Ah, det en kommentar jeg ofte hører! ”Hva trenger vi egentlig matematikk til”, spør både unge og voksne litt trassig når de har begynt å møte vanskelighetene med matten. Så har jeg også hørt noen spede forsøk på å forklare hva vi trenger matematikk til. Her er noen dårlige argumenter:


– Vi trenger ingeniører som kan gjøre gode beregninger for å bygge broer, sier vi voksne.

Ja vel?

– Men jeg skal jo ikke bli ingeniør, svarer mange ofte da.

Nei vel.

– Men også leger og helsepersonell må kunne beregne for eksempel medisinbruk og sånt, sier vi voksne.

– Jammen, jeg skal ikke bli lege heller, er svaret ofte.

Dessuten er det jo dataprogrammer som hjelper til med sånt.

- Nei, nei, alle skal jo ikke det. Men om du skal kjøpe ny bil, da, da bør du kunne regne ut lån og sånt! Sier vi voksne og synes vi har fått til et knallargument.

– Men det gjør jo banken! De forteller meg hvor mye jeg skal betale i måneden.

– Men landet vårt trenger flere realister!

– Jaha, men ikke regn med meg der, det er da ikke mitt ansvar! Jeg er ikke noen realist! Det må noen andre ta seg av. Jeg gikk idrett/samfunnssfag/språk/dramalinja (stryk det som ikke passer), jeg. Realist? Det høres forresten utrolig kjedelig ut. Jeg vil ha et mer spennende liv. Jeg err mer den kreative typen og liker musikk og media og sånt, jeg. 

Og der ender det.

Feilen med disse argumentene, selv om de er både velmente og korrekte nok, er at de adresserer ikke selve kjernen, men bare beskriver eksempler på bruk av matematikk i hverdagen. Og for en hverdag som de fleste ikke har. Da skal man ha flaks med å treffe akkurat det argumentet som vedkommende elev/spørsmålsstiller er opptatt av. Disse eksemplene er derfor lette å ikke bli inspirert av.

Hvis du skal inspirere deg selv til å få lyst til å snuse på matematikk igjen og attpåtil kanskje synes det er moro, glem hva det kan tenkes du trenger det til på jobben. Det er ikke nødvendigvis hvordan du skal bruke bestemte matematiske formler i yrkeslivet som er det viktigste med matematikk. Joda, både i de fleste jobber og i hverdagen har vi masse med tall å gjøre selv om vi ikke tenker over det alltid (for eksempel i matlagning, sykdom/medisinering, tidsberegninger budsjettering av privatøkonomien og lignende) og det er naturligvis både nyttig og befriende å kunne håndtere dette uten for store svettetokter. Men det viktigste med matematikk er at matematikk er fantastisk i seg selv.

Matematikk er verktøy for å lære å tenke, hvordan vi kan sette ting i system, sortere, planlegge og utforske. Matematikk er metoder for å finne løsninger på problemer, metoder det er spennende å finne ut av, fordi det er så utrolig gøy å få alt til å ramle på plass og finne svaret. Det er i seg selv deilig hjernetrim, og den vidunderlige følelsesmessige opplevelsen det er å få aha-opplevelser og innsikt i den matematiske verdenen er den beste belønning i seg selv. Matematikk er genialt for å få deg til å kjenne at hjernen din virker og at du er et intelligent, dyktig menneske. Matematikk er kondisjons- og styrketrening for hjernen på en gang. I tillegg: Ved å trene på matematikk så trener vi på å se sammenhenger og mønstre og dette kan vi overføre til andre ting i det virkelige liv hvor vi trenger både kreativitet og logisk tenkning. For matematikk innebærer begge deler. Vi trenger grunnleggende forståelse av tallenes sammenhenger og vil ha glede av å klare å sette ting opp strukturert og logisk, men vi bruker også våre kreative, selvstendig tenkende evner for å se løsninger, finne ut hvordan vi skal angripe stoffet og ikke minst: Løse de store utfordringene. Spesielt i kombinasjon med annen kunnskap vil det at du har en god matematikkforståelse gjøre deg enda mer kreativ!

Ved å trene matematikk lærer vi mønstre, teknikker og prinsipper som vi har glede av for å områ oss i verden generelt. Og dét er for de fleste praktiske hensyn mye viktigere enn å huske formler i seg selv. Matematikken er tørrtrening for det virkelige livet som hjelper oss både å holde orden på verden rundt oss så den blir begripelig, og å utforske den videre. 

Og en stor fordel, og forhåpentligvis avskrekkende argument med matten, er at hele matematikkens natur faktisk er at den er overkommelig: Matematikken er tross alt et gitt system. Ja, det er kanskje et stort et, men det er forutsigbart og ordentlig. En løsning på en matematikkoppgave endrer seg ikke selv om du skulle bruke to uker på den istedenfor to minutter. Matematikken finnes rundt oss selv om du ikke tenker så mye på det, og den har alltid vært der: Menneskene har ikke oppfunnet eller konstruert matematikk, vi har bare oppdaget den, og den er lik for alle mennesker over hele kloden. Så selv om du aldri noensinne skal beregne noe som helst matematisk igjen, er matematikk genialt å pusle med. Kanskje det til og med er spesielt inspirerende hvis du ikke har noe du ”må” bruke matte til og dermed noen ytre krav om at du må prestere og kanskje opplever du da at tall kan være morsomt.

BOK: Vil du hjelpe barnet ditt eller deg selv til å fatte matte, har jeg en bok om det, den får du i bokhandelen eller HER i nettbutikken. Du får den også som e-bok.

Blir du liggende å gruble om kvelden og har vanskelig for å sovne? Hvis du vil unngå å ta innsovningspiller, kan du prøve denne øvelsen som handler om å få “hjertet ditt til å smile”!

Mange sliter med å sovne om kvelden fordi man blir liggende å tenke på ting. Det kan være du har små eller store problemer i livet som stresser deg, alt fra for eksempel avtaler du ikke burde sagt ja til, men bør si fra deg, til konflikter du burde fått ordnet opp i. Andre har opplevd større traumer som påvirker dem, mens mange av oss grubler mye fordi vi er stresset eller i ubalanse på andre måter. Slike tanker kan det virke omtrent umulig å få “slått av”, og de kan gjøre det vanskelig blant annet å falle til ro.

Èn teknikk for å få has på slik grubling, er å sette av en bestemt tid på døgnet eller i løpet av uka hvor du får lov til å gruble og tenke så mye du orker, for eksempel ti minutter hver morgen, eller hver onsdag mellom klokka 17 og 18. Meditasjonsteknikker kan også hjelpe til å roe sinnet og redusere et eventuelt høyt stressnivå, og kan være verdt å forsøke istedenfor å bruke innsovningspiller eller andre medikamenter. En leser spurte nylig nettopp om jeg hadde tips nettopp til en slik spesifikk teknikk. Jeg vil derfor introdusere deg og alle som måtte være interesserte i en metode som kalles for “hjertesmiløvelsen”. Jeg er selv blitt tipset om denne av en psykiater som hadde lært den på kurs av kollegaer, og blitt fortalt at de brukte den med god effekt på sykehuspasienter nettopp for å prøve å unngå å gi sovetabletter. Det er en nydelig øvelse, som i korte trekk er slik (fra boka Evnen til helbred av Davis Servan-Schreiber):

Forøvrig:

Det kan være mange andre grunner enn grublerier som gjør at vi har vanskelig for å sovne. Andre, gode råd i den forbindelse er blant annet å sørge for et helt mørkt soverom samt logge av PC, telefon og TV i timene før leggetid. Hvis du normalt sliter med dårlig søvn, vil jeg også foreslå at du sjekker fettsyrebalansen din, eller i det minste begynner med en god dose omega-3. Det er mange som forteller om at de sover bedre når de får bedret fettsyrebeholdningen i hjernen. Denne tar jeg selv. Den hjalp meg ut av hjernetåke og den har hjulpet mange av elevene i Hjernefabrikken (og foreldrene deres). Derfor selger jeg den også i nettbutikken både i sekspakninger og som enkeltflaske.

Et stadig tilbakevendende tema er hvordan man kan øke elevenes innsats og oppmerksomhet i klasserommet. I en undersøkelse fra 2015 sammenliknet forskere arbeidsstillingen til 282 elever i småskolen, nærmere bestemt om elevene hadde skolepulter som var utarbeidet for enten å sitte eller stå ved siden av. Elevene ble observert gjennom to semestre i samme skoleår. Det viste seg at elevene som sto, gjennomsnittlig konsentrerte seg om undervisningen i 7 minutter mer hver skoletime enn de som satt på den ”gamle” måten. De var også mer aktive i timene, rakte opp hånden mer, svarte på flere spørsmål og snakket ikke like mye utenfor tur. 

Pultene var opprinnelig lagd for å motvirke overvekt hos skoleelevene, basert på ideen om at fysisk aktivitet motvirker dette. I tillegg ser det altså ut til at muligheten til å stå mens man følger undervisningen gjør at elevene også tenker og lærer bedre. 

Jeg vet ikke om dette kan overføres til voksne, men det er jo verdt et forsøk, enten på arbeidsplassen eller hjemmekontoret? Det er uansett lurt å ikke sitte hele dagen, og ryggen din vil kanskje også takke deg.

Kilde:

Dornhecker, M.,  Blake, J.J., Benden, M. et. al. (2015). The effect of stand-biased desks on academic engagement: an exploratory study. International Journal of Health Promotion and Education. Publisert på nett 21. april 2015. doi: 10.1080/14635240.2015.1029641

Hvis du har følt deg sløvere enn vanlig den siste tiden, er ikke det så rart. De siste årene har vært tøffe for mange, med pandemi, uro og dårligere økonomi i tillegg til de vanlige tingene vi må håndtere i livene våre. Det er helt normalt om hjernen går litt i dvale av slikt: Det er grenser for hvor mye vi kan håndtere, og stress over lengre tid kan gjøre blant annet at vi får dårligere kognitiv kapasitet.

Mange av oss (okei, jeg selv) tyr også til noen litt usunne metoder for å takle ting, som å spise litt mer sukker, drikke litt for mye alkohol, trene litt for lite, isolere oss litt mer. Ting som ikke er spesielt bra for hjernehelsa eller humøret.

Men nå er det nytt år, og et av mine nyttårsforsetter er at jeg skal ta grep for å skru på hjernen igjen!

Dette er min plan:

Har DU en plan, eller har du tips til noe smart?

Velkommen til et nytt år med nye opplevelser! Eller synes du ofte at du har ”vært der” før? I akkurat samme situasjon, hatt akkurat den samtalen, med akkurat den personen, på akkurat det stedet? En eller annen gang. Men det vet du jo at du ikke har.

Over seksti prosent av oss innrømmer å ha erfart et déjà vu en eller annen gang i livet. Nåja, kanskje ikke når som helst i livet: De fleste flashbackene er det folk mellom 15 og 25 år som får. Blant folk med høy inntekt er det også flere som innrømmer å ha opplevd dette, samt blant dem som reiser mye og dem som har høyere utdannelse. Aktiv fantasi og god evne til å huske drømmer er også egenskaper som ofte gjenkjennes hos mennesker med déjà vu-opplevelser. Det diskuteres om stress har en påvirkning, men her er det motsigende resultater. Derimot ser det ut til at jo mer politisk liberal du er, desto høyere sannsynlighet er det for at du sier ja til å ha opplevd déjà vu. Det kan muligens henge sammen med at du har større tilbøyelighet til å faktisk SNAKKE om det, enn en som er mer konservativ ville gjort.

Déjà vu er et fransk uttrykk som betyr “allerede sett”.Noen bruker det også om opplevelser hvor man får følelsen av å vite nøyaktig hva som skal skje. Men det er ikke déjà vu: Et déjà vu oppleves MENS noe skjer, ikke i forkant. (Nettopp dét gjør fenomenet naturlig nok litt kronglete å forske på). Heller ikke hallusinasjoner grunnet medisinering eller falske minner som oppleves over lengre tid hører inn under definisjonen av déjà vu.

Det finnes haugevis av teorier om hvorfor disse opplevelsene dukker opp. Freuds forklaring om at det oppsto på grunn av fortrengte minner forårsaket av stress ble benyttet lenge, men ikke lenger. Her er andre:

Det kan skyldes at det skjer flere ting med oss samtidig: At vi ubevisst registrerer informasjon rundt oss selv om vi ikke har fullt fokus på det vi driver med fordi vi deler oppmerksomheten mellom to eller flere ting. For eksempel snakke i mobiltelefonen mens vi går rundt i butikken og egentlig skal handle middagsmat. Når vi så er ferdige med praten og retter fokus mot det som skjer rundt oss, mener vi at vi har sett akkurat dette før. Teorien kalles derfor mobiltelefonteorien, tenk det.

Hukommelsessentrene i hjernen får skylden for assosiasjonsteorien: At vi ser, hører eller lukter noe som vi assosierer med noe vi har sett, hørt eller luktet før. Dermed ”husker” vi at vi har gjort det, fordi det har mange nok likheter til noe vi har opplevd tidligere. En annen, mer biologisk forklaring involverer hjernens temporallapper. Disse hjelper oss blant annet å skille mellom hva som er kjent og ukjent informasjon. Mennesker med tilstanden temporallapp-epilepsi opplever ofte déjà vu.

Eller kanskje du bare er en neurologisk sinke: En teori som har holdt seg i mer enn 40 år er at déjà vu kommer av en forsinket respons i hjernen. Forklaringen skal være at den venstre temporallappen, som er ansvarlig for å sortere innkommende signaler, mottar informasjon to ganger. Først direkte, så i ”reprise” noen millisekunder senere. Hvis denne returen blir ørlite granne forsinket, så blander vi sammen tidspunktene for når dette har skjedd og tror at vi har opplevd det ikke bare helt nettopp, men faktisk for en stund siden.

Alt vi synes vi har opplevd før heter forresten ikke déjà vu. Hva med et lite déjà gouté (”allerede smakt”), déjà recontré (”allerede møtt) eller déjà rêvé (”allerede drømt”)? Uansett hvordan gjenkjennelsen har fremkommet må det være ganske slitsomt med for mye av det. En liten gjeng mennesker i Storbritannia sier de har levd med kronisk déjà vu i flere år. Ingen vits i å se på nyhetene, da. Har jo allerede sett dem.

Og du, du synes kanskje du har lest dette før?

Hvis du føler deg svidd i hue, kan du være glad: Det kan bety at du har en god hjernehelse!

Å være "svidd i hue", "varm i pappen" eller at det "koker i hjernen" er uttrykk som alle beskriver at vi opplever at vi kan føle oss varme i hodet når vi for eksempel har jobbet intenst med noen mentale oppgaver en stund. Denne opphetingen er ikke innbilning:

Nå har forskere vist at den gjennomsnittlige temperaturen i hjernen er omtrent to grader høyere enn i kroppen. Spesielt hos kvinner: Midt på dagen kan temperaturen i hjernens indre komme opp i over 40°C. Den gjennomsnittlige temperaturen i hjernen er  38,5 °C. Til sammenligning er temperaturen i kroppen normalt i underkant av 37°C.

Dette viste seg i en studie hvor 40 personer ble scannet med magnetisk resonans spektroskopi (MRS). Temperaturen varierte i løpet av dagen, og økte fra morgenen av for så å falle igjen før leggetid.

Og har du en slik het hjerne, skal du være glad: Forskerne mener det er et tegn på sunn hjernehelse. De fant blant annet at større svingninger økte overlevelsesraten hos pasienter med hjerneskader.

Kilde:

N.M. Rzechorzek, M.J. Thrippleton, F.M. Chappell et.al. (2022). A daily temperature rhythm in the human brain predicts survival after brain injury. Brain, 145(6) s. 2031–2048. https://doi.org/10.1093/brain/awab466

(Og skjønner du ikke bæret, husk at jeg har en bok til deg <3)

Får du dårlig samvittighet for å innta litt mye gløgg og julekaker, kan kanskje dette være en trøst: 

Det er mange gode, mentale effekter å hente fra ulike julekryddere! Vi kan bli gladere, lære lettere og få mer sexlyst (blant annet).

Grunnen til det er at disse krydderne virker på lystsenteret i hjernen, både når vi spiser dem, og i blant bare når vi lukter på dem. Tre eksempler er nellikkardemomme og kanel:

Det aktive stoffet i nellik er eugenol, som kan ha en antidepressiv effekt. I kardemomme finner vi flere stoffer som kan gi en oppløftende effekt, og også hjelpe mot hoste samt øke sexlysten! Det siste kan visst også kanel som har mange helsefremmende effekter. (OBS: Vel å merke at vi ikke spiser for mye, og at vi velger riktig type! Bruker du kanel, sørg for at det er Ceylon. Den andre typen, som vi får i de vanlige kanelflaskene i butikken, inneholder et stoff som heter coumarin og som i litt store doser er giftig.)

Kanel er blant annet blodsukkerstabiliserende, og kan ha mange mentale effekter. Det aktive virkestoffet i kanel heter cinnamaldehyd, og det virker stimulerende i små doser og beroligende i større doser. Stoffet har en kjemisk struktur som ligner på dopamin. Forskning viser også at cinnamalpdehyd hemmer nedbrytningen av dopamin. Kanel kan riktignok trigge hyperaktivitet, men hjelper også blodsirkulasjonen, og kan visst altså også øke sexlysten ....!

I tillegg kan kanel hjelpe med læring, viser en studie: Én grunn til at det kan være vanskelig å lære, er en ubalanse av proteiner i hippocampus, som også er kalt "hjernens hukommelsessenter": Kanel fungerer på den måten at det i kroppen blir omdannet til sodium benzoate, som er et middel blant annet brukt til å behandle hjerneskader som er forårsaket av denne ubalansen. 

Takk til professor Aina Ravna ved UiT som sendte meg sin inspirerende presentasjon om nettopp julekrydderets påvirkning på hjernen. Ravna anbefaler forresten også sjokolaaaaade (altså den mørke, sukkerfrie), og at vi drysser kanel på. Jeg liker sånne råd.

Her er studien om læring:

Modi, K.K., Rangasamy, S.B., Dasarathi, S. et al. Cinnamon Converts Poor Learning Mice to Good Learners: Implications for Memory Improvement. J Neuroimmune Pharmacol 11, 693–707 (2016). https://doi.org/10.1007/s11481-016-9693-6

I forbindelse med lansering av min bok Det kunne jeg jo før! lagde Allers en artikkel med meg. Her har de blant annet med mine 9 husketips. Her er artikkelen fra bladet:

TEKST: FREDRlK STEEN, ALLERS

Selvsagt kan man lære en gammel hund nye triks! Alt handler om motivasjon og repetisjon - samt riktig teknikk.HHjernen er et organ som har mange likhetstrekk med en muskel, og den må holdes ved like, på lik linje med resten av kroppen. Så lenge du bruker hodet aktivt og utfordrer det med ny læring og kunnskap, er det ingenting som hindrer deg i å lære noe nytt, selv om du skulle være kommet over middagshøyden.
- Det er mange faktorer som påvirker hjernen positivt etter hvert som vi blir eldre. Vi har blant annet mer kunnskap å basere ny læring på, bedre ordforråd, og vi har mer erfaring å bruke som grunnlag for refleksjon. Det er mange eldre som er like kognitivt oppegående som folk som er mange tiår yngre, sier Anne Lene Johnsen, Allers' egen mentalspesialist. Hun har skrevet flere bøker om læring, både for barn og voksne.
- Det fine med å lære noe nytt er at jo mer vi lærer, desto lettere blir det å lære enda mer - for da har du enda flere knagger og sammenhenger å koble ny læring til, sier Anne Lene.
Ifølge en av verdens lengste studier på kognitiv utvikling; the Seattle Longitudinal Study, er det flere kognitive evner som forbedres midt i livet. Blant annet scorer middelaldrende bedre på tester som omhandler verbale evner, romlig resonnement, matematikk og abstrakt tenking enn da de var unge voksne.
Etter at man har fylt 30, begynner hjernen så smått å krympe og miste hjerneceller. I en studie fra 2018, fant forskerne ingen rene bevis på at det lages nye hjerneceller i voksne hjerner, og konkluderte med at det i så fall skjer i så liten grad at det ikke er mulig å registrere. Samtidig peker andre studier på det stikk motsatte. Andre studier igjen, fastslår at jevnlig fysisk trening kan forbedre kognitive funksjoner, ifølge nettstedet brainfacts.org. Samtidig har vi kanskje nok hjerneceller å ta av. Forskerne er ikke helt enige om tallet, men noen mener at vi er født med så mange som 130 milliarder hjerneceller.
Men hvordan skal du greie å huske på alt du trenger å ha kontroll på i en moderne hverdag? For det fleste av oss handler det om passord til e-post-kontoer og ulike nettsteder, pinkoder til flere bankkort, fødselsdager og datoer for møter og avtaler. Anne Lenes tips er å bruke ulike memoreringsteknikker som inkluderer flest mulig sanser:


- Skriv for hånd, snakk høyt med deg selv og forklar til andre, sier hun.

Men mange engster seg når de glemmer ting, og tenker kanskje fort at det er noe galt med dem. Bør slikt bekymre oss?

- Glemsomhet kan naturligvis være et symptom ved hjernesykdommer, men det er ikke nødvendigvis noe å bekymre seg for hvis man ellers er frisk. Det er nemlig helt normalt for hjernen å glemme. Hjernens jobb er å sørge for at vi overlever, og den trenger ikke bruke energi på noe som ikke er viktig for akkurat dét. Det er også lettere for oss å huske helheter enn detaljer. Dersom du møter på et rovdyr i skogen, er det viktigere at du vet om det er et dyr som kan drepe deg eller ikke, enn at du husker det latinske navnet.

- Hvorfor er det så stor forskjell på eldres kognitive evner?

- Det er mange faktorer som kan spille inn, for eksempel sykdom, stress og feilernæring. Men det er mye vi selv kan gjøre for å lære og utvikle oss mentalt og kognitivt - også når vi blir eldre, blant annet med å holde oss fysisk, sosialt og mentalt aktive, samt at vi beholde troen på at det aldri er for sent, sier Anne Lene.
Aldri for sent å lære noe nytt!

Hvem var Pytagoras?
Kan du mer om samfunn, politikk, historie, geografi og naturfag enn en gjennomsnittlig femteklassing? Husketipsene er fra Anne Lene Johnsens nye bok «Det kunne jeg jo før!», som inneholder det meste av det du lærte på skolen, og som du nå kanskje har glemt det aller meste av. I boken får både barn og voksne en nyttig repetisjon av høydepunktene fra grunnutdannelsen som de fleste normalt oppegående nordmenn bør ha, ifølge forfatteren, som også står bak nettstedet hjernefabrikken.no.
Anne Lene Johnsen er fast mentalspesialist i Allers, og tar imot alle slags spørsmål som omhandler hjerne, læring og mental helse i Ekspertpanelet. Send spørsmålene dine til Anne-Lene i en e-post til helsepanelet@allers.no.

Anne Lenes 9 husketips (disse finner du også et annet sted på bloggen):
1. Lag akronymer: Et akronym er et ord eller uttrykk som er satt sammen av forbokstavene til andre ord. For eksempel er «SØVN» et akronym av Syd, Øst, Vest og Nord. Et akronym kan hjelpe deg å huske ting som kan listes opp.
2. Lag nye ord ved å bruke stavelser: Noen ganger kan det være lettere å lage nye uttrykk ved å bruke den første stavelsen i et ord. Ordet du lager behøver ikke være et virkelig ord, så lenge det er noe som fungerer for deg. For eksempel er «LoVeSe» satt sammen av den første stavelsen i Lofoten, Vesterålen og Senja, områdene som det har vært mye diskusjoner om i forbindelse med oljeutvinning i nord.
3. Les høyt for deg selv:
Når du sier noe høyt og samtidig hører deg selv si det, hjelper det deg å lagre informasjon i langtidsminnet. Det kalles «produksjonseffekten» og handler om at vi lærer lettere når vi er aktive i prosessen og bruker flere sanser.
4. Skriv for hånd: Ta notater med penn eller papir (ikke på PC). Studier viser at å skrive ny kunnskap ned på papiret på gamlemåten, gjør at vi husker bedre det vi har hørt eller lest.
5. Del opp ting i grupper, såkalt «chunking»: Når vi skal huske større mengder med informasjon, blir det lettere om vi kan sette informasjonen i en sammenheng og gruppere den. Skal vi for eksempel memorere alle dyreartene i verden, kan vi først dele dem inn i ulike familier, og kanskje også underarter av disse.
6. Lag bilder av tall og ord: Denne teknikken krever litt forarbeid, men når du har gjort unna dét, kan du bruke den mange ganger: Se for deg tallrekken vår fra 0 til 9. Hva ligner tallene på? I mitt hode er for eksempel 1147 to hengslete cowboyer i en bar. 1-tallet er cowboyen, 4-tallet er baren og 7-tallet er barkeeperen. Så når jeg skal huske 1147 (som naturligvis ikke er PIN-koden min) trenger jeg altså bare å se for meg denne scenen.
7. Loki-metoden: Denne er spesielt lur å bruke hvis du skal huske ting i en bestemt rekkefølge. Se for deg et sted du kjenner godt, for eksempel der du bor. Start ved inngangen, og se for deg at du plasserer det første du skal huske her. Gå videre til neste rom, og se for deg neste objekt på lista. Fortsett slik gjennom huset til du har plassert alle objektene. Når du nå senere ser for deg hjemmet ditt, vil du også se disse bildene for deg.
8. Forklar til en annen: Er det noe du ikke helt forstår? Prøv å forklare det til en annen. Da må du skjerpe deg litt ekstra, og du må finne de rette ordene for å formidle forståelsen videre. Da merker du hvor det skorter og om du har skjønt det helt selv. Fotosyntesen, for eksempel. Forklar den til noen.
9. Lær litt hver dag: Vi lærer best når vi sprer læringen over lang tid og konsentrerer oss om litt av gangen. Dette er en studieteknikk som kalles «distribuert praksis».

Copyright © 2024 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv