Den beste måten å lære på er den vi bruker minst

Dette er kanskje gammelt nytt for mange, men like fullt en fin påminner for de fleste studenter og andre som er i en prosess med å lære seg nye ting:

Vi lærer best når vi sprer læringen over lang tid og konsentrerer oss om litt av gangen.

Dette er en studieteknikk som kalles "distribuert praksis".

Er det åpenbart, sier du? Joda, men selv om vi egentlig vet det er lurt å lese litt hver dag, er det likevel lett å ende opp i foreningens "sluttspurtens venner", som vi kalte den da jeg selv studerte: De som brukte mesteparten av semesteret til andre ting enn å konsumere pensumbøkene, og heller tok et skikkelig jafs i ukene før eksamen. Ikke rart vi ble stressa når vi skulle til pers.

Det er selvsagt fristende å utsette noe så ubehagelig som å skulle tenke, lære og utfordre hjernen, men det lureste er altså å fortære den kunnskapsmengden i små biter over tid.

Kilde:

Dunlosky, J., Rawson, K.A., Marsh, E..J. et.al. (2013). Improving students’ learning with effective learning techniques: Promising directions from cognitive and educational psychology. Psychological Science in the Public Interest, 14(1): 4-58. doi:10.1177/1529100612453266