Slik er det å ha klisterhjerne

I en episode av TV-serien Star Trek som jeg satt klistret (ordspill ikke meningen) til som barn, hadde en av rollefigurene en egenskap jeg ble voldsomt imponert over: Han kunne se en bokside i kun et lite glimt, noen sekunder, så husket han alt. Fotografisk hukommelse! I en scene lå han i en seng på sykestua - eller hva det nå heter på romskip – og leste en bok som sto på et stativ ved sengen. Stativet hadde en automatisk ark-snuer-innretning, og min helt bladde om arkene i boken via en klumpedings med en knapp på. Klikk – les – klikk – les – klikk –les – ferdig. Så praktisk! Så mye info inn på så kort tid!

Jeg var en aldri så lite smule misunnelig og trente på dette støtt og stadig, men fikk det ikke til. Jeg ble riktignok god på å lese raskt, detaljene bare sitter ikke så godt fast, og i en spørrekonkurranse ville jeg sikkert røket ut på spørsmålet om hva hovedpersonene i ”Brødrene Karamasov” heter. Og fotografisk hukommelse forekommer ikke bare i spæisa TV-serier fra 70-tallet: Det går mennesker med slike evner rundt midt i blant oss. Hva er det de har??

Det kan tenkes de har en variant av det som i medisinske termer kalles ”eidetisk hukommelse”. Eidetisk hukommelse kan være flere ting, men det de fleste av oss nok tenker på når vi linker det til fotografisk hukommelse, er evnen til å huske en opplevelse som et helhetsinntrykk som man senere kan hente frem og fortelle om detaljene ved. Denne evnen er riktignok ofte koblet til en tilsvarende manglende evne til å  vurdere inntrykk og informasjon i komplekse situasjoner mot hverandre og velge hva som er viktigst i de ulike situasjonene. Evnen er også ofte koblet til fenomenet synestesi: Når sanseinntrykk blandes sammen slik at for eksempel en farge ikke oppleves som en farge, men kanskje heller som en smak.

Vi kan gjerne misunne mennesker med fotografisk hukommelse fordi de husker så mange flere detaljer enn oss andre. Men i virkeligheten kan dette føles som et handikap for personer med slike evner, fordi de ikke er like godt i stand til å skille og sortere ut detaljer. Og hvem trenger vel egentlig å gå rundt og huske for eksempel hele IKEA-katalogen etter å ha bladd gjennom den en gang eller to?

Hvis du likevel har lyst til å prøve å trene deg opp til LITT bedre fotografisk hukommelse, har østens yogis følgende øvelse til deg:

Sørg for at du er i et rom hvor du ikke blir forstyrret, trekk for gardiner og skru av lys. Ligg på ryggen på gulvet eller en seng og lukk øynene. Fei unna alle tanker som måtte komme, og forestill deg at alt du kan se er mørk, myk fløyel. Se så for deg at det er en hvit firkant cirka 30 centimeter foran deg som danner en ramme mot den svarte bakgrunnen. Plasser en svart sirkel på størrelse med en tier i midten av den svarte bakgrunnen inne i denne rammen, og fokuser på denne sirkelen. Når du har konsentrert deg om dette bildet til du kan tydelig se alle tre elementer i det, så ”puss det ut” som det ikke skulle vært der.

Øvelse ferdig, klar for lesing. Bare pass på at du leser noe du har lyst til å huske. I tilfelle det skulle sitte for godt fast.