Hvor stort er egentlig et kvantesprang?

Av: Anne Lene Johnsen
/
Den: 6. mai 2022
/

Hvis du sier at du nettopp har tatt et skikkelig kvantesprang, sier du faktisk at du egentlig omtrent ikke har rikket deg av flekken. I hvert fall rent bokstavelig. Selv om vi i dagligtale bruker ordet for å illustrere et skikkelig kjempehopp på et område, så er nemlig et kvantesprang slett ikke spesielt langt. Men betydningen av ordet slik det har utviklet seg til å bli brukt i vår dagligtale er det motsatte: At vi har gjort et jafs i utviklingen i en eller annen retning. Og det er også riktig. Et kvantesprang er absolutt en revolusjonerende affære. Spesielt hvis du er et atom.

For dette handler naturligvis om kvantefysikk. Ordet ”kvant” kommer av latin og betyr ”hvor stor” eller ”hvor meget”, og brukes i fysikken som betegnelse på en størrelse som forekommer i en bestemt, udelelig mengde. Kvanteteorien beskriver hvordan elektroner i et atom kun kan ha gitte energinivåer. Endringer i denne energien skjer ikke jevnt, de gjør et byks. Med andre ord: Hvis vi skulle tegnet det i en graf, ville ikke disse energiendringene sett ut som rett linje, men mer som en trapp. Energitransport skjer altså i porsjoner, og det er dette som kalles kvanter.

Ordet kvantesprang stammer fra fysikken, og ble lansert av dansken Niels Bohr. I hans atommodell fra 1913 forklarer han hvordan elektronene går rundt atomkjernen i faste baner. Atomet er stabilt så lenge elektronene er i bestemte baner rundt kjernen. Men et elektron kan hoppe fra én bane til en annen. Et hopp utover krever at det tar til seg energi, mens et hopp innover i atomet frigjør energi. Og her er vi ved (atom)kjernen: Det er nettopp dette lille hoppet fra én elektronbane til den neste som kalles et kvantesprang. Kvantesprang er altså den minste avstanden og forandringen man kjenner til i vitenskapen. Men: Selve det at et elektron hopper fra en bane til en annen, er en avgjørende endring i atomets energinivå, og derfor et omfattende steg. Hvor mange baner et elektron kan hoppe utover av gangen, avhenger av hvor mye energi det blir tilført. Og motsatt: Når et elektron hopper til banen innenfor, avgis energien i form av et enkelt lyskvant (kalles også et foton), og det avgir lys. Energimengden som avgis, og med det fargen på lyset, avhenger av hvor mange baner elektronene slipper seg innover igjen. Et elektron kan bare skifte bane ved enten å gi fra seg eller absorbere slike kvanter – i et kvantesprang.

Så vi kan trygt fortsette å bruke ordet kvantesprang for å beskrive et byks. I språket vårt handler det ikke lenger om å sammenligne lengder med fysikkens opprinnelige avstander. Ifølge Språkrådet er det vanlig at ord fra et avgrenset fagområde blir adoptert av allmennspråket, og at det der blir brukt i en overført og attpåtil noe endret betydning. Så selv om selve kvantespranget er bittelite, så beskriver det et stort og avgjørende skritt i en utvikling. Og det sentrale budskapet i kvantespranget er ikke størrelsen på selve hoppet, men at det i det hele tatt foregår i et sprang istedenfor i en kontinuerlig og jevn endring.

Hvis du vil være litt individualist, kan du kan du jo insistere på at din bruk av ordet kvantesprang refererer seg til romfart, og ikke til kvantefysikk:

Den 31. mars 1987 ble en spesialseksjon utstyrt med astrofysiske instrumenter skutt opp til den russiske romstasjonen Mir. Den het Kvant 1. Kvant 2, en slags serviceseksjon for romstasjonen, ble skutt opp i ’89. Da snakker vi plutselig om ganske lange reiser. Men om du får med deg Språkrådet på denne forklaringen, er nok noe mer usikkert.

Del gjerne:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Å, så mye som er gøy og lurt å lære om! Noe av det du leser her har stått på trykk i Dagbladet Magasinet, Allers, avisa Dagbladet, Helsemagasinet eller andre steder. Noe av det står bare her. Men alt er skrevet av meg. Alt er ting jeg liker og interesserer meg for og som jeg har lyst til å dele med deg, fordi du kanskje også kan ha glede av det. God lesning!

Copyright © 2022 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv