Blir du liggende å gruble om kvelden og har vanskelig for å sovne? Hvis du vil unngå å ta innsovningspiller, kan du prøve denne øvelsen som handler om å få “hjertet ditt til å smile”!

Mange sliter med å sovne om kvelden fordi man blir liggende å tenke på ting. Det kan være du har små eller store problemer i livet som stresser deg, alt fra for eksempel avtaler du ikke burde sagt ja til, men bør si fra deg, til konflikter du burde fått ordnet opp i. Andre har opplevd større traumer som påvirker dem, mens mange av oss grubler mye fordi vi er stresset eller i ubalanse på andre måter. Slike tanker kan det virke omtrent umulig å få “slått av”, og de kan gjøre det vanskelig blant annet å falle til ro.

Èn teknikk for å få has på slik grubling, er å sette av en bestemt tid på døgnet eller i løpet av uka hvor du får lov til å gruble og tenke så mye du orker, for eksempel ti minutter hver morgen, eller hver onsdag mellom klokka 17 og 18. Meditasjonsteknikker kan også hjelpe til å roe sinnet og redusere et eventuelt høyt stressnivå, og kan være verdt å forsøke istedenfor å bruke innsovningspiller eller andre medikamenter. En leser spurte nylig nettopp om jeg hadde tips nettopp til en slik spesifikk teknikk. Jeg vil derfor introdusere deg og alle som måtte være interesserte i en metode som kalles for “hjertesmiløvelsen”. Jeg er selv blitt tipset om denne av en psykiater som hadde lært den på kurs av kollegaer, og blitt fortalt at de brukte den med god effekt på sykehuspasienter nettopp for å prøve å unngå å gi sovetabletter. Det er en nydelig øvelse, som i korte trekk er slik (fra boka Evnen til helbred av Davis Servan-Schreiber):

• Trekk pusten dypt og langsomt to ganger. Når du har pustet ut, vent noen sekunder før du puster inn igjen. Merk at du blir ”lettere” i brystet og får et stabilt åndedrett.
• Etter 10-15 sekunder retter du oppmerksomheten til hjerteområdet og tenker deg at du puster ”gjennom” hjertet. Pust langsomt og tenk at hver gang du puster inn, gir du hjertet ditt det oksygenet det trenger, og at hver gang du puster ut, tar pusten din med seg det hjertet ikke trenger. Se for deg at hjertet ditt er et lite barn som koser seg og leker i et deilig bad uten noen krav eller plikter.
• Legg merke til at du får en følelse av varme i brystet, og kjenn på følelsene av takknemlighet og kjærlighet, for eksempel ved å tenke på et barn du er glad i, vakker natur, eller annet som får deg til å smile.

Forøvrig:

Det kan være mange andre grunner enn grublerier som gjør at vi har vanskelig for å sovne. Andre, gode råd i den forbindelse er blant annet å sørge for et helt mørkt soverom samt logge av PC, telefon og TV i timene før leggetid. Hvis du normalt sliter med dårlig søvn, vil jeg også foreslå at du sjekker fettsyrebalansen din, eller i det minste begynner med en god dose omega-3. Det er mange som forteller om at de sover bedre når de får bedret fettsyrebeholdningen i hjernen. Denne tar jeg selv. Den hjalp meg ut av hjernetåke og den har hjulpet mange av elevene i Hjernefabrikken (og foreldrene deres). Derfor selger jeg den også i nettbutikken både i sekspakninger og som enkeltflaske.

Et stadig tilbakevendende tema er hvordan man kan øke elevenes innsats og oppmerksomhet i klasserommet. I en undersøkelse fra 2015 sammenliknet forskere arbeidsstillingen til 282 elever i småskolen, nærmere bestemt om elevene hadde skolepulter som var utarbeidet for enten å sitte eller stå ved siden av. Elevene ble observert gjennom to semestre i samme skoleår. Det viste seg at elevene som sto, gjennomsnittlig konsentrerte seg om undervisningen i 7 minutter mer hver skoletime enn de som satt på den ”gamle” måten. De var også mer aktive i timene, rakte opp hånden mer, svarte på flere spørsmål og snakket ikke like mye utenfor tur. 

Pultene var opprinnelig lagd for å motvirke overvekt hos skoleelevene, basert på ideen om at fysisk aktivitet motvirker dette. I tillegg ser det altså ut til at muligheten til å stå mens man følger undervisningen gjør at elevene også tenker og lærer bedre. 

