This content is protected against AI scraping.
Hva er forskjellen på disse, i grunnen, hva er forvirrende med “tall” og hvordan kan vi ta oss den frihet å si at “siffer” betyr “plass”?
.
I boka Hvordan fatte matte viser vi hvordan vi forklarer betydningen av tall og tallenes plassering. Noen lærere har påpekt hvordan vi bruker begrepene “tall”, “tallsymboler” og “siffer” og mener det er feil forklart. Så la oss forklare og presisere litt hvorfor vi jobber med barna på den måten vi gjør for å lære dem om tall, sifre og plassverdien:
Barna blander sammen siffer, tall og antall. De lærer at 5 er ett tall, at 49 er ett tall og at 457 er et tall osv. Derfor forteller vi dem om historien til ordet siffer, som egentlig betød “plass”:
.
Siffer (fra indisk sunya til arabisk sifr til latin cifra til tysk ziffer) betyr i utgangspunktet «tom, null» eller tom, øde» plass. Det er usikkert når siffer gikk over til å bety tall. Sifrene, altså tallsymbolene, vi har er 0 – 1 – 2 – 3 – 4 – 5- 6 – 7 – 8 – 9. 5 er for eksempel et ensifret tall. (Solvang, 2002).
.
Da starter de med å forestille seg at ordet siffer betyr tom plass, og at vi da kan tenke oss at vi har et tall som trenger flere enn en plass, og at vi kan skrive tall inn i de forskjellige tomme plassene. Videre forklarer vi at det er plassen og hvordan tallsymbolet som brukes sammen med tallenes plassering som bestemmer tallets verdi.
.
I dag bruker vi ordet siffer om tallsymbolene fra 0 til 9. Når vi da teller til 10, trenger vi to av disse sifrene og to plasser. Når vi teller til 236 trenger vi tre av disse sifrene og tre plasser, når vi teller til 4759 trenger vi fire av sifrene og fire plasser osv. På den måten får vi ryddet i begrepsforvirringen hos barna.
.
Vi bruker ordene tallsymbol og symboler for antall og forklarer grundig at antall finner vi ved å telle. Da må vi ofte bruke flere tallsymboler/siffer og flere plasser for å skrive antallet vi kommer fram til. Når vi er sikre på at de har forstått dette, bruker vi også ordet tall.
.
Målet for å forklare på denne måten, er at barna skal forstå. Når man har forstått, er man friere til å tenke, og kan dermed lettere tilegne seg enda mer matematisk forståelse.
Kilde:
Ragnar Solvang: Matematisk etymologi med historiske kommentarer, Cappelen Damm, 2002.