Hvordan takke nei til uønskede råd

De fleste av oss liker ikke å få råd vi ikke har bedt om. Men det er slett ikke alltid lett å avvise dem høflig.

Har du noen gang opplevd at en kollega, partner, venn, nabo eller annen bekjent har fortalt deg hvordan du burde gå fram i en eller annen situasjon, helt uten at du har bedt om deres synspunkt? Sjansen er stor for at du slett ikke ble så glad for det.

Det er naturligvis ikke sikkert rådet er hverken spesielt godt eller relevant for deg. Men det kan også godt tenkes at din medhjelper faktisk har et poeng, og at du kunne ha nytte av å følge oppfordringen . Likevel lugger det i deg, og hvis du er litt som meg, blir du kanskje en smule trassig og fornærmet og får lyst til å stoppe hele samtalen.

Hvorfor reagerer vi slik på det som stort sett kun fra den andres side er et ønske om å hjelpe? Utviklingspsykologen Peter Gray foreslår at det er fordi vi mennesker fra naturens side har et stort behov for frihet til å bestemme over oss selv og at vi motsetter oss å bli kontrollert av andre. I tillegg ønsker og trenger vi anerkjennelse fra dem rundt oss. Hvis en vi kjenner gir oss et plutselig råd, kan det føles som kritikk, og dermed det motsatte av anerkjennelse. I tillegg truer det friheten vår. Derfor er vår umiddelbare reaksjon negativ.

Men vi vil jo ikke skape konflikt eller uvennskap, heller. Da er det kjekt å ha noen triks i ermet, både for å bevare vennskapet, og for å avverge flere råd. Amy Morin er forfatter av boka What mentally strong people don´t do. Hun påpeker at nøkkelen er å svare på en vennlig måte uten å gi fra seg sin personlige makt. Dette er noen av hennes tips:

”Det skal jeg tenke over.”

Det kan du si selv om du ikke har tenkt å tenke på rådet i det hele tatt. Vær bare forberedt på å bli spurt senere om hva du har kommet fram til …

 "God idé. Jeg skal vurdere om det passer for meg.”

Slik får du sagt fra om at det ikke er sikkert vedkommendes måte å gjøre ting på passer for deg, eller alle andre, for den saks skyld – selv om det passer for henne.

”Det er en interessant vinkling, men jeg foretrekker å gjøre det på denne måten.”

Slik får du sagt fra med det samme hvis du vet du ikke har tenkt å gjøre tingene annerledes.

 "Takk, men jeg er ikke ute etter råd akkurat nå.”

Dette er en fin måte å vise at du ikke er interessert. Det er lov å være bestemt så du slipper flere argumenter.

”Det er ikke helt i overenstemmelse med mine verdier/det jeg tror på”.

Det er slett ikke sikkert du i det hele tatt tror på rådet du får, eller kanskje du til og med vet mer om emnet enn den som prøver seg med en anbefaling. Du kan godt anerkjenne at rådet kan ha noe for seg for andre, for eksempel ”ja, jeg vet mange tror på å spise mindre fett for å slanke seg, men det strider i mot det jeg har lært”. Det er absolutt helt lov å si med det samme at ”det kommer jeg nok ikke til å gjøre”.

Eller du kan låne et grep fra improvisasjonsteaterkunsten:

Så lite som to ord kan gi en overgang fra et tema til et annet og avverge konflikt mens du har din frihet på det tørre: Ordene ”Ja, og” (eller en variant av disse). Når du får et råd du ikke vil ha, kan du si ”ja, og …", og så fortsette med din side av saken. For eksempel: ”Ja, og det som også er lurt, er å …”. I improvisasjonsteaterkunsten brukes denne teknikken for å gå fra en scene til en annen. Trikset virker bra også i det virkelige liv.

Altså: Det er selvfølgelig ikke sikkert du skal avvise rådet i det hele tatt. For selv om du ikke var på jakt etter råd, kan det jo tenkes å ha noe for seg. Og selv om du ikke nødvendigvis gjør som du blir anbefalt i øyeblikket, kan du jo alltids gjøre det senere.