Jeg vet ikke om dette kan overføres til voksne, men det er jo verdt et forsøk, enten på arbeidsplassen eller hjemmekontoret? Det er uansett lurt å ikke sitte hele dagen, og ryggen din vil kanskje også takke deg.

Kilde:

Dornhecker, M.,  Blake, J.J., Benden, M. et. al. (2015). The effect of stand-biased desks on academic engagement: an exploratory study. International Journal of Health Promotion and Education. Publisert på nett 21. april 2015. doi: 10.1080/14635240.2015.1029641

Hvis du har følt deg sløvere enn vanlig den siste tiden, er ikke det så rart. De siste årene har vært tøffe for mange, med pandemi, uro og dårligere økonomi i tillegg til de vanlige tingene vi må håndtere i livene våre. Det er helt normalt om hjernen går litt i dvale av slikt: Det er grenser for hvor mye vi kan håndtere, og stress over lengre tid kan gjøre blant annet at vi får dårligere kognitiv kapasitet.

Mange av oss (okei, jeg selv) tyr også til noen litt usunne metoder for å takle ting, som å spise litt mer sukker, drikke litt for mye alkohol, trene litt for lite, isolere oss litt mer. Ting som ikke er spesielt bra for hjernehelsa eller humøret.

Men nå er det nytt år, og et av mine nyttårsforsetter er at jeg skal ta grep for å skru på hjernen igjen!

Dette er min plan:

• Gå tur minst tyve minutter hver dag, eller gjøre annen form for fysisk aktivitet. Trening er den beste hjernetrimmen.

• Snakke med minst tre andre mennesker hver dag. Kontakt med andre, selv om det er fremmede på butikken, er viktig for vår mentale helse.

• Ta omega-3. Det er få ting innen ernæring som er så godt dokumentert som effekten av omega-3-fettsyrer på både humøret og kognitiv funksjon. Jeg skal sørge for å ta et godt tilskudd med de riktige fettsyrene i den riktige dosen hver dag. (I San omega-olja jeg tar er det også vitamin D, så da får jeg tilskudd av dette, også, noe jeg trenger ekstra av om den mørke vinteren.

• En smule hjernetrim hver morgen: Jeg starter dagen med en runde SET-game, både mønstertrening og ordtrening. (Dette spillet er så bra at jeg selger det i nettbutikken min).

• Passe på å ta pauser jevnlig: Det er viktig for å få lærdommen til å sitte.

• Ha rutiner som sparer meg for å bruke energi på å stadig måtte vurdere om jeg skal gjøre det ene eller det andre.

• Droppe sukker og alkohol (bare på fredager, hvis jeg absolutt må). Mørk sjokolade og kakao (uten kumelk eller sukker) er derimot lov, med alle sine deilige antioksidanter og flavanoider og gode effekter på både tenkning og humør.

Har DU en plan, eller har du tips til noe smart?

Velkommen til et nytt år med nye opplevelser! Eller synes du ofte at du har ”vært der” før? I akkurat samme situasjon, hatt akkurat den samtalen, med akkurat den personen, på akkurat det stedet? En eller annen gang. Men det vet du jo at du ikke har.

Over seksti prosent av oss innrømmer å ha erfart et déjà vu en eller annen gang i livet. Nåja, kanskje ikke når som helst i livet: De fleste flashbackene er det folk mellom 15 og 25 år som får. Blant folk med høy inntekt er det også flere som innrømmer å ha opplevd dette, samt blant dem som reiser mye og dem som har høyere utdannelse. Aktiv fantasi og god evne til å huske drømmer er også egenskaper som ofte gjenkjennes hos mennesker med déjà vu-opplevelser. Det diskuteres om stress har en påvirkning, men her er det motsigende resultater. Derimot ser det ut til at jo mer politisk liberal du er, desto høyere sannsynlighet er det for at du sier ja til å ha opplevd déjà vu. Det kan muligens henge sammen med at du har større tilbøyelighet til å faktisk SNAKKE om det, enn en som er mer konservativ ville gjort.

Déjà vu er et fransk uttrykk som betyr “allerede sett”.Noen bruker det også om opplevelser hvor man får følelsen av å vite nøyaktig hva som skal skje. Men det er ikke déjà vu: Et déjà vu oppleves MENS noe skjer, ikke i forkant. (Nettopp dét gjør fenomenet naturlig nok litt kronglete å forske på). Heller ikke hallusinasjoner grunnet medisinering eller falske minner som oppleves over lengre tid hører inn under definisjonen av déjà vu.

Det finnes haugevis av teorier om hvorfor disse opplevelsene dukker opp. Freuds forklaring om at det oppsto på grunn av fortrengte minner forårsaket av stress ble benyttet lenge, men ikke lenger. Her er andre:

Det kan skyldes at det skjer flere ting med oss samtidig: At vi ubevisst registrerer informasjon rundt oss selv om vi ikke har fullt fokus på det vi driver med fordi vi deler oppmerksomheten mellom to eller flere ting. For eksempel snakke i mobiltelefonen mens vi går rundt i butikken og egentlig skal handle middagsmat. Når vi så er ferdige med praten og retter fokus mot det som skjer rundt oss, mener vi at vi har sett akkurat dette før. Teorien kalles derfor mobiltelefonteorien, tenk det.

Hukommelsessentrene i hjernen får skylden for assosiasjonsteorien: At vi ser, hører eller lukter noe som vi assosierer med noe vi har sett, hørt eller luktet før. Dermed ”husker” vi at vi har gjort det, fordi det har mange nok likheter til noe vi har opplevd tidligere. En annen, mer biologisk forklaring involverer hjernens temporallapper. Disse hjelper oss blant annet å skille mellom hva som er kjent og ukjent informasjon. Mennesker med tilstanden temporallapp-epilepsi opplever ofte déjà vu.

Eller kanskje du bare er en neurologisk sinke: En teori som har holdt seg i mer enn 40 år er at déjà vu kommer av en forsinket respons i hjernen. Forklaringen skal være at den venstre temporallappen, som er ansvarlig for å sortere innkommende signaler, mottar informasjon to ganger. Først direkte, så i ”reprise” noen millisekunder senere. Hvis denne returen blir ørlite granne forsinket, så blander vi sammen tidspunktene for når dette har skjedd og tror at vi har opplevd det ikke bare helt nettopp, men faktisk for en stund siden.

Alt vi synes vi har opplevd før heter forresten ikke déjà vu. Hva med et lite déjà gouté (”allerede smakt”), déjà recontré (”allerede møtt) eller déjà rêvé (”allerede drømt”)? Uansett hvordan gjenkjennelsen har fremkommet må det være ganske slitsomt med for mye av det. En liten gjeng mennesker i Storbritannia sier de har levd med kronisk déjà vu i flere år. Ingen vits i å se på nyhetene, da. Har jo allerede sett dem.

Og du, du synes kanskje du har lest dette før?

Hvis du føler deg svidd i hue, kan du være glad: Det kan bety at du har en god hjernehelse!

Å være "svidd i hue", "varm i pappen" eller at det "koker i hjernen" er uttrykk som alle beskriver at vi opplever at vi kan føle oss varme i hodet når vi for eksempel har jobbet intenst med noen mentale oppgaver en stund. Denne opphetingen er ikke innbilning:

Nå har forskere vist at den gjennomsnittlige temperaturen i hjernen er omtrent to grader høyere enn i kroppen. Spesielt hos kvinner: Midt på dagen kan temperaturen i hjernens indre komme opp i over 40°C. Den gjennomsnittlige temperaturen i hjernen er  38,5 °C. Til sammenligning er temperaturen i kroppen normalt i underkant av 37°C.

Dette viste seg i en studie hvor 40 personer ble scannet med magnetisk resonans spektroskopi (MRS). Temperaturen varierte i løpet av dagen, og økte fra morgenen av for så å falle igjen før leggetid.

Og har du en slik het hjerne, skal du være glad: Forskerne mener det er et tegn på sunn hjernehelse. De fant blant annet at større svingninger økte overlevelsesraten hos pasienter med hjerneskader.

Kilde:

N.M. Rzechorzek, M.J. Thrippleton, F.M. Chappell et.al. (2022). A daily temperature rhythm in the human brain predicts survival after brain injury. Brain, 145(6) s. 2031–2048. https://doi.org/10.1093/brain/awab466

(Og skjønner du ikke bæret, husk at jeg har en bok til deg <3)

Til sommeren kommer min quizbok "Quiz for ikke-quizzere: For deg som ikke liker å si PASS". Et av kapitlene handler om jul. Og siden det er jul akkurat nå, og et helt år til neste gang, får du en sniktitt på spørsmålene allerede nå.

(Hvis du vil ha et pip om når boka er klar til å bestilles, meld deg på mitt nyhetsbrev HER!)

Her er oppgavene:

«Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul, hit de flyver med paradis grønt, hvor de ser hva for Gud er skjønt ....»

 Ja, det synger vi. Men hva betyr egentlig «paradis grønt»?

1. Det er grønne kvister og greiner englene tar med fra paradis, som jo er et frodig sted.
2. Det betyr at jorden blir farget grønn når englene kommer flyvende hit.
3. Det betyr at de kommer med håp (håp er jo som kjent lysegrønt).
4. Det er navnet på flyselskapet de reiser med.

Svar: a

I sangen hører vi også at «lønnlig iblant oss de går». Hvordan går disse englene egentlig da?

1. Det betyr at de får betalt for å gå rundt blant oss og hjelpe oss.
2. Det betyr at de går blant oss som vanlige mennesker.
3. Det betyr at vi ikke ser dem.
4. At de går sin vei rett etter at de har landet.

Svar: c. At noe er i lønn betyr at noe er skjult, så når englene går blant oss lønnlig, ser vi dem ikke.

"Og høøøyt i toppen den skinnende stjerne", synger vi også. Men hvilket stjernetegn er du hvis du er født i desember?

1. Skytten.
2. Steinbukken.
3. Julebukken.
4. Enten A eller B.

Svar: d. Da er du enten født i Skytten (til og med 21. desember) eller Steinbukken (fra og med 22. desember).

Over til en annen låt: Hvem skrev teksten til julesangen Musevisa?

1. Foreningen for omplassering av dyr (FOD).
2. Anne Cath. Vestly.
3. Alf Prøysen.
4. Åge Alexandersen.

Svar: c. Alf Prøysen skrev musevisa i 1949. Han skrev også Julekveldsvisa. 

Hva betyr det latinske ordet "advent"?

1. "Frelserens ankomst" eller "Herrens ankomst"
2. Det betyr «fire» og viser til at det er fire søndager, eller uker, i advent.
3. Det betyr «å vente» (ad vent)
4. Det betyr opprinnelig å reklamere for noe, som i engelske «advertisement», i denne sammenheng at man reklamerer for en julefest. 

Svar: a. Navnet «advent», fra latin adventus Redemptoris eller adventus Domini, betyr «ankomst», og i disse tider er det altså Frelseren vi venter på. 

I Heléne Holmströms bok Flammer, snø og stjerner møter vi blant andre Henrik Eklund. Hva har han og TV-bakestjernen Paul Hollywood til felles?

1. De er begge TV-kjendisbakere.
2. De er født samme år.
3. De har begge drevet restaurant i Stockholm.
4. De har egentlig samme etternavn: Henriks far het Andersen, men Henrik tok stefarens navn da moren giftet seg på nytt, og Paul het Andersson, men byttet til Hollywood for det er mer kjendisvennlig.

Svar: a. Henrik Eklund er kjendiskokken og TV-stjernen som sveiper inn i hovedpersonen Noras konditori og får henne med på TV (og forelsker seg i henne, selvsagt).

I Trøndelagsområdet sier de lefsebløyte og snakker da om det som i Norsk Ordbok heter kakelinna. Det finnes flere dialektvarianter av dette begrepet. Men hva dreier disse to seg om?

1. Det er en lefse med kanelfyll som er laget for å dyppe i kaffen og som ofte bakes til jul.
2. Det handler om at mildværet vi ofte får i desember skyldes at vi har bakt så mye til jul.
3. Det er en kakao med masse ekstra godteri i (en slags sjokoladebefengt karsk).
4. Det betyr at vi legger på oss av all julematen: Vi får bløtere mager og bukselinningen blir strammere.

Svar: b. Kakelinna, eller lefsebløyte, er den mildværsperioden som ofte kommer i desember, rett før jul, og dreier seg om at man i tidligere dager trodde at det milde været kom av varmen fra bakerovnene. Rett før jul hadde jo folk bakt og fyrt masse, derfor mildværet. Andre uttrykk som beskriver det samme er blant annet lefsetøyr (som vi sier blant annet i Telemark, Hedmark, Hallingdal og på Sunnmøre) og kaketøyr (også Telemark).

Siden vi er inne på baking: Hvorfor heter pepperkaker «pepperkaker»?  

1. Fordi det er pepper i oppskriften.
2. Det er ofte ikke pepper i pepperkakeoppskrifter, man mente bare å si at det var krydder i dem. 
3. Oppskriften ble funnet opp av selskapet Dr. Pepper, som også lagde brus med pepperkakesmak.
4. Oppskriften stammer fra et gammelt bakeri på Pepperstad i Indre Østfold.

Svar: b. Nei, det er ikke alltid pepper i pepperkaker, men annet krydder. På engelsk heter de jo faktisk også «gingerbread», altså «ingefærbrød».

Goro er en populær bakst til jul, men «goro» er en forkortelse eller slang for det kaka egentlig heter. Som var hva da?

1. Den er egentlig ment å skulle være til romjulen, når vi er litt lei av alle de andre fete sakene, og goro står for «god romjul».
2. Den er kalt opp etter bakeren som laget oppskriften, og hun het Godfride Rosmerholm. De to første bokstavene i hvert av navnene hennes blir GoRo.
3. Gode raad.
4. Godt og rommende.

Svar:c.

Den 13. desember er Lucia-dagen, hvor vi feirer Den hellige Lucia, eller sankt Lucia, en ung martyr som døde i år 304. e.Kr.  og ble helgenerklært av den katolske kirke. Da går barn i Lucia-tog, vi deler ut lussekatter og synger Sankta Lucia. Men en av disse nedenfor heter også St. Lucia (Saint Lucia), hvilken?

1. En roman av Vetle Lid Larssen.
2. En konfekteske fra Nidar.
3. En produsent av korkapper (altså det du har på deg når du synger i kor).
4. En øy i Karibien.

Svar: d. Saint Lucia er en øystat i Det karibiske hav nord for Saint Vincent og Grenadinene og sør for Martinique. Men Vetle Lid Larssen har skrevet Lucias siste reise (Strawberry, 2021/Bonnier 2022), en strålende roman som har samlet en haug femmere på terningene. 

Hva eller hvem er Babbo Natale? 

1. Den italienske julenissen.
2. Frank Sinatras egentlige navn (han med «White Christmas»).
3. En brasiliansk fotballspiller som nok er mer kjent for å både ha vært født og døde på julaften enn for sine fotballferdigheter.
4. Det egyptiske navnet på planten som vi i her i landet kaller julestjerne.

Svar: a. Det er julenissen på italiensk.

I fortellingen "Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften" av Tage Danielsson gjorde Karl-Bertil noe som det ble bråk av. Hva var det?

1. Han puttet sovemiddel i melka til julenissen./satte på sykkellåser på julenissens reisndyr så de ikkke kom seg avgårde
2. Han påsto han var Julenissens sønn og arvtaker som skulle overta familiebedriften.
3. Han stjal pakker fra postkontoret og ga dem til fattige.
4. Han var statsminister i Sverige og på grunn av strømforbruket forbød han alle å sette opp julelys.

Svar: c.

Får du dårlig samvittighet for å innta litt mye gløgg og julekaker, kan kanskje dette være en trøst: 

Det er mange gode, mentale effekter å hente fra ulike julekryddere! Vi kan bli gladere, lære lettere og få mer sexlyst (blant annet).

Grunnen til det er at disse krydderne virker på lystsenteret i hjernen, både når vi spiser dem, og i blant bare når vi lukter på dem. Tre eksempler er nellik, kardemomme og kanel:

Det aktive stoffet i nellik er eugenol, som kan ha en antidepressiv effekt. I kardemomme finner vi flere stoffer som kan gi en oppløftende effekt, og også hjelpe mot hoste samt øke sexlysten! Det siste kan visst også kanel som har mange helsefremmende effekter. (OBS: Vel å merke at vi ikke spiser for mye, og at vi velger riktig type! Bruker du kanel, sørg for at det er Ceylon. Den andre typen, som vi får i de vanlige kanelflaskene i butikken, inneholder et stoff som heter coumarin og som i litt store doser er giftig.)

Kanel er blant annet blodsukkerstabiliserende, og kan ha mange mentale effekter. Det aktive virkestoffet i kanel heter cinnamaldehyd, og det virker stimulerende i små doser og beroligende i større doser. Stoffet har en kjemisk struktur som ligner på dopamin. Forskning viser også at cinnamalpdehyd hemmer nedbrytningen av dopamin. Kanel kan riktignok trigge hyperaktivitet, men hjelper også blodsirkulasjonen, og kan visst altså også øke sexlysten ....!

I tillegg kan kanel hjelpe med læring, viser en studie: Én grunn til at det kan være vanskelig å lære, er en ubalanse av proteiner i hippocampus, som også er kalt "hjernens hukommelsessenter": Kanel fungerer på den måten at det i kroppen blir omdannet til sodium benzoate, som er et middel blant annet brukt til å behandle hjerneskader som er forårsaket av denne ubalansen. 

Takk til professor Aina Ravna ved UiT som sendte meg sin inspirerende presentasjon om nettopp julekrydderets påvirkning på hjernen. Ravna anbefaler forresten også sjokolaaaaade (altså den mørke, sukkerfrie), og at vi drysser kanel på. Jeg liker sånne råd.

Her er studien om læring:

Modi, K.K., Rangasamy, S.B., Dasarathi, S. et al. Cinnamon Converts Poor Learning Mice to Good Learners: Implications for Memory Improvement. J Neuroimmune Pharmacol 11, 693–707 (2016). https://doi.org/10.1007/s11481-016-9693-6

Vil du unngå konflikter med familien i jula?

Å feire jul med familien er ikke nødvendigvis problemfritt. Kanskje har du et anstrengt forhold til svigermor, en søster du ikke går så godt sammen med, en dominerende far, eller du irriterer deg over barna til din bror. Du er ikke alene.

– Ja, det kan være krevende å omgås familien, trøster psykolog Cathrine Moestue.

Sammen med foreldre er det fort gjort å føle seg som barn igjen, uansett hvor gamle vi er. I livet ellers blir vi behandlet som voksne, men så kommer vi hjem og kan komme til å møte de samme mønstrene som i barndommen. Dette er mønstre som kan trigge følelser som sjalusi og irritasjon.

– Kanskje er din storesøster blitt behandlet som foreldrenes gullunge da dere var barn, og blir det fremdeles. Og nå blir også mannen og barna hennes behandlet slik. I slike situasjoner er det naturlig om vi reagerer på dette med de gamle, følelsesmessige mønstrene. Det kan gjøre vondt.

Men hva gjør vi, da, for å takle triggere fra barndom eller den evinnelige kritikken fra svigermor, svogeren som blir for full, den sutrete søsteren som klager på alt og de bortskjemte tantebarna?

Svaret er at hver og en av oss må ta ansvaret for våre egne reaksjonsmønstre. Og hele hemmeligheten er å møte forberedt.
– Det er én ting å gjøre, og det er å forberede seg mentalt, sier Moestue.

– Tenk på hva du ønsker å oppnå denne julen. Hvordan kan vi senke forventningene og kravene til oss selv? Det er ikke alt vi kan gjøre noe med, så fokuser på det vi faktisk kan gjøre noe med.

– Først må du akseptere at «jeg kan bare gjøre noe med meg». Bestem deg så for hvem du har lyst til å være når de vante irritasjonsmomentene kommer, og at du vil ta hundre prosent ansvar for dine reaksjoner. Vi har nemlig evnen til å koble på den delen av hjernen som kan overkjøre våre automatiske reaksjonsmønstre. Det er ikke så lett, og det gir ingen garanti, for det er veldig sterke mønstre i sving. Men hvis du har forberedt deg mentalt, øker sannsynligheten for at du ikke blir med i konfliktsirkelen.

Slik takler du juleselskapet

• Bestem deg på forhånd for at du skal ta hundre prosent ansvar for dine egne reaksjoner.
• Unngå å stresse deg opp på vei til selskapet, men tenk gode tanker, og sørg for å gjøre selve reisen til noe hyggelig.
• Lag et manus til deg selv som du bruker når det er en konflikt i anmarsj. Tenk for eksempel at «oi, nå reagerte jeg slik jeg ikke ønsker, det kom litt brått på, jeg må roe meg ned litt». Trekk så pusten godt inn, og minn deg selv på at planen var å ha en så god jul som mulig. Da har du tatt kontroll over hva du og din hjerne skal fokusere på.
• Finn en «nødutgang»: Kjenner du for eksempel irritasjonen vokse over svigerfar, gi deg selv tillatelse til å gå ut av huset en stund, gå på do eller noe annet for å trekke pusten.
• Vær enig: Si heller «ja, det er jo typisk meg» hvis du merker invitasjon til konflikt.
• Tilgi deg selv umiddelbart om du reagerer på noe: Si til deg selv: «Ja ja, nå beit jeg på kroken igjen, men jeg trener på å være tålmodig!»
  Kilde: Psykolog Cathrine Moestue

(Denne er utdrag av en artikkel jeg skrev opprinnelig for Allers. Hele saken LESER DU HER hos vi.no.)