Det er lett å gi ut råd i hytt og vær, men det er ikke alltid så gøy å få dem. Dette kan du si istedenfor.
Naboen din har mistet jobben, og lurer på hvordan hun skal klare seg. Din noe lubne onkel puster og peser og klager over dårlig form, og siste legesjekk indikerte at han burde passe litt mer på hjertet sitt. Venninnen din og mannen sliter i forholdet sitt, og hun deler frustrasjonen sin med deg.
Og du vet naturligvis råd. Om alt. At naboen din burde rette opp visse ting på CV-en, at onkel bør legge om kostholdet og starte å gå tur hver morgen og at venninnen din egentlig burde gå fra den gjøken hun har giftet seg med. Du har tross alt visst siden før bryllupet at det ikke kom til å gå.
Men hører de på deg? Nei, det er slett ikke sikkert. De blir kanskje til og med litt fornærmet.
For ingen liker en bedreviter. Vi liker derimot å føle vi bestemmer over oss selv og at vi har kontroll over blant annet når (eller om) vi skal endre på noe i livene våre. Vi liker derfor dårlig å få råd vi ikke har bedt om. Vi liker ofte ikke engang å få råd vi ber om. Vi liker heller ikke forandringer så godt, vi mennesker, i hvert fall ikke når vi ikke selv ønsker dem. Den britiske litteraturkritikeren John Churton Collins har sagt at «å dra nytte av gode råd krever større visdom enn å gi dem».
Så, selv om vi ikke ser på oss selv som bedrevitere, kan det fort tenkes andre gjør det hvis vi stadig bretter ut om hvordan vi synes de skal innrette livene sine. Det kan høres ut som at vi mener vi vet best og at vårt syn er det mest riktige. Dermed kan hjelpen vi prøver å gi oppfattes som kritikk, som at den andre gjør noe feil eller ikke er bra nok.
Og denne svir kanskje litt, men kanskje din venn ikke ser på deg som en kompetent nok rådgiver innen den aktuelle saken du prøver å veilede om?
Vi skal naturligvis støtte hverandre i livet, og det føles godt å kunne hjelpe. Men det er ikke sikkert vi egentlig blir bedt om råd når noen deler noe traurig med oss. Ofte vil de bare at du skal være der og lytte.
Istedenfor å presentere dine geniale løsninger, kan du derfor heller støtte din nabo, onkel eller venninne ved å hjelpe dem til å finne fram til løsninger selv. Spør om hvordan de føler rundt situasjonen de er i, hva de tenker om den, og minn dem om at de er flinke, oppegående folk som klarer å ordne opp.
Det kan også være lurt for relasjonen til din nabo, onkel eller venninne å finne ut når det passer å gi råd. Hvis du virkelig brenner inne med en super løsning og har lyst til å dele den, kan du spørre for eksempel “ønsker du å høre noen av mine ideer rundt dette, eller passer ikke det nå?”
Dessuten: Istedenfor å avlevere synspunkter og løsninger fra ditt eget bryst kan du være litt markedsorientert og heller spørre: “Hva kan jeg bidra med for å hjelpe deg?”
Husk også at selv om noen ber om råd, er det ikke sikkert de har tenkt å bruke det. Kanskje de bare var ute etter ulike synspunkter for å bekrefte eller avkrefte noe de allerede hadde bestemt seg for ville bare ha litt hjelp til å se ting klarere. Så vi bør lære oss å ikke ta det personlig om den andre ikke blir like begeistret over vår visdom som vi er selv. Det er tross alt uansett opp til mottakeren om hun ønsker å følge rådene våre eller ikke.
Dropp rådene, spør isteden for eksempel om noe slikt:
- Hva uroer deg med denne situasjonen du er i? For eksempel: Hva er du mest bekymret for vedrørende å være uten jobb?
- Er dette noe du må løse umiddelbart?
- Hva har du forsøkt til nå eller tenkt på å prøve?
- Hva er det beste du kan gjøre i dag for å bedre situasjonen?
- Hvordan har du håndtert lignende situasjoner før?
- Hva har fungert for deg tidligere?
- Hva skulle du ønske skjedde nå?
- Hvor kan du finne mer informasjon om dette som kan hjelpe deg?
- Hva trenger du for å komme videre?
(Denne teksten ble opprinnelig skrevet til min spalte i Allers.)