanserer forresten boka Du kan ikke leve sånn! om tiden hennes som nomade, og den kan du bestille HER hos Norli.
“Vi tok med oss et par skolebøker i matte og norsk, men mest av alt brukte vi opplevelser som læringsarenaer. Matte øvde vi på da vi var på lokale markeder og måtte regne valuta og veksle penger. Geografi var å tegne flagg og se på verdenskartet da vi planla hvor vi skulle videre. Engelsk fikk barna øvd på da de skravlet med taxisjåfører, bestilte mat og lekte med barn fra ulike land. Og da vi tilfeldigvis ble vitne til et scooter-uhell, fikk vi snakket om hvordan forsikring fungerer. Det aller fineste med denne måten å lære på, var at læringen skjedde så naturlig. Barna lærte om hvordan samfunnet fungerer bare gjennom situasjoner som dukket opp i hverdagslivet.Begrenset plass i kofferten gjorde at barna måtte bruke kreativiteten på nye måter. De bygde slott av kofferter og saronger, klipte opp store vannflasker for å lage sandleker, la kabal og fant opp sine egne brettspill. Men den kanskje viktigste lærdommen var takknemlighet. Barna fikk se med egne øyne at de færreste lever som i Norge. De fikk kjenne på gi-vekk-glede ved å donere bort tingene sine da vi skulle dra til et nytt sted, for lekebilen betyr så enormt mye mer for barnet til vaskehjelpen enn for oss.Det finnes utrolig mange familier i verden som lever utradisjonelt. Vi tilbrakte blant annet en måned på en “world schooling hub” i Vietnam sammen med 20 andre familier. Det ga barna venner fra ulike land og oss voksne et fint fellesskap. Media får ofte verden til å fremstå som et skummelt sted, og frykt smitter lett. Et av hovedmålene med dette annerledes-året var å så frø av nysgjerrighet og eventyrlyst i barna i stedet. Vi ville vise dem at verden er full av fine mennesker, at folk er folk uansett de kommer fra.Og ja, både store og små kjente på hjemlengsel til Hemsedal iblant. Men det ga oss en fin anledning til å snakke med barna om alt vi setter pris på og har å glede oss til hjemme.”