Du trenger ikke drikke deg sanseløst full for å ha et alkoholproblem.
Takker du som regel ja til vin til maten? Tar deg oftere og oftere et glass alene? Eller avlyser du andre aktiviteter til fordel for situasjoner hvor du kan nyte alkohol? Det er godt mulig du har et usunt behov for alkohol selv om du ikke ser på deg selv som en typisk dranker.
Kjenner du deg igjen noen av disse punktene, bør det lyse en alarmlampe:
- Du bruker alkohol for å roe deg ned og takle stressende situasjoner. Kanskje du attpåtil tenker du ikke klarer å sove eller slappe av uten alkohol. Men selv om det kan føles beroligende på kort sikt å slappe av med en øl eller et glass vin, kan det være en dårlig løsning på lang sikt som fører deg inn i en dårlig spiral hvor du i tillegg til stresset får et alkoholproblem på toppen. Prøv heller å finne andre måter å håndtere stresset på.
- Du unnskylder eller forklarer deg ofte når du drikker alkohol. Som at det er jo helg, du har vært flink til noe, du har hatt en slitsom periode, du har noe å feire, og det er jo bare et par glass.. Du er i det hele tatt flink til å finne argumenter for å rettferdiggjøre drikkingen.
- Du drikker mer enn dem rundt deg, eller velger å omgås andre som også liker å drikke like mye som deg. Hvis dem du sammenligner deg med også drikker mye, er det lett å lure deg selv til å tenke at du har et normalt forbruk. Jeg har for eksempel hørt tørrlagte alkoholikere si at “nei, jeg drakk ikke mer enn vennene mine, det var helt normalt med et par flasker vin om dagen”.
- Du klarer ikke helt å begrense deg når du drikker. Du blir alltid litt mer beruset enn du tenkte, og klarer ikke å stoppe i tide.
- Du setter kvoter for deg selv for hvor mye du kan drikke. At du i det hele tatt tenker at du ha en slik kvote, kan i seg selv være et tegn på at du drikker for mye. Hvis du i tillegg strever med å holde deg til kvotene, skal du virkelig være på vakt.
- Du oppsøker og foretrekker situasjoner med alkohol. Alkohol blir sentralt i ditt sosiale liv, du er den som oppfordrer til en ekstra runde og du velger sosiale settinger med alkohol fremfor dem uten, for eksempel heller kunstutstilling med vinservering enn en tur på museum.
- Du bytter stadig butikk eller hvilket pol du handler på så ingen skal legge merke til at du egentlig kjøper litt mer enn du burde.
- Andre kommenterer drikkingen din og er bekymret for deg.
- Du begynner å lyve om hvor mye eller når du har drukket. “JJa, det ble litt vin i helga.” Men du nevner ikke at det ble litt vin på mandagen, også. Det er tross alt mer sosialt akseptabelt å dele en flaske vin med seg selv på en lørdag enn på en mandag.
- Du drikker alene, før du går i selskap eller når du får anledning – bare for sikkerhets skyld.
- Du må passe på å ha nok alkohol i hus. Tenk om du skulle gå tom? Det kan du ikke risikere.
- Du merker at du blir sløvere og mer glemsk.
- Du må ha større doser for å oppnå samme berusende effekt.
- Du tar flere sjanser, blir mindre ansvarlig, eller opplever fler og fler negative konsekvenser. Kanskje drikkingen din gjør at du dropper avtaler eller trening fordi du ikke er i form, fører til uhell, eller kanskje attpåtil at du forårsaker større ulykker eller skader også på andre.
- Du leser dette. Om du stiller deg selv spørsmålet om du drikker for mye, er det stor sjanse for at du gjør det. Eller kanskje du vet det, men ikke vil innse det?
Trendene viser også at vi drikker mer når vi blir eldre, men vær på vakt:
– Hjernen blir mer mottakelig for alkoholens beroligende effekt fra vi er rundt 65 år gamle, sier George Koob som er direktør ved NIAAA, et amerikansk institutt som forsker på alkohol og alkoholisme.
– Så hvis du allerede er litt ustø i trappa, blir det ekstra farlig å være deg om du også tar en ekstra dram.
Haker du av noen av punktene overfor, bør du absolutt ta det som et varsko og gjøre noe med det. Jo tidligere du klarer å snu et usunt drikkemønster, desto lettere er det.
Test deg selv:
Det finnes mange selvtester du kan ta for å få et bedre bilde av ditt eget drikkemønster. Ingen av dem erstatter naturligvis vurderinger fra lege og andre fagfolk, men de kan gi gode pekepinner. Se for eksempel
- Nettdoktoren: www.nettdoktor.no/testdegselv/alkoholdrikker.php
- Anonyme Alkoholikeres 12 spørsmål: Se www.anonymealkoholikere.no
- Trasopp-klinikkens selvtest: www.trasoppklinikken.no/drikkerjegformye
WHO sin test AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) som er et screeningverktøy for å identifisere problemfylt bruk av alkohol siste 12 måneder: rop.no/kartleggingsverktoey/audit/AUDIT
Her kan du få hjelp:
- Fastlegen: Start gjerne med en prat hos fastlegen som kan veilede deg videre.
- Rustelefonen: Vil du snakke helt anonymt med noen om rus- eller alkoholproblemer, ring rustelefonen på 08 588
- Selvhjelpsgrupper: Det finnes mange selvhjelpsgrupper rundt i landet. Se for eksempel http://www.anonymealkoholikere.no
- Private klinikker: Se for eksempel http://www.alfabehandling.no/ eller http://www.trasoppklinikken.no/
- Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan): Har du en kollega som drikker for mye? Se akan.no.
(Denne saken har vært publisert i Allers.)