Vi har sikkert alle erfart at vi kan gruble på et problem som kan virke uløselig den ene dagen, men når vi våkner dagen etter, står løsningen klart for oss. Hva er det som skjer i hjernen om natten som gjør at det faktisk hjelper å «sove på det»?
Når vi egentlig har all informasjonen vi trenger for å løse et problem, men ikke finner svaret, kan vi se på det som at vi må omstrukturere informasjonen og lage koblinger vi ikke har laget ennå. En enkel måte å si det på, er at hvis vi sitter fast i et eller annet for problem, er det problemet fremtredende i hjernen, og da vil hjernen jobbe med det og gjøre sorteringsjobben for oss.
Dette skjer: Når vi sover, veksler hjernen vår mellom ulike typer søvn. Det er to av disse som samarbeider om å løse problemer når vi sover: REM-søvnen (REM står for Rapid Eye Movement) er den søvnen vi drømmer i. «Ikke REM-søvn» er når vi er i dyp søvn og ikke drømmer. Denne søvnen hjelper oss å organisere informasjon.
Under ikke-REM-søvn bestemmer hippocampus – en del av hjernen som er kritisk for hukommelsen – hvilke minner som skal spilles av. Deretter lar REM-søvnen oss lage uventede forbindelser mellom forskjellige minner. Når vi drømmer er nemlig hjernen fri til å spille av lagrede minner i en hvilken som helst kombinasjon.
Neste morgen dukker svaret opp i hodene våre, tilsynelatende enkelt, men dette er altså faktisk et resultat av ganske så omfattende informasjonsbearbeiding i hjernen.