Ble ikke livet slik du hadde håpet? Det er det lov å sørge over selv om du egentlig har det bra, sånn ellers.
På veggen har jeg en plansje med to tegninger. Den ene er en firkant med en graf inni. Grafen er en strek som stiger oppover fra venstre mot høyre i en rett, fin linje uten en eneste knekk på, en rak vei fra start til mål. Over tegningen står teksten «Slik jeg planla livet». Den andre tegningen er den samme firkanten, men i denne er den rettlinjede, strake grafen byttet ut med en krusedull som ligner mest på et garnnøste katta har lekt med. Over denne tegningen står det «Slik livet ble».
For slik er jo livet: Det er humper og bumper i veien, det skjer ting vi overhodet ikke kunne forutse, vi opplever både fine ting og triste ting, og noen ganger kan det hele virke umulig å få nøstet opp i på en fin måte. I alle fall klarer vi det ikke uten at garnet er blitt skikkelig krøllete og kanskje også har røket noen steder så vi har måttet knyte det sammen igjen eller skifte til en ny tråd.
Vi er mange som sørger over at livet ikke ble slik vi håpet på eller drømte om. Samtidig får vi kanskje høre at vi har da så mye å være takknemlige for, for vi har jo fått andre ting, og andre har det verre enn oss. Men det er helt lov å både være glade for alt vi har som er bra i livet samtidig som vi sørger over det vi har mistet.
Jeg har nettopp vært på foredrag med psykolog Janette Røseth, som snakker nettopp om slik livssorg. Hun sier at livssorg kan være både drypp som kommer til oss i blant, den kan komme som en bølge i en periode, eller være en kontinuerlig sorg som vi har med oss over lengre tid. Og det er helt i orden. Vi trenger ikke skamme oss over at vi kan føle oss påvirket av sorg, selv om vi også har mye annet bra i livet. Det er heller ingen utløpsdato på sorg. Hvis minnene om noe som skjedde fremdeles berører deg på en eller annen måte, så er de der nå, ikke bare for «lenge siden». Jeg sørger fremdeles over min pappa som døde da jeg var fire, min mamma som døde da jeg var førti, han jeg for tyve år siden trodde jeg skulle gifte meg med, men som dumpet meg og tabbene jeg gjorde som kostet meg drømmejobben.
En annen ting som ofte skjer, og som jeg ikke visste da jeg planla grafen min, er at når vi opplever triste ting, så forsvinner det også mennesker ut av livet. Jeg har mistet venninner fordi forhold tok slutt, mistet en kjæreste da jeg sto i en stor krise på jobb, og har blitt forlatt av både venninner og kamerater mens jeg lepjet etter luft i mine største livskriser. Folk jeg stolte på skulle være der for meg, men som takket for seg. Jeg har lenge trodd det var meg det var noe galt med, men nå har jeg lært at dette skjer mange. Det kan være vanskelig å omgås noen som har det vondt, kanskje de ikke vet hvordan de skal forholde seg til kriser, kanskje vi blir mer krevende å ha med å gjøre når det er kaos rundt oss. Og da må vi ta med tapet av venner og kjente på toppen av den andre sorgen vi står i.
Da jeg var liten, visste jeg ikke at det var vanlig at livet var en slik krusedull. Tenk om noen hadde fortalt meg det da, at det var helt fint å planlegge med en rett og fin linje, men at det kom til å komme krøller og uforutsette hendelser og bli mye å finne ut av. Og at det er helt vanlig, og at det er slik for de aller fleste av oss.
Det er selvsagt best om vi klarer å få bearbeidet triste ting slik at de ikke hindrer oss i å ha et godt liv. Men det er også lov å fremdeles sørge over det som glapp, selv om vi også er takknemlige for alt annet vi har. Det er ved å akseptere krøllene i livet og våge å føle de følelsene som følger med dem, at vi får bearbeidet det hele og kan få tilbake gleden.
LIVSSORG:
- Sorgen som oppstår når livet går andre veier enn du hadde tenkt, som samlivsbrudd, barnløshet, sykdom, tap av evner og muligheter, mennesker som forlater deg.
- Tips til lesestoff om temaet er bøkene Livssorg – når livet ikke ble slik du hadde tenkt av Janette Røseth og Emmeline Werner, og Livssorg i familien – hvordan håndtere hverdagen når barna våre rammes av Janette Røseth.