Har du noen gang brukt for mye penger på øyeblikkskjøp eller ergret deg over dårlig viljestyrke etter en tur i butikken? Her er tre triks som kan hjelpe deg å stoppe innfallsshoppingen.
(Les også: Hvorfor bruker vi penger når vi egentlig ikke har råd)
Som vanlig har jeg brukt mye mer penger i jula enn jeg hadde tenkt, på fristelser jeg faller for i øyeblikket. Jeg sitter igjen med økonomisk bakrus, en haug ting jeg ikke trenger, og befaler meg selv på tro og ære at neste jul skal jeg være mye flinkere. Denne impulspengebruken oppstår ikke bare i jula, forresten, men hele året. Siden jeg liker å holde ting jeg lover, måtte jeg ut og lete etter noen gode råd. Jeg fant flere, og de virker i både nettbutikker og fysiske:
Øk smerten
Det er psykologisk vondt å skille seg av med penger. Studier viser for eksempel at når vi ser produkter med høye priser, trigger det områder i hjernen som er koblet til smertehåndtering.
Dette vet selvfølgelig de som selger ting til oss, og over hele verden har selgere som mål å gjøre betaling så enkelt og raskt som mulig. Vi fyller ikke lenger inn betalingsblanketter og poster i konvolutt til banken eller teller opp mynter i kassa på butikken. Istedenfor drar vi kort, bruker Vipps eller tapper med telefonen, og trenger ofte ikke lenger engang å taste PIN-kode. Slik blir det minst mulig smertefullt for oss som handler.
Et tips for å unngå å bruke mer penger enn du egentlig ønsker og trenger, er derfor å ta tilbake denne smerten! Det kan vi gjøre ved å for eksempel bruke kontanter til å betale med. Vi nøler ofte mer hvis vi må skille oss av med fysiske penger. Et annet grep er å ikke bruke telefonen, men bare bankkort, og å legge kortet et sted så du må anstrenge deg mer for å hente det fram. Når du handler på nett, oppbevar kortet i et annet rom og tving deg selv til å ta det frem hver gang.
Skriv ned
Før en logg over hva du bruker penger på enten i en app eller en notisbok. Det beste er å skrive ned før du handler. Det kan være det som skal til for at impulsen slokner og du besinner deg og ikke handler likevel. Om det er upraktisk å skrive ned i forkant, gjør det rett etterpå, før du går ut av butikken. Sjekk loggen din jevnlig. Det vil minne deg på hva du bruker penger på, og hvor mye. Men det viktigste er selve nedskrivingen.
Påvirk hjernens beslutningsvaner
To måter jeg selv synes er veldig effektive, består i å utnytte hvordan hjernen jobber med beslutninger:
Spørringsteori handler om at vi ubevisst samler argumenter for det vi ser i den den rekkefølgen vi ser det. Når vi ser noe i en butikk, vil hjernen ubevisst samle argumenter for hvorfor vi bør handle dette. Slik overtaler vi oss selv. Denne mekanismen kan vi snu, ved å tenke bevisst på hva som skjer om vi ikke handler dette. Hva skjer da? Finner vi et godt argument for å ikke kjøpe?
Den andre er å lage venteliste: Når det er noe du har lyst på, skriv det på en «handle senere-liste». Du nekter deg selv altså ikke å handle, du bare utsetter selve kjøpstidspunktet, og det å i seg selv skrive lista kan gi noe av den samme gleden som å faktisk kjøpe tingen.
Begge disse teknikkene kan hjelpe til å utsette impulsen slik at vi ikke lenger er interessert i det vi falt for i øyeblikket. Skulle vi fremdeles tenke på å sakene om en stund, blir kanskje selve innkjøpet mer kronglete, og dermed mer kjedelig enn et spennende impulskjøp.
***
Impuls- vs. tvangskjøp:
Impulskjøp: En plutselig og kraftig trang til å kjøpe. Humør og personlighetstrekk påvirker tilbøyeligheten, men de fleste av oss handler på impuls fra tid til annen.
Tvangskjøp: En psykologisk lidelse med en ukontrollerbar trang til å kjøpe, utløst ofte av negative følelser. Rundt 5-6% utvikler tvangskjøpslidelse.