Jeg har alltid fått høre at jeg må være mer tålmodig. Det har vært et slit for meg, for jeg liker ikke å vente med ting, jeg vil ha ting unnagjort. Jeg må virkelig ta meg sammen for å holde roen hvis det er noe jeg må vente på (som det jo ofte er i livet). Jeg er heller ikke den verste jeg vet om. Hvorfor er vi så utålmodige?
Det er naturlig for oss mennesker å ville ha ting overstått! Vi ønsker avslutning på ting. Derfor er det ofte så irriterende å måtte vente. I blant vil vi kanskje bare ha det som virker som en spennende belønning der og da, men å være utålmodige handler ikke bare om et kortsynt ønske om belønning, men om å kunne krysse av mål fra listen sin og ikke ha målet hengende over seg. Og jo nærmere målet kommer, desto mer utålmodige blir vi, enten vi venter på en buss, på at en kake skal bli ferdig i ovnen, på resultatet av et valg eller en konkurranse eller på å endelig få den tannlegetimen overstått: Det er den siste tiden rett før vi er i mål, når vi forventer at ventetiden snart skal være over, at vi er mest utålmodige.
En annen grunn til at vi ønsker oss raske resultater kan være at vi overvurderer belønninger som ligger nærme i tid, og undervurderer dem som ligger lenger frem. Hva vil du helst ha: 100 kroner i dag eller 125 kroner om et halvt år? Renta er ikke så høy at du vil tjene inn de 25 kronene på et halvt år, så økonomisk sett, er det gunstigst å vente. Men det kan altså være en utfordring psykologisk sett. Vi er faktisk mer tilbøyelige til å ta valg som lar oss bli raskere ferdige med saken, selv om det betyr at vi må jobbe eller betale mer for å få avslutningen her og nå.
Samtidig er det jo noe i ordtaket ”den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves” – i hvert fall fra et psykologisk standpunkt. Selv om vi ofte ønsker oss umiddelbare resultater, kan det være lurt å lære seg såpass mye selvkontroll at vi klarer å utsette belønninger. Enten det er langsiktige mål som å gå ned i vekt, vente på de pengene eller mer kortsiktige som å bare la være å avbryte andre når de snakker. Eller om du skal ta eksamen: Forskning viser at hvis du er mer villig til å tenke langsiktig og har mer selvkontroll, er du mer tilbøyelig til å få bedre karakterer. En viktig ting vi kan lære oss selv og våre barn er derfor at vi faktisk har godt av å måtte jobbe for ting. Det føles godt når vi klarer å unngå å gi etter for impulsinnskytelsen, heller holder ut litt lenger og får et kanskje bedre resultat.
Hos noen kan selvfølgelig biologiske eller andre faktorer påvirke slik at de blir mer urolige. Frykt kan også overstyre vår vurderingsevne og bidra til at vi iblant tar raske, men uheldige valg. Men det er altså helt normalt å ønske seg avslutning og å kunne gå videre, det er mye frigjøring og fremdrift i det. Det hadde jo vært skrekkelig slitsomt om vi aldri ble ferdig med noe som helst, men bare ble gående og vente?