Lekser skaper trøbbel uansett hvem som styrer landet

Av: Anne Lene Johnsen
/
Den: 13. september 2021
/

Elever har strevd med lekser og læring gjennom flere generasjoner og regjeringer. Kanskje det ikke er leksene i seg selv som er problemet?

Haugevis av norske barn og voksne gruer seg til ettermiddagene når leksene skal gjøres.

«Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på lekser», sier barna.

«Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe barnet mitt med leksene», sier foreldrene. Leksesituasjonen fører til frustrasjon og bråk hver eneste dag, krever masse tid og krefter, og kranglingen går ut over forholdet mellom voksne og barn.

Så prøver de voksne å ordne opp.

«Vi vil ha leksefri skole!» roper den ene siden (godt støttet av elevene selv som synes det høres aldeles deilig ut å slippe lekser).

«Vi må ha lekser så ungene får øvd!» svarer den andre siden.

«Det er ikke foreldrene som skal sitte med lekser sammen med ungene!» sier en tredje gjeng.

«Det er skolens og lærerens ansvar å gi lekser som barna klarer!» er det også noen som sier.

Så diskuterer alle sammen om når og hvordan man skal gi lekser, hvor mye og til hvem. Og at den diskusjonen er ganske så høylydt, er ikke det granne rart. For mange av skolebarna våre synes leksesituasjonen er skikkelig møkk. De bruker altfor mange timer hver dag, får altfor mange nederlagsfølelser av å ikke få til leksene, og ender opp med både dårlig selvtillit og dårlige karakterer og med å synes at mamma og pappa er noen skikkelige monsterduster.

Samtidig er det en hel del foreldre og barn som ikke synes lekser er noe vanskelig i det hele tatt. Ungene kommer hjem fra skolen, gjør leksene uten spesielt mye innblanding fra foreldrene, og klarer seg helt fint. Og sett på maken: Mange barn synes det er moro å gjøre lekser, og gjør mer enn de får beskjed om. Fordi de har lyst.

Så kanskje det ikke er leksene i seg selv som er problemet?

Uansett hva vi gjør i livet, må vi ha lært noe i bunnen for å klare å utføre den oppgaven vi får. Hvis leksene blir et problem, er det fordi barna ikke har fått lære det de trenger for å gjøre leksene, og dette baller på seg over tid. Ingen liker å få oppgaver de ikke får til. De prøver og prøver, men får det bare ikke til, og til slutt er de så frustrerte at de hiver bøker og pennal og alt sammen ut av vinduet. Da er de kvitt dét problemet.

Som Elins elev Emma: Hun likte absolutt ikke skolen, hun slet med læring, og hun hadde fått spesialtilpassede lekser. Det vil si at hun ikke behøvde å gjøre de vanlige leksene som klassekameratene fikk, men fikk egne lekser som skulle være mer i tråd med hva hun burde klare å mestre. Spesialtilpasset læring er fint! Alle barn har krav på individuelt tilrettelagt undervisning. Men tilpassede lekser løste ikke det egentlige problemet: At det var noe i bunnen Emma ikke hadde på plass. Emma lærte av Elin det hun trengte for å klare å gjøre leksene alene. Nå gjør Emma både de tilpassede leksene og leksene alle de andre får. Hun gjør altså dobbelt opp, helt frivillig. For nå får hun det til, og da synes hun det er gøy. Hun bruker dessuten nå mye kortere tid enn før, og foreldrene trenger nesten ikke hjelpe henne.

I en stripe fra tegneserien "Tommy og Tiger´n" finner kameratene et skadet ekorn. Tommy tar det med hjem til mamma. Når Tiger´n spør om Tommy tror mamma kan hjelpe, svarer Tommy selvsagt ja, for "man får ikke bli mamma om man ikke kan løse alt mulig". Men foreldre vet ikke nødvendigvis hvordan de skal hjelpe barna sine med skolearbeidet. Men akkurat som at vi ikke kan forlange at barna selv skal finne ut av ting de ikke har forutsetninger for å klare, kan vi ikke forlange at de voksne skal kunne forklare eller lære bort ting de ikke kan.

Vi hører også ofte at både voksne og barn klager over dårlige lærere. Men lærerne kommer også ofte til kort, blant annet fordi de har mange barn de skal hjelpe, og fordi de heller ikke er opplært i hvordan de skal løse alt mulig. Lærerne blir også frustrerte når de ikke kommer i mål eller klarer å hjelpe elevene, når de føler de ikke får gjort jobben sin slik de ønsker.

Elin har snakket med elever, foreldre og lærere hver dag gjennom snart 30 år som spesialpedagog, og det er de samme utfordringene som går igjen: Mange barn og ungdommer har ikke lært det de trenger for å få løst lekseoppgavene sine. Hun gir de samme rådene til nesten alle sammen. Vi har nå samlet 101 slike enkle, men effektive grep i boka Møkkalekser!. Disse tipsene kan komme mange slitne foreldre og lærere til nytte, og kan gjøre at leksene oppleves som litt mindre stressende. Målet er at ungene skal få til leksene, mestre og oppleve at det er moro å lære. Og når de etter hvert klarer å løse lekseoppgavene alene, blir de enda mer stolte og motiverte. Den onde sirkelen brytes, og lekser er ikke lenger noe møkk. 

Del gjerne:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Å, så mye som er gøy og lurt å lære om! Noe av det du leser her har stått på trykk i Dagbladet Magasinet, Allers, avisa Dagbladet, Helsemagasinet eller andre steder. Noe av det står bare her. Men alt er skrevet av meg. Alt er ting jeg liker og interesserer meg for og som jeg har lyst til å dele med deg, fordi du kanskje også kan ha glede av det. God lesning!

Copyright © 2021 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv