Vil du utrette noe? Ikke vent på å bli motivert!

Det skjer nemlig ikke noe før du begynner.

– Det er så stort fokus på at man må være motivert for alt mulig, sukket min venninne til meg her om dagen. – Mange snakker om å finne den riktige motivasjonen for å kunne gjøre noe, for eksempel skrive den boken man alltid har drømt om å skrive eller starte opp sin egen bedrift, fortsatte hun. – Man tror liksom at man må føle noe veldig spesielt, eller få et helt spesielt signal før man setter i gang. Men skal vi vente med å gjøre noe til vi er motiverte, kan vi ofte vente lenge, i alle fall jeg. 

Dette har hun jaggu meg rett i. At man må være motivert for å gjøre noe er en av de store løgnene vi forteller oss selv. Den er attpåtil skikkelig lite produktiv: Hvis man skal vente til man blir motivert, skjer det ofte ingenting! Jeg faller i alle fall stadig i denne fellen selv. Det er så deilig å sitte å tenke på alt jeg har lyst til å gjøre, men det blir jo ikke resultater av sånt. 

Hvorfor har noen av oss så vanskelig for å sette i gang, egentlig? Her er noen grunner:

Vi tror vi må ha full oversikt og kontroll på alt som skal skje videre før vi begynner og er redde for å ta sjansen om vi ikke har det. Men det er umulig å ha full oversikt over fremtiden. Alle reiser startet med ett skritt. Så ett til. Det er fint å ha en plan og et mål, men mye er vanskelig å forutse, så da håndterer vi ting underveis. For å tørre dét, må vi slippe litt av kontrollen fra start.

Vi tror det er ett, bestemt tidspunkt som passer bedre enn andre for å starte. Så venter vi til vi føler tiden er kommet. Men det kommer kanskje aldri.

Vi har for mye fokus på sluttresultatet. Vi grubler ofte mye om ting som: Kommer jeg til å klare dette? Blir det bra nok til slutt? Kommer jeg til å sløse bort mye tid hvis det ikke blir slik jeg håper? 

Vi er redde for hva andre måtte tro eller har stort behov for bekreftelse utenfra. Kanskje andre synes vi er dumme? Dristige? Vil le av oss? Frykten for å bli avvist kan hindre oss i å gjøre ting vi gjerne ville gjort. Det er lite produktivt, du. Er du sikker på at du trenger den bekreftelsen fra andre? Er det sikkert at andre vil bry seg så mye som du frykter? Kanskje ikke! Det er også umulig å få bekreftelse fra andre på alt vi vil drive med i livet, og vi vil være mye friere om vi klarer å gi slipp på det behovet og følge våre egne veier.

Vi tviler på om det er riktig av oss å gjøre dette eller om vi har kompetansen til det. Er dette faktisk noe jeg kan klare, som jeg er flink nok til? Kanskje vi sammenligner oss med andre som er mye flinkere. Selv føler jeg i blant at jeg omtrent må ha en doktorgrad i hvert av de temaene jeg skriver om.  Skulle jeg hatt dét, hadde det ikke blitt mye skriving! Du må derimot klare å stole på deg selv og være trygg på at du virkelig vil gjøre det du har satt deg fore, og at det også er mulig for deg å gjennomføre det. Du er kanskje mer klar enn du tror.

Hva er løsningen, da, spør jeg min venninne om? 

– Min erfaring er bare at man må begynne, sier hun. – Kanskje gjøre masse feil til å begynne og så kommer motivasjonen og overblikket etter hvert.

Ja. Det tror jeg sannelig hun også har rett i. Så hva venter du på?