Mange elever sliter med ordklassene. Hvorfor skal de lære om dem? De skjønner heller ikke de rare ordene, som substantiv, verb, adjektiv, adverb, pronomen og en rekke til.
En måte å forklare betydningen av ordklasser på, er å bruke skoleklasser som eksempel: På skolen går de i ulike klasser. Hvorfor det? Hva har alle barn i femte klasse sånn omtrent til felles som gjør at vi putter dem i samme klasse?
Jo, det har noe med alder å gjøre, elevene som går i samme klasse er omtrent like i antall år de har levd.
På samme måte putter vi ord i klasser. Vi deler dem ikke opp etter alder, men etter andre grunner, hva vi bruker ordene til, altså funksjon.
En ordklasse er for eksempel «adjektiv». «Ad» betyr å legge til, og adjektiv er ord som beskriver egenskaper ved substantivene. For eksempel kan en leke være gammeldags, bær kan være sure, Lene kan være blid, og bøkene i biblioteket kan være interessante.
Hvis jeg skal beskrive noe til deg, for eksempel en blomst, må jeg bruke noen adjektiver slik at du også får noen bilder i hodet av hvordan denne blomsten er. Jeg kan beskrive fargen, formen, størrelsen, hvordan den dufter, hvor blomsten har plass – for eksempel i en vase som igjen har plass på bordet – og hvorfor den har verdi for meg, hva den kostet å kjøpe, eller at den har verdi for meg fordi jeg blir glad av å se på den. Vi bruker begreper hele tiden!
Dette kan du og barna øve på: Finn saker og ting rundt dere, og bruk ulike adjektiver og grunnleggende begreper for å beskrive tingene. Det er bare å sette i gang!
Vil du ha flere tips om hvordan du kan lære barna smarte ting, sjekk for eksempel bøkene Hvordan fatte lærevansker, Det kunne jeg jo før! og Hvordan fatte matte.