This content is protected against AI scraping.
(og for å ta bedre beslutninger).
.
«Kunnskap er en motgift mot frykt» sier den tyske psykologen Gerd Gigerenzer. Han har studert blant annet hvordan vi bruker kognitive prosesser når vi tar beslutninger.
.
Angst og frykt kan være lammende, og står vi overfor noe skummelt, kan det være fristende å benekte det hele. Men det kan være det motsatte som er best medisin: Å sette seg mer inn i situasjonen.
.
Det er meningen at vi mennesker skal være redde for en del ting så vi unngår å oppsøke farer. Vi trenger simpelthen en dose frykt i mange situasjoner for å hjelpe oss å holde oss i live. 15 prosent av oss utvikler i tillegg en spesifikk fobi en eller annen gang gjennom livet, sier psykologer. Altså en mye sterkere frykt for noe enn situasjonen skulle tilsi, men som gjør at vi ønsker å unngå det vi har fobi mot. For eksempel kan det være lurt å være på vakt overfor faren ved å utsette seg for giftige slanger, mens ophidiofobi er en irrasjonell og overdreven frykt for alt som har med slanger å gjøre.
.
Det er altså menneskelig å være redd. Ofte vil vi lukke øynene for det skumle eller stikke av. Men det er en dårlig strategi å håpe på at man skal unngå problemer. Livet kommer alltid til å kaste trøbbel mot oss på en eller annen måte, så det er bedre å lære å håndtere frykten enn å gjemme seg. Én måte å gjøre det på er ved å tilegne oss mer kunnskap om situasjonen. Når sjekker ut fakta i en sak, eller undersøker ting litt mer, vil det kunne hjelpe på angsten og få oss til å føle oss bedre.
.
Dette er blant annet fordi:
- Vi får bedre oversikt over situasjonen. Da vet vi hva vi har å forholde oss til og kan slutte å la tankene løpe løpsk (som de lett kan gjøre). Det er bedre å vite, enn å lure. Alle som har ventet på et prøvesvar fra legen eller annen skummel beskjed, vet dét.
- Når vi vet hva situasjonen består av, er det også lettere å finne løsninger for å håndtere det hele. Følelsen av at vi kan gjøre noe med saken hjelper i seg selv. Vi føler oss bedre når vi selv har kontroll på ting, istedenfor å være maktesløse. Og for å finne riktige løsninger, må vi først vite hva problemet faktisk er.
- Når vi setter oss inn i tingene, kan vi dessuten komme til å oppdage at det ikke var noe å være redd for likevel, i alle fall ikke så mye som vi var. Hva det enn var som utløste frykten kan være overdrevet, vi kan ha misforstått, og vi reagerer kraftigere enn det som viser seg å være nødvendig. I blant er det viktig å reagere kraftig som en vekker til oss selv, men det betyr ikke at selve situasjonen er så alvorlig som reaksjonen skulle tilsi.
.
Kunnskap er også greit når vi skal ta beslutninger. Det er fint å lytte til magefølelsen, og selv liker jeg å tenke på magefølelsen som en tilgang til tidligere erfaringer jeg ikke er bevisst på til daglig. Dermed er det å lytte til den også en måte å basere seg på kunnskap på. Men forskere har observert at smarte folk ofte bruker lenger tid på større beslutninger. Små beslutninger kan gå raskt, men står de overfor en større beslutning, tenker de seg ofte mer om og analyserer mer, og det fører til at de oftere ender opp med bedre resultater. Magefølelse er altså fint, men det er lurt å sjekke fakta, også.
.
(Noe annet er det om du er helt overveldet av alt, da kan det å skulle gjøre noe i det hele tatt være en stor terskel å tråkke over. Da kan det være lurt å ta bare ett, lite steg av gangen, men det er tema for en annen artikkel.)
.
(Apropos kunnskap: Hvis du vil ha en oversikt over de viktigste temaene i grunnskolepensumet, er kanskje dette en bok for deg:
.
Det kunne jeg jo før – alt du lærte på skolen og som du nå har glemt.
.
Du får den HER i nettbutikken, og i bokhandlene.)
