Karla (17) har nå mulighet til å komme inn på legestudiet, som er det hun helst vil. Denne e-posten fra en mamma er bare en av mange nydelige tilbakemeldinger Elin får, og viser hvor mye hjelp det er å få gjennom undervisningen Elin gjør.

Karla fikk tilbake tentamen i matte nå, og klarte en sterk 4’er. Hun var kun to poeng unna en 5’er. Så jeg vil takke så mye for jobben du har gjort sammen med henne.
Hun har definitivt ikke dyskalkuli, iallfall! Hadde ikke vi truffet deg hadde aldri Karla kunnet forfølge drømmen sin om å studere til lege ????
Tusen hjertelig takk!!!
Vibeke Voksøy

Har ditt barn også mer potensiale enn skolen klarer å hjelpe til med? Ikke vent å se, men sørg for å få den rette hjelpen allerede nå!

Det er det Karla lærte som vi lærer bort på kurs og i boka “Hvordan fatte matte”.

Spesialpedagog Elin Natås var gjest på TV2s God morgen, Norge onsdag 25. april. Hun snakket om vår nyeste bok “Hvordan fatte norsk” og sin egen historie og hvor mye hun selv slet med å lære å lese og skrive skikkelig.

SE INNSLAGET HER

Hvor flinke vi er til å skrive riktig er av enorm betydning for hvordan vi ender opp i livet, både sosialt, følelsesmessig og yrkesmessig: Skriver vi mye feil, blir vi lett dømt som “dumme” og uegnete til blant annet mange type jobber.

Systemet vi presenterer i boka er det samme som hjalp Elin selv til å lære norsk rettskriving, og er utviklet av spesialpedagog Ragnhild Hope Nyborg. I tillegg får du en omfattende innføring i Systematisk begrepsundervisning og hvordan du kan bruke disse metodene for å lære andre det som er det viktige grunnlaget for all læring.

Lær om “skj”-lyder og doble konsonanter (eller hva enn det nå er) og vokaler og konsonanter og masse annet gøy. For ja, det er både gøy og lett å lære å skrive rett, når det bare gjøres på riktig måte! Da blir læring moro.

Boka får du i bokhandelen, enten i butikken eller på nettet, feks hos AdLibris.

Dette var et av budskapene til Elin da hun holdt foredrag i regi av Dysleksiforbundet. Over 180 deltakere hadde meldt seg på til det som skulle være en vanlig “tema-café”, men som måtte flytte til større lokaler hos Litteraturhuset i Fredrikstad på grunn av den enorme interessen for å høre Elin snakke om boka “Hvordan fatte matte” og hvordan hun jobber. Elin fortalte om hvordan hun og Anne Lene ble kjent, og hvordan dette samarbeidet resulterte i det som er årets mest solgte sakprosabok som har hjulpet og inspirert tusenvis av lesere.

– Hvis du sliter med å lære, ikke gjør som meg og tro at du er dum, var blant det Elin oppfordret til. – Gjør heller som Anne Lene, og si til læreren din at nå er det en oppgave du ikke klarer å løse, så da må læreren først lære deg det du trenger for å forstå den!

Elin snakket også om hvordan det ikke er matematikken i seg selv det er noe galt med om man ikke skjønner matte, men at det er “noe” man har glemt å bygge dette mattehuset på, som først må på plass. Hvordan man får dette på plass, er blant det vi skriver om i “Hvordan fatte matte”, og er det Elin gjør med alle sine elever – uansett alder. Og alle blir flinkere!

Tusen takk til Dysleksiforbundet for et flott arrangement som inspirerte mange.

Hurra! Vår bok “Hvordan fatte matte” var den sakprosaboka som solgte mest av alle i 2017, i følge årsrapporten fra Bokhandlerforeningen. Den havnet på 9. plass på lista over alle solgte bøker totalt i Norge i fjor – omgitt av romaner fra store forfatternavn på alle kanter.

Dette er vi utrolig takknemlige og glade for: Det viser både at mange er interesserte i å skjønne mer om hva som skal til for å lære matematikk, og ikke minst: At boka virker!

På en boksignering før jul kom en høy  mann med alvorlig ansikt bort til Anne Lene og sa at han måtte gi en tilbakemelding. Han hadde kjøpt boka noen uker tidligere til sin datter, som har en sønn i 2. klasse som har slitt veldig med å forstå matematikk (og andre ting).

– Og vet du, sa den høye, alvorlige mannen, – det har allerede begynt å virke.

Og det er nettopp derfor boka treffer så mange, tror vi: Mange kjenner igjen seg og barna sine, de får et helt konkret verktøy for å jobbe med, og vi løser riktig problem. Vi hjelper deg å legge det grunnlaget som må på plass for å skjønne matten, og viser hvor i faget de fleste faller av og hvordan du kan forklare akkurat disse tingene.

Når man vet hva problemet faktisk ER, og også vet hva man kan gjøre for å løse det, blir det så uendelig mye lettere å fikse det.

Boka er derfor til stor hjelp for både foreldre, lærere, spesialpedagoger og andre som vil lære om hvordan vi jobber med å fjerne mattevanskene.

Har du kjøpt DITT eksemplar ennå?

Et av de ”hotte” temaene om dagen innen psykisk helse og ernæring, ser ut til å være tarmbakterier og tarmflora. Og ikke uten grunn: Det er fremdeles er mye mystikk rundt hvordan tarmfloraen og vår mentale helse påvirker hverandre, men noen sammenhenger begynner å vise seg. Blant annet har mikroorganismene i tarmen en viktig rolle i kommunikasjonen med andre celler, samt med stoffomsetningen i kroppen.

Bakterier utgjør en like stor del i kroppen din som hjernen gjør. I hvert fall hvis vi måler i vekt: Vi har rundt 1-2 kilo bakterier, mens hjernen til sammenligning veier rundt 1,3 kilo. Og de fleste lever i mage- og tarmkanalen hvor de jobber for å holde oss både fysisk og mentalt friske. Sammensetningen av tarmbakterier er avgjørende for hvor godt vi er beskyttet mot sykdom, inkludert psykiske plager, og styrer også mye av vår atferd, følelser og tankekraft.

Hjelper probiotika? Ikke nødvendigvis, og ikke alle. Psykiater Ted Dinan ved universitetet i Cork har derimot beskrevet en gruppe tarmbakterier han mener kan ha stor effekt blant annet ved depresjon. Han kaller disse psykobiotika.

Det beste for å bygge en god tarmflora, er sannsynligvis et optimalt kosthold med hel, naturlig mat over lengre tid.

I Familieklubben i VG i dag er Anne Lene  intervjuet om viktigheten av å la barna gjøre de gode, gamle aktivitetene som bidrar til at de klarer å bruke hodet bra. Tipsene til dette, sammen med et vell av morsomme – og akkurat passe vanskelige oppgaver – finner du i boka “Den skikkelig gøyale hjernetrimboken“.

Ta med denne boka på høstferie, og gled deg til mange timer morsom, stímulerende og lærerik underholdning med barna!

Boka får du i bokhandler både i butikker og på nett, for eksempel her hos AdLibris eller her hos Haugenbok, eller ARK.

Vil du ha med flere bøker eller spill fra Hjernefabrikken, kan du selvfølgelig også kjøpe boka hos oss.

“Hvordan fatte matte” er den mestselgende boka i Norge for tiden, og skal oversettes til flere andre land. Dette ble feiret på gla´-sending hos TV2 God morgen, Norge tirsdag 6. juni.

Boka har ligget 15 uker på bestselgerlistene (siden den kom ut), flere av ukene som nummer 1, har gått forbi Jo Nesbø (!) i salg, og er i skrivende stund solgt til Sverige, Finland, Danmark, Polen, Brasil og selveste Japan – hvor den skal bli tegneserie i tillegg til “vanlig” bok og e-bok.

Det flotte innslaget kan du se her

Med i sendingen var “Norges beste mattelærer”, Hanan Abdelrahman, som heier på og støtter alt arbeidet vi gjør for å spre matteglede og mattemestring. Hun har selv boka og bruker den og mange av metodene i den. Tusen takk til Hanan for ditt nydelige engasjement! Dette var en fantastisk morgen, og at boka treffer så mange er helt magisk! Ut å spre budskapet om at alle kan lære matte, bare de får det rette grunnlaget i bunnen!

Vi er rørte, ydmyke og takknemlige over at boka og budskapet rekker ut til så mange, og at tusenvis av barn, unge og også voksne kan få oppleve ny mestring og matteglede.

Boka får du i de aller fleste bokhandler, også på nett, for eksempel HER hos oss.

Boka “Hvordan fatte matte” ble kalt lite hyggelige ting i en kronikk i Aftenposten den 25. april. Skribenten mente vi drev med “vranglære” og at boka var et “makkverk”. Vi har naturligvis selv svart på kritikken, og dette svaret kan leses her. Her skriver vi blant annet at det virker som kronikkforfatteren ikke har forstått budskapet i boka.

Her er en noen litt mer utfyllende kommentarer, som forhåpentligvis kan bidra til å oppklare noe av forvirringen:

“Hvordan fatte matte” er ikke en “vanlig” leksehjelpbok. Det er en bok skrevet for voksne som har barn som sliter med matte, og som handler om

1) hva som må være lært FORUT for at man skal forstå matten, og med

2) forslag og anbefalinger om hvordan deretter ulike matematikktemaer kan forklares slik at elevene forstår dem lettere.

Dette er igjen basert på

1) en pedagogisk modell som heter systematisk begrepsundervisning (BU), og

2) Elins egne erfaringer gjennom mange år som spesialpedagog om hvordan hun faktisk må forklare for at elevene skal forstå. Når eleven har forstått, DA er de friere og mer fleksible i tankegangen og åpne for også andre forklaringsmåter.

Elin er forøvrig en av landets mest erfarne BU-pedagoger. Elins elever går fra å ofte ha gitt opp skolen og ha mistet troen helt på seg selv, til å både lære matte og også like faget, de får bedre karakterer – noen ganger de aller beste.

Det er ganske riktig noen korrekturfeil I de første utgavene , men disse rettes naturligvis opp fortløpende, og vi har for lengst laget en sak på hjernefabrikken.no hvor vi legger ut rettelser og presiseringer etterhvert som vi blir oppmerksomme på dem. I tillegg bruker Elin en del forklaringer og begreper som er annerledes enn det mange andre ville brukt. Men dette er altså ikke en vanlig mattelærebok, men en bok som går “bak”, eller “foran”, hvorfor eleven får problemer med å forstå, og som har som hensikt å vise hva som må til. Hvis det hadde vært de samme tingene man allerede hadde prøvd på (og som ikke virker!), så kommer man jo ingen vei? Målet er altså å få elevene til å forstå, og bli trygge på hvordan de analyserer og benytter seg av informasjonen de får, slik at de blir selvstendige i måten å tenke på.

Vi er klar over at en del mattelærere vil være uenige i noen av disse forklaringene. For eksempel bruker Elin begrepene ”siffer” og ”tall” litt annerledes enn det som er ”korrekt”, og forklarer blant annet om historien til ordet ”siffer” og at det betød ”plass”, og at vi på tomme plasser kan skrive tallsymboler – altså sifrene. Hensikten er altså å få barna til å forstå, for de blander ofte sammen sammen siffer, tall og antall.

Et annet eksempel er artikkelforfatterens eget om hyssingen og diameteren; her er det riktig det som står i boka, og det er sannelig også det samme han selv skriver, bare på en annen måte. For at barna skal se at omkretsen av en sirkel er diameter ganger 3,14, bruker Elin en hyssing som er like lang som diameteren og lar barna legge den så mange ganger rundt sirkelen som de må for å komme helt rundt. Da ser de selv at det er litt mer enn 3 ganger – hver gang, uansett hvor stor sirkelen er.

Og apropos hyssingen; Elin bruker mange såkalte “konkreter” – altså “ting å ta på”, og har etter over 20 år som spesialpedagog et unikt overblikk over nettopp hva det er som gjør at barna sliter, og hvor hun som pedagog må “sette inn støtet”. Barna forstår ofte ikke ordenes meningsinnhold (det er mye latin, blant annet). Derfor gjør hun slike ting som å klippe opp lapper med “multiplikasjon” på osv, noe som nevnes spesifikt som noe veldig rart i artikkelen. Men det er slikt som funker.

Både Elin og andre BU-pedagoger kan i det hele tatt vise til enormt gode resultater med elever (i alle aldre!), og det er derfor vi ville lage denne boka; for vi ser daglig hvor mange familier som er fortvilte og trenger annen hjelp enn den tradisjonelle som skolen kan gi. Dessuten, som mattelærer – hvis man ikke forstår hva barna ikke forstår, blir det vanskelig å hjelpe dem! Noen ganger må man da forenkle forklaringen, eller forklare fra – la oss si “en annen vinkel” – enn det mattelæreren ellers ville gjort. Og det er dét vi har vist en tilnærming til Iiboka, og det er åpenbart et behov for. Enormt mange både foreldre OG dyktige mattelærere som har fått stor glede og hjelp av perspektivene og erfaringene fra Elin, og det er det viktigste for oss: At barna får hjelp til å lære og mestre matten.

Siv.ing. og adjunkt Harald Lindvik er lite imponert over kritikken “Hvordan fatte matte” fikk i Aftenposten den 25. april. Han mente denne ikke kunne stå uimotsagt, og skrev vedlagte debattinnlegg. Aftenposten ville riktignok ikke trykke dette, men vi fikk tillatelse til å dele hans tekst, som går som følger:

Kjære Jan Ivar Bruholt,

Aftenposten 24. april 2017

Nei, når læreren ikke kan formidle stoffet på en, for eleven, forståelig måte, så holder det nok ikke å kunne faget. Er Bruholt misunnelig eller har forfat­terne av boken «Fatte Matte», Elin Natås og Anne Lene Johnsen, tråkket sam­funnsfag-læreren på en vond pedagogisk tå?

Situasjonen

Vi kjenner alle til ropet og kravet om bedre matteundervisning i skolen. Opp­gaven har bare ikke vært så enkel å løse som mange skulle ønske.

Matematikk er abstrakt, og et krevende fag. Det er, dessverre, akkurat som om enkelte elever ikke begriper sentrale begrep og aspekter i faget. Hva er vitsen ved å multiplisere i stedet for å addere tall, når det fungerer? Og hvordan formidler jeg, læreren, begrep som; to halve, en halvpart, to tredjedeler, og ikke minst en hundredel (eller tre hundredeler), når grunnforståelsen for begrepet brøk, eller delmengde, mangler hos eleven.

Og, hvordan går jeg da videre for å formidle det å regne med brøk? Forklarer jeg bare, akkurat som jeg gjorde i fjor, og mister enda noen elever som «møtte veggen», denne gangen på temaet brøk?

Og, i en annen gruppe, hvordan avlærer man feil kunnskap, hos en elev, en elev som bare «vet» at det er 60 cm i en meter (det er jo 60 minutter i en time også!). Avlæringen må gjøres, og den må gjøres på en konstruktiv måte, for å få riktig delmengde, 100 cm, i elevens naturlige forståelse av begrepet «en meter», men hvordan gjør jeg det?

Som mattelærer sliter jeg, rett som det er, med å kommunisere god forståelse av matematikk til en del elever.

Her kom boken «Fatte Matte» inn som en «eye-opener», en impulsgenerator, og en god veileder for meg. Den satte tankene mine i gang i nye spor.

Kritikken

Den kritikken du anfører er, delvis teknisk korrekt i denne første utgaven av boken. Men feilene er uvesentlig for det pedagogiske innspillet som tilbys oss lærere med denne nye og banebrytende boken.

Regnereglene, og eksemplene som du, og dine kolleger, trekker frem for å vise at boken er et Makkverk og Vranglære, vitner samtidig om snever forståelse av matematikkens verden.

Du

Er det «l»-en og «b»-en som plager deg? Selv hadde jeg hadde nok valgt formelen A=g*h/2, men bokstavene er ikke pedagogisk viktig. Det er forståelsen, hos eleven, av de begrep (de ordene) vi bruker som er helt vesentlig!

Formelen for arealet av trekanten uttrykkes, som oftest, med: «grunnlinjen * høyden /2», men eleven må forstå begrepet og kunne velge en av sidene i trekanten som «grunnlinje», uansett om bokstaven er b eller g. Videre må eleven forstå hva som da blir den tilhørende «høyde», enten den heter h eller l. Er dette på plass så er vi på banen – pedagogisk.

Jeg strever ofte med å få svake elever til å begripe hva de skal med geometri, og hvorfor – hva er, i det hele tatt, vitsen?

Og du

Men det er helt greit, for oss, i geometri­faget, også å snakke om omkretsen av en kule, så jo, et geometrisk legeme kan faktisk ha en omkrets!

Og du

Men jeg ber gjerne de yngre elevene som jeg enda kan påvirke, og som skriver slurvete, om å tegne tallene. Hvis jeg bruker ordet skrive, så rabler de i vei, og tallene (sifrene) blir, plassert litt i «hytt og vær», med forskjellig størrelse og varier­ende avstand.

«Posisjons­systemet», metoden med å ha ener-verdiene under hverandre, og tier-verdiene under hverandre, i et ryddig oppsett rakner. Elevene mister oversikten i «gangestykkene», og summerer fort feil. Da blir det rødblyanten igjen!

Men ja,

Hvis jeg skal kritisere boken for noe, så er det for nest siste linjen på omslagets forside:

«Den effektive måten å bli god i matte på».

Det var kanskje her du mistet forståelsen av hensikten med boken. Jo, Denne setningen kunne, med fordel, vært byttet ut med noe sånt som

«Hvordan begripe hvordan en lærer, eller foreldre, skal kom­munisere matematisk forståelse».

Men denne nye setninger er, dessverre, alt for lang og tung. Har en språk‑ eller samfunnsfag-lærer et forslag, så mottar sikkert forfatterne forslaget med takk.

Så Mulighetene i boken

Jeg opplever at boken «Fatte Matte» er en lærebok i det å kommunisere matematikk. Den er langt, langt, fra å være en lærebok i matematikk. Det å forstå hvordan abstrakte begrep i vårt språk bygger på tidligere innlærte begrep, er helt nødvendig. Og denne gang vinkler bokens forfattere dette inn mot undervisningen i matematikk. Det er nettopp det vi (skolens lærere) har savnet!

Boken (gjerne i en revidert utgave) burde derfor, etter min mening, bli en obligatorisk lærebok i didaktikk for realfag. Men det er mer enn nok å hente i boken som den allerede er! Matematikk er saklig‑ og fakta-kommunikasjon, kall det gjerne et språk. Dette må vi som matte-lærere ta inn over oss. Avisene er jo fulle av grafiske fremstillinger, kake-diagrammer o.a. Dette er å bruke matte i praktisk kommunikasjon.

Kanskje andre, og enda flere, lærere enn bare vi realfaglærere, kan finne didaktiske gullkorn i boken om: «Å Fatte»!

Harald Lindvik

Siv. ing. / Adjunkt. (matematikk, naturfag og data)

Copyright © 2023 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv