Ja, visst er det viktig å holde hjernen i form. Og det er både morsomt og lærerikt og nyttig på mange måter å løse sudoku, kryssord og andre hjernetrimoppgaver – slike som du finner blant annet i Anne Lenes nye, flotte hjernetrimbok, “Bruk nøtta!”.

Men den aller beste trimmen for hjernen, er å trimme kroppen:

Det er gjennom fysisk aktivitet du virkelig kan ta vare på din hjernekraft og intelligens opp gjennom livet. Fysisk aktivitet bidrar til at vi får bedre hukommelse og presterer bedre kognitivt på mange områder, hjelper oss å stresse ned, og beskytter mot demens og andre hjernesykdommer. Ny forskning viser blant annet at spesielt styrketrening er effektivt for å forebygge og bekjempe depresjon. Så kom deg på trening! Så kan du sette deg ned med Anne Lenes IQ-bøker og god samvittighet i godstolen etterpå.

Referanse:

Gordon, B. R.  et al. (2018): Association of efficacy of resistance exercise training with sepressive symptoms meta-analysis and meta-regression analysis of randomized clinical trials. jamapsychiatry, 572 Sammendrag

Vi underviser elevene våre i hvordan de sorterer informasjon. Det er derfor ekstra moro å lese forskning som viser at også voksne kan bli mer oppmerksomme og lære nye ting med samme teknikk.

Elever som sliter med læring har et dårlig begrepsgrunnlag og er ikke trygge på hvordan de analyserer informasjon. Det gjør man blant annet ved å finne likheter og forskjeller, gruppere og sortere.

(Hør mer om dette på vårt gratiskurs for foreldre om å fjerne mattevansker – påmelding HER)

En studie viser at også voksne har nytte av de samme teknikkene for å skjerpe oppmerksomheten og lære noe nytt:

Ved at vi grupperer informasjon vi jobber med når vi er på leting etter ”noe”, vil vi skjerpe oppmerksomheten og lettere finne fram til nye løsninger. Forskerne forklarer prinsippet med et eksempel om å velge noe å spise til lunsj: Istedenfor å lete i hele den store ”haugen” som heter ”mat”, kan vi spesifisere en viss gruppe av mat. Da blir det lettere å både se etter, og også identifisere mat som kommer inn i denne gruppen.

Dette er en metode hvor vi bruker eksisterende kunnskaper om tings egenskaper for å rette oppmerksomheten mot og lære om nye ting. Det er mye av det samme vi lærer bort til elevene våre. Og nå kan vi altså også more oss med at psykologer vet at denne teknikken gjøre det lettere å lære nye ting også for voksne.

Kilde (se også denne artikkelen i Psychology Today):

Wu, R., Pruitt, Z., Runkle, M. et al. (2016). A neural signature of rapid category-based target selection as a function of intra-item perceptual similarity, despite inter-item dissimilarity. Atten Percept Psychophys 78: 749. doi:10.3758/s13414-015-1039-6

Et av de spørsmålene vi ofte får, er om vi har noen lure måter å forklare barna gangetabellen på.

Det har vi! Vi har faktisk laget et helt eget, lite nettkurs om ganging og hvordan du går fram for å forklare ganging på en måte som gjør at barna forstår og gangetabellen "sitter".

Et av tipsene har Elin spilt inn til deg, og denne videoen kan du få tilsendt helt gratis.

Klikk deg inn HER PÅ DENNE LENKEN og registrer deg, så sender vi deg supert tips.

Sliter du litt når du får for mye informasjon av gangen som du skal håndtere? Vil du bli flinkere til å huske og lære?

Arbeidsminnet er den delen av vårt hukommelsessystem som gjør oss i stand til å midlertidig holde informasjon vi jobber med i bevisstheten. Jeg liker å tenke på arbeidsminnet som en operasjonssentral mellom nåtiden og langtidsminnet. Det er arbeidsminnet vi jobber aktivt med for eksempel når vi lærer og jobber med analyser og problemløsning, eller til og med bare når vi leser og skal kjenne igjen ord. Elever med dysleksi og andre former for lærevansker har ofte lavere arbeidsminnekapasitet.

Hos en person som har store problemer med læring, er det viktıg å se på mulige underliggende årsaker til at arbeidsminnekapasiteten er svekket. Kan det være ubalanser i kroppen som hindrer arbeidsminnets funksjon? Da vil det være nyttig å finne ut av dette, og se om det er noen ubalanser som kan rettes opp. En slik vurdering kan man på gjort blant annet hos Senter for Bedre Læring i Oslo.

Noen studier og forskere mener man kan utvide arbeidsminnekapasiteten med trening. Andre mener slik trening ikke har effekt utover at man kanskje blir litt flinkere til akkurat den type oppgaver man trener på, men ikke at man får bedre arbeidsminne totalt sett. I en læresituasjon vil det uansett være viktig å unngå unødvendig belastning av arbeidsminnekapasiteten, og for eksempel la elevene jobbe i ro og fred uten for mange innspill av gangen.

Om du har et mer hverdagslig ønske om å huske litt bedre og bli litt flinkere til å beholde informasjon i arbeidsminnet, kan du benytte deg av ulike hukommelsesteknikker som ”chunking”: Det innebærer å sortere informasjonen i mindre deler, helst opp til maksimalt 7 grupper. Det ser ut til at de fleste av oss har en grense på å huske rundt 7 elementer av gangen.

Sliter du med å konsentrere deg, kan det også ha ernæringsmessige årsaker. For eksempel er blant annet fettsyrer viktig for konsentrasjon og den mentale utholdenhet, og mange som strever med læring, konsentrasjon og hukommelse mangler omega-3. Du tar vel fiskeoljen din?

Mange foreldre opplever at det er omtrent umulig å få barna til å ville jobbe med lekser. Og det er ikke så rart: Har barnet strevd mye med å forstå fagene og møtt mye frustrasjon og manglende mestring, er det heller ikke moro å gjøre lekser. Hvem vil vel stadig ønske å utsette seg for ting som gjør vondt?

Lekser er for å øve på noe vi har lært. Men vi kan ikke øve på noe som ikke er lært eller forstått. Vi må altså først forstå, så kan vi øve. Når dere skal jobbe med lekser, må du derfor først forsikre deg om at barnet har forstått det barnet skal øve på. Det blir håpløst å prøve å øve på noe de ikke har forstått, og da er det heller ikke noe rart at de vrir seg unna. Mens når vi mestrer, fører det til en positiv opplevelse og mer motivasjon for å lære mer.

Våre tre beste tips for å få barnet til å tro på seg selv igjen og bli kvitt leksekrigen:

Spesialpedagog Elin Natås har i tillegg følgende råd:

Det er også viktig å finne ut av om lekser er kjedelig fordi det er for vanskelig eller faktisk for lett. Gjelder leksevegringen forresten i alle fag? For å finne riktig løsning til riktig barn, må vi vite hva årsakene til problemet er. Et fint sted å starte er forøvrig å jobbe med noe barna allerede kan og mestrer. Da føler de seg flinke, stemningen blir bedre, og du kan også lettere oppdage hvor de faller fra. Når du ser hva de kan, ser du samtidig hva de ikke kan. Da vet du mer om hvor problemet ligger.

Hender det at du simpelthen ikke får en melodi eller en strofe ut av hodet, men blir gående å nynne på den enten inni deg eller høylytt? Og; irriterer det deg?

Såkalte ”øreormer” (earworms på engelsk) kan absolutt være mer til irritasjon enn glede, men det er i det minste veldig vanlig: 92 prosent, det vil si de aller, aller fleste av oss, opplever jevnlig å få besøk i hodet av slike musikksnutter. Selv har jeg hatt ”Bjelleklang” i hodet i 25 år.

Psykologer har funnet noen ulike fremgangsmåter som kan hjelpe til å skru av denne ”radioen”:

Nytter ingen av disse tiltakene, kan det tenkes du rett og slett må prøve å akseptere og like at du har disse minikonsertene i hodet og slå deg til ro med det! Mange øreormer er veldig standhaftige. Min ”Bjelleklang” er skikkelig seig og har altså ligget over 25 år på spillelista i mitt hode.

Misliker du møter? Her er et vitenskapelig basert argument til deg for å slippe å ha så mange avtaler:

Hvis vi har et møte eller en annen avtale et lite stykke frem i tid, føler vi ofte at vi har kortere tid til rådighet fram til møtet starter enn det vi faktisk har. For eksempel: Møtet starter om en time, men du tror at du da bare har 50 minutter ledig tid fram til da.

En effekt av dette, er at vi ofte ikke starter på oppgaver vi ellers ville startet på, eller generelt sett får gjort mindre i tiden før en avtale. Vi blir altså  mindre produktive av å ha avtalt møter.

Trikset er selvfølgelig å ikke legge møter eller avtaler til dager eller tidspunkter hvor du har viktige ting du må gjøre, slik at du frigjør mental kapasitet til å konsentrere deg om det du skal uten å tenke på at du skal rekke noe om en liten stund.

Kilde:

Tonietto, G.N., Malkoc, S.A. & Nowlis, S.M. (2018). When an hour feels shorter: Future boundary tasks alter consumption by contracting time. Journal of Consumer Research, ucy043. Hentet fra: https://academic.oup.com/jcr/advance-article-abstract/doi/10.1093/jcr/ucy043/4996321?redirectedFrom=fulltext

Har du sett at barn tar på alt mulig? Merker du selv at du har lyst til å ta på ting når du er ute i verden? Og har du hørt oss fortelle at vi liker å bruke mange konkreter (ting å ta på) når vi underviser? Det er ikke uten grunn: Når vi bruker flere sanser, husker vi også bedre. Her er et eksempel:

I en tysk studie fikk studenter (med bind for øynene) ta på 168 ulike objekter. De fikk beskjed om at de kom til å bli testet på hvor mange de husket.

Rett etterpå husket de 94 prosent, og en uke etter hele 85 prosent av tingene de hadde fått presentert. En annen gruppe fikk ikke vite at de kom til å bli testet en uke senere, men disse husket fremdeles hele 79 prosent.

Å ta ting med hendene hjelper hjernen til å skape mer detaljerte og varige minner objekter eller situasjoner. Så neste gang du er et sted hvor du vil memorere mer av hva som skjer, lukk øynene og ta på ting rundt deg mens du konsentrerer deg om tingenes form, overflate, vekt og størrelse.

Vår bok “Hvordan fatte matte” er utgitt på flere språk, blant annet tysk Vi har fått et begrenset antall eksemplarer til oss, og disse får du nå kjøpt i vår egen nettbutikk.

Så om du eller noen du kjenner gjerne skulle hatt “Jeder kann Mathe lernen” , tips dem om at de får tak i den her:

Copyright © 2024 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv