Synsproblemer førte til lesevansker

Av: Anne Lene Johnsen
/
Den: 3. mai 2023
/

Mange elever sliter med å lære å lese og å skrive. Dermed får de problemer også med
både rettskriving og å lære andre fag. En grunn til vanskene, kan være at øynene ikke
samarbeider som de skal. Stine er en av elevene som har opplevd dette.

Foreldrene til Stine forsto at hun hadde lærevansker i 2. klasse. De var bekymret for at
hun ikke hadde begynt å lese, men seg til ro med at barn utvikler seg forskjellig. Men
Stine kunne komme hjem fra skolen og være fortvilet fordi hun ikke opplevde noen form
for fremgang faglig. Hun slet med å lese og å gjøre seg forstått og når det kom til lekser
ble hun fort oppfarende og frustrert.

Foreldrene ba om en evaluering av datterens vansker. Det tok to år før det forelå noe
resultat av denne evalueringen, samtidig som lærevanskene ble gradvis verre. Stine selv
var fortvilet: hun opplevde at hun forsto lite av det som foregikk i klasserommet, hun ble
redd for å bli spurt spørsmål av læreren, hun slet med å huske enkle begreper som navn
og tall, hun kunne fremdeles ikke lese, og hun gruet seg til skolen.

Stine ble ferdig utredet av PP-tjenesten da hun gikk i femte klasse. På dette tidspunktet
kunne hun fremdeles ikke lese. PP-tjenesten kom likevel frem til at hun gjorde det for
godt på ferdighetsprøven (WISC) til å kunne ha diagnosen dysleksi. De mente at noe
oppfølging fra skolen ville være tilstrekkelig, og hun fikk ekstrahjelp i lesing og bruk av
PC. Men tilbudet tilfredsstilte ikke Stines behov, og ga henne ikke noe reelt
læringsutbytte.

Foreldrene oppsøkte nå spesialpedagog Elin Natås ved Senter for Bedre Læring som
forklarte om hvordan læringsprosessene er nært knyttet opp til sanseapparatet. Hun
anbefalte at Stines syn og hørsel ble testet på nytt, ikke med tanke på hvor godt Stine
kunne høre eller se, men hva hun kunne høre og se. Noe av forklaringen til Stines lese-
og skrivevansker kunne ligge her, fordi Stines øyne ikke samarbeidet som de burde. Et
”symptom” på disse vanskene var at Stine lå over leseboken og lente hodet på den ene
hånden mens hun øvde på å lese, og etter få minutter kunne hun bli veldig frustrert.
Dette er en naturlig reaksjon for barn med samsynsvansker. Det manglende samsynet
gjør at barna bruker mye tid og krefter på å tvinge øynene til å se samme punkt
samtidig, og at man bare klarer dette i noen få minutter før man blir sliten. En typisk
måte å håndtere dette på er at barna da lener seg på den ene hånden slik at de lukker det
ene øyet.

Stine ble utredet av optometrist Pål Kolsrud på Ski og av ham fikk hun nå en
spesiell type briller. Da Stine prøvde dem på, sa hun at bokstavene så større ut. Hun
lærte seg nå å lese i løpet av tre uker og leste flytende etter to måneder. I dag leser hun
lange aldersriktige bøker på både norsk og engelsk. Ved Senter for Bedre Læring fikk
Stine også hjelp til å rette opp andre, underliggende årsaker, blant annet var hun
overfølsom for høye lyder.

Den største jobben ble likevel gjort hos spesialpedagogen. Stine fikk en systematisk
gjennomgang av sentrale begreper som er viktige å være trygg på for å klare å
kategorisere informasjon og bygge kunnskap. Resultatet er at hun i dag har overvunnet
læringsvanskene sine og ikke bare fungerer godt i et fag som matematikk (et fag hun
tidligere grudde seg til), men at hun genuint liker faget. Hun må fremdeles jobbe med
ordlyder og rettskriving, men faglig er hun nå innenfor normalsjiktet. Hun gjør det godt på matteprøver, har gode resultater på gloseprøver, liker å lese, og har ingen problemer med å lese høyt i klassen og fremføre arbeidene sine. Hun liker skolearbeid, er glad i å gå på skolen, og foreldrene må sjelden minne henne på å gjøre leksene sine.

***Synsproblematikk ved lesing
Fra naturens side, er vi skapt for å se på avstand, ikke for å lese bokstaver i en bok.
En vanlig synsundersøkelse vil ikke nødvendigvis avdekke problemer som kan oppstå
ved lesing, for synsfunksjonelle vansker dukker opp ved statisk nærarbeidet som lesing.
Vær oppmerksom på om barna ikke holder hodet stille når de leser, bruker fingeren for
å finne linjeskift, eller lett blir slitne når de leser.
Les mer i Hvordan fatte norsk: Gjør det lett å skrive rett.

Del gjerne:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Det er mye som er gøy og lurt å lære om! Noe av det du leser her har stått på trykk i Dagbladet Magasinet, Allers, avisa Dagbladet, Helsemagasinet eller andre steder. Noe av det står bare her. Men alt er skrevet av meg. Alt er ting jeg liker og interesserer meg for og som jeg har lyst til å dele med deg, fordi du kanskje også kan ha glede av det. God lesning!

Copyright © 2024 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv