Hvordan si "kj" og ikke "skj"?

Er du blant dem som synes det virker som at flere og flere uttaler ord som ”kino” og ”kylling” som  ”skjino” og ”skjylling”?  

Mange unge i dag blander disse språklydene vi på folkemunne kaller “kj”- og “skj”-lyder og bruker dem feil. (Merk: Hverken “kj”- eller “skj”-lydene har bokstaver i alfabetet, men skrives egentlig som lydskrift med symbolene /ç/ og /∫/.) Du er sikkert ikke alene om å ergre deg over denne feilsnakkingen. Språket vårt er i stadig endring, men mange av oss som har levd en stund lenger enn barnebarna, vil gjerne opprettholde den uttalen og de skrivemåtene og reglene vi selv lærte en gang i tiden. Kanskje du også er bekymret for hvilke konsekvenser det kan få for de unge at de ikke uttaler ord riktig? For eksempel kan det at man enten oppfatter eller bruker språklyder på feil måte gjøre det vanskeligere å lære å skrive riktig.

Mange slurver med hvilken plass tungespissen skal ha i munnen. Vi skjønner jo hva de mener når de sier ”skjøtt” istedenfor ”kjøtt”. Men denne uttalefeilen kan i andre sammenhenger lett føre til misforståelser. Det er for eksempel stor forskjell i betydningen om man sier ”skjære” i stedet for ”kjære”, ”skjønn” i stedet for ”kjønn”, eller – hutte tu –  ”skjede” i stedet for ”kjede”. Det skulle tatt seg ut om skjeden hang rundt halsen!

Og ja, selvfølgelig vil det bli lettere å skrive feil når man også snakker feil. Har man ikke lært reglene og systemene for rettskriving og hvordan ord skal skrive, skriver man jo gjerne slik vi hører ordene. Jeg så for eksempel nylig en annonse for en gullsmed hvor det ble annonsert for nettopp “skjeder” til 149 kroner.

Hvis du har barn eller barnebarn som bruker disse to lydene feil, og for eksempel sier ”skjøkken” istedenfor ”kjøkken”, kan du hjelpe dem til å bli bevisst på at det er forskjell på disse lydene. Her er en øvelse du kan bruke:

Be barna si ” hi – hi – hi”.  Det greier de helt fint.  Spør dem så:

- Hvor har tungespissen plass når du sier ”hi – hi – hi”? Klyp dem i tungespissen og be dem bruke fingeren for å vise hvor denne har plass når de sier ”hi – hi – hi”. Be nå eleven si ”hi – hi – hi – Kina”, ”hi – hi – hi – kino” og så videre med andre ord som har /ç/-lyden i seg.

Så kan du gå videre til å vise dem hvilke ord som uttales med” ç”-lyden, og de ulike måtene denne lyden skrives på (den har 5 stavemåter: Kj, ki, ky, kei og j. I tillegg har vi et unntak i ordet ”keramikk”.) Let etter ting sammen som har denne lyden i seg. Dermed blir barna mer bevisste på at det er ulike uttaler og skrivemåter av disse to lydene, og klarer også lettere å både si og skrive dem riktig. Flere tips finner du forresten i boka Hvordan fatte norsk.

Noen mener at vi skal la “kj”-lyden dø ut, og akseptere den nye trenden med å uttale ord som starter med “kj” med “skj”. Jeg skal ikke blande meg i denne diskusjonen, men forholder meg heller til at det inntil videre er forskjell på disse to, og at det ikke ennå er gjort noen endringer i hvordan norske ord med disse lydene (og andre) skrives. Det er derfor viktig å lære barna våre å skrive riktig i henhold til dagens regler.