Evdlgi ehmmlegi etskt

Jeg har fått en ny dille. Det vil si, den er ikke så ny, bare en gjenoppdaget barndomsaktivitet. Kodeløsning! Da jeg var liten drømte jeg nemlig om å bli en sånn som oppdaget skjulte budskap og knekte vanskelige koder og avslørte planene til skumle menn (ja, for det er bestandig menn) - og ellers løste den slags gåtefulle mysterier på oppdrag for romvesener, regjeringer og alle andre som kunne tenkes å ville sette meg i sving. Og med dette skulle jeg naturligvis redde verden fra katastrofe og ondsinnete makter gang etter gang. Flott, ikke sant? Her om dagen tok jeg opp denne hobbyen igjen. Med kodeknekking, altså. Eller som det heter på fagspråket: Kryptografi.

Kryptografi er læren om kryptogrammer. Kryptogrammer er tekst og meldinger som er endret og vridd på og skjult ved hjelp av en kode. Mennesker som driver med dette er kryptologer, kunsten å knekke en kode heter kryptoanalyse, og folk som utfører den slags analyser kalles kryptoanalytikere. Kodeknekkere, altså. 

En kjent og berømt krypteringskode er Cæsars kode. Den går ut på at den opprinnelige teksten er byttet ut med bokstaven som er tre plasser bak i alfabetet. Det vil si at en A blir til en D, H blir byttet ut med K osv. Dette er ordet ”avis” skrevet med Cæsarkode: ”Dylv”. Slike utbyttingskoder kan lages på flere måter, og Julius Cæsar anses altså for å være opphavsmannen til denne teknikken etter å ha brukt den for å kommunisere hemmelig med hærstyrkene sine. En annen kjent kodeteknikk er Atbash-koden. Her blir den første bokstaven i alfabetet byttet ut med den siste, den andre bokstaven blir byttet ut med den nestsiste osv. ”Åhuk” er ordet ”avis” skrevet med Atbash brukt på det norske alfabetet. I andre teknikker blir tekst erstattet med symboler, satt inn i tabeller hvor det eneste vi får oppgitt er koordinatene til tabellene, meldinger blandes inn i annen tekst, deles opp i grupper og mye mer. 

Mennesker har ønsket å skjule budskapene sine for andre siden vi begynte å skrive tekster. Historisk kan vi spore kryptografi tilbake til Egypt, cirka 1900 før Kristus, hvor det ble oppdaget at en skriver i sin kommunikasjon brukte tegn som ikke var standard for andre. Statshemmeligheter, bøker, religiøse tekster og kjærlighetsbrev er siden blitt kodet – og kan du egentlig alltid være helt sikker på at det du leser i en tilfeldig, uskyldig, liten lørdagsunderholdningsspalte i en vanlig, kjent norsk avis egentlig er hva det utgir seg for? Selve kodingen som brukes i ulike tilfeller behøver ikke nødvendigvis være så avansert, men å knekke mønsteret kan likevel være mer enn nok kronglete. Den 14. juli 1897 sendte Edward Elgar et brev til sin venninne Dora Penny. Hele brevet var skrevet i kode, og verken Dora eller andre har noengang klart å tyde brevet. Et annet eksempel: I 1969 mottok politiet i California flere krypterte brev fra en seriemorder som kalte seg selv ”the Zodiac killer” – tre av brevene er enda ikke blitt tydet, og morderen ble aldri funnet.  

Det er altså fremdeles uoppklarte kryptogrammer i verden for den som måtte kjede seg en lørdagskveld. Du kan jo selv begynne med å knekke overskriften i denne spalten som oppvarming før du kaster deg over flere?

PS: Det står ikke så mye i kode i min nye bok Det kunne jeg jo før!, men jeg håper likevel at MAAAANGE forhåndsbestiller den fra Norli! Det gjør du her:

Ja takk, Norli, send meg "Det kunne jeg jo før!" i august"

(Det står derimot litt om det er slik at en kode knakk, eller om den knekte, og litt annen norsk rettskriving og grammatikk som er lurt å kunne!)

(Overskriften er "VELDIG HEMMELIG TEKST". Koden er slik: Bytt om på to og to bokstaver, for eksempel blir LETE til ELET, og så videre.)