Man er ikke dårlig i matte fordi man er ”lat”

Av: Anne Lene Johnsen
/
Den: 22. mars 2020
/

Mange tenker at hvis det er skolefag man ikke får til, er det fordi man ikke har jobbet nok. Elevene får beskjed om å ”skjerpe” seg. Dette må vi slutte med å tro og si!

Vi har ikke opplevd en eneste elev eller forelder som har vært ”lat”.

Er det noe vi kan si om alle sammen, er at de er det stikk motsatte. De har prøvd og prøvd og prøvd i timevis og årevis, med snørr og tårer og tenners gnissel, og likevel ikke fått det til. Det er ikke å være late.

Det man oppnår da, er krangling og frustrasjon. Til slutt blir man så lei at man gir opp. Elevene resignerer og tror de er dumme og at det ikke er noen vits i å prøve mer. (Det er kanskje nå de blir kalt ”late”?) Mange finner unnvikelsesstrategier for å slippe unna læringssituasjonen. Slike kan være alt fra å være søt og yndig, klovnete og morsom og til å lage mye bråk – eller bare tenke at ”jeg har ikke mattehjerne” eller ”jeg er dum”.

Hjernefabrikkens spesialpedagog Elin har erfart dette med seg selv også: Hennes pappa strevde med henne, og hun med sin egen sønn, og de jobbet og jobbet og prøvde og slet med å lære og forklare matematikken. Det hjalp ingenting.

Men hvis det er tungt og strevsomt å forstå og lære matematikk, er det grunner til det. Og det er ikke elevens feil.

Feilen er at eleven har ikke lært det som skal til for å skjønne matematikken.

Eleven skjønner da verken hva læreren eller foreldrene sier. De kan like gjerne snakke et annet språk.

Og det er ikke elevens ansvar å finne ut av hvordan de skal lære det de ikke kan.

Det er lærerens ansvar.

Selvfølgelig må vi jobbe for å lære. Selvfølgelig må vi øve for å bli gode.

Men forutsetningen for å jobbe og stå på og øve på noe, er at vi har forstått det vi skal øve på.

Vår erfaring er at alle barn har lyst til å lære. Hvis du spør et barn som skal begynne på skolen om hva de skal der, sier de at de skal lære å lese, skrive og regne, og det gleder de seg til. Men hvis årene går uten at de lærer, og ting bare er strevsomt – hva da? Det er ikke det granne rart at de gir opp. Man setter seg ikke ned hver dag full av motivasjon for å prøve å forstå matteboka helt av seg selv, da.

Når vi mestrer noe, og får det til, blir det også gøy, og da får vi lyst til å gjøre mer. Da er vi plutselig ikke ”late” mer. Pussige greier? Men vi må altså først forstå, SÅ kan vi jobbe hardt.

Ikke omvendt.

Del gjerne:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Å, så mye som er gøy og lurt å lære om! Noe av det du leser her har stått på trykk i Dagbladet Magasinet, Allers, avisa Dagbladet, Helsemagasinet eller andre steder. Noe av det står bare her. Men alt er skrevet av meg. Alt er ting jeg liker og interesserer meg for og som jeg har lyst til å dele med deg, fordi du kanskje også kan ha glede av det. God lesning!

Copyright © 2020 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: WPCODE
cartmagnifiercross
Handlekurv