Hvordan bli mer nysgjerrig, og hvorfor det er viktig

En viktig mental egenskap som ikke måles på IQ-tester, men som er sentral for å få fylt hodet med informasjon, er nysgjerrighet. Manglende nysgjerrighet fører til at vi blir uinformerte og uopplyste. Manglende nysgjerrighet gjør at vi ikke finner ut mer om den informasjonen vi får presentert. Manglende nysgjerrighet gjør deg apatisk, daff og dum.

Hvorfor det? Fordi hvis du det eneste du får vite om og finner ut av er det som tilfeldigvis måtte slumpe til å dette ned i fanget ditt der du sitter og måper i sofaen, så er dine meninger, oppfatninger og læring for det første overgitt ytre omstendigheter istedenfor dine egne initiativ. Hvis du tar inn kun denne informasjonen du får presentert og kun ser overflaten på, lærer du altså ikke nødvendigvis noe spesielt interessant eller hva som er riktig. Du kan komme til å gjøre deg opp feil meninger, ta feil valg eller simpelthen bare aldri oppdage hvordan ting egenlig henger sammen. Og du gir hjernecellene dine beskjed om at du ikke trenger dem.

Når du derimot er nysgjerrig nok til å sjekke litt ekstra etter, vil det som oftest føre til at du får mer informasjon om saken det gjelder og at du kanskje til og med endrer oppfatning om den. Kanskje historien bak en hendelse er annerledes enn det ser ut som? Kanskje det er flere argumenter for motpartens side som du kan forstå og sympatisere med? Kanskje det er årsaker og motiver som ligger bak som ikke er kjente, men som danner et helt annet bilde for deg når du lærer mer om det? Hvis du for eksempel er en brennende tilhenger av å bruke naturmedisin istedenfor kjemiske legemidler, vet du for eksempel at dagens kjemiske legemidler er basert på studier av hvordan nettopp naturmedisin er blitt brukt? Eller hvordan kan du vite om du liker å surfe hvis du ikke har prøvd?

Jeg ble spurt en gang om det går an å trene opp nysgjerrigheten sin, og det vet jeg faktisk ikke. Det viktige er kanskje ikke å ha selve nysgjerrighetsfølelsen, men å gjøre det nysgjerrige folk gjør: Søke ny informasjon og sørge for å lære mer om verden rundt deg. Hver dag. Om du ikke føler deg spesiell nysgjerrig i utgangspunktet, kan du dermed bestemme deg for å likevel spørre, lese, lete, se deg rundt, følge med på ting, undersøke, prøve. Kanskje gløden kommer mer etter hvert? Sjansen er i det minste stor for at du lærer noe nytt underveis.

Her er syv tips og øvelser til hvordan du kan være mer nysgjerrig:

• Når du leser aviser eller følger med i mediene og på andre informasjonskilder: Pass på at du ikke danner deg en mening eller kritiserer de fremstilte oppfatningene uten videre. Sjekk for eksempel hva motivene til andre involverte kan være. Er det en annen side av saken som du kanskje ikke kjenner til fra før, eller mulig at en annen vinkling og mening kan være like verdifull og realistisk som din? Er forresten alle elementer tatt med i artikkelen?
• I diskusjon eller samtaler med venner; ta det motsatte standpunktet enn det de andre har og kjenn hvordan det er. Finner du gode argumenter også for den andre siden?
• Les aviser du vanligvis ikke leser – gjerne med en annen vinkling enn de vanlige. 
• Lær deg mer om noe du ikke egentlig kan noe om, selv om du har hørt om det. Tsunamier? Relativitetsteorien? Hva som egentlig skjedde i Valla-saken? 
• Innrøm feil-
• Vær åpen for nye ting.
• Hvis du hører på andre snakke om noe du ikke vet om du er enig i: Lytt. Ikke kritiser eller fordøm. Alle argumenter kan ha begrensninger, og selv de flotteste ting kan ha feil. Og hva så? Det betyr ikke at det ikke har noe for seg. Du behøver heller ikke like eller støtte alle deler av informasjon du får lagt frem. Ingen kan være enige om alt, og folk er ikke nødvendigvis enten bare ”mot” eller ”med” deg. Prøv selv: List de tre beste tingene du vet, for eksempel det beste du vet å spise, den flotteste personen du kjenner og den beste filmen du har sett. Så: Finn tre feil ved hver av dem. Se, det går fint an! Men det er ikke noe galt med noen av dem, likevel.

Denne teksten og tipsene er forresten fra min bok Slik blir du mer intelligent (Kagge, 2009) hvor jeg samlet aaaalt jeg kunne på den tiden om hvordan vi kan tenke og bruke hodet bedre: