Hva er løsningen på de dårlige mattekunnskapene i landet?

Norske elever sliter skikkelig med matematikk. Mediene bringer oss stadig nyheter om hvor stusselig det står til med matematikkunnskapene blant norske skoleelever, inkludert lærerstudentene selv. For eksempel viser tall fra Utdanningsdirektoratet fra 2015 at 40 prosent gikk ut av grunnskolen med 1 eller 2 i matte, noe som er de svakeste resultater i 10, klasse noensinne, og lærerstudentplasser står tomme fordi ikke engang lærerstudentene har gode nok mattekarakterer.

Men tross for stort fokus på problemet og mange tiltak, ser det ut som det fremdeles går dårligere og dårligere med mattelæringen for hvert år. Det er ikke så rart hvis tiltakene ikke retter seg mot det egentlige problemet. Leter vi på feil sted etter årsakene til trøbbelet? Er det andre ting som må til for at barna våre (inkludert fremtidens lærere) får lære matematikk? Ja, sier vi. Som i all problemløsning: Hvis vi skal klare å sette inn riktige tiltak, må vi først finne det riktige problemet.

Tiltakene som settes inn rettes ofte ikke mot det egentlige problemet som gjør at en elev sliter med å lære matematikk. Ekstraundervisningen på skolen blir ofte bare mer av det samme som barna ikke forstår, og fører til enda mer manglende mestring og dårlig selvfølelse i faget. Elevene som sliter får ofte også undervisning i færre temaer enn det klassekameratene gjør, nettopp fordi de strever med å lære. Dette lærer de naturligvis også mindre av.

Det hjelper naturligvis ikke å presse barnet til å fatte noe det ikke har grunnlag for å fatte. Det blir som om vi skulle be deg lage en Mariusgenser uten å ha lært deg å strikke først.

For å lære noe, må vi ha det riktige grunnlaget i bunnen for å lære. Vår erfaring er at alle elever som sliter med å lære matematikk, mangler det samme grunnlaget. Da blir det også vanskelig å lære faget. Et av de største problemene for de fleste av våre elever er for eksempel noe så konkret som at de ikke vet betydningen av sifrenes plass. Ingen av våre elever som strever med matematikk – uansett alder – har fått automatisert pluss, minus, ganging og deling. Og de mangler alle sammen en hel del mer grunnleggende læring.

Løsningen på matematikkproblemene er derfor ikke å bare “snakke høyere” eller gi flere oppgaver for å øve på noe som ikke er forstått i utgangspunktet.

Løsningen er å undervise barna i det grunnlaget de trenger å ha for å lære matematikken.

Det gjelder også for de lærerstudentene som ikke har god nok mattekarakter til å komme inn på lærerskolen: De kunne garantert også ha lært matematikk, hvis de hadde blitt undervist på den riktige måten i det de trenger å kunne forut for å lære matten.

Tiltakene for å fjerne nasjonens mattevansker burde vært rettet mot å bygge den enkelte elevs grunnlag for å lære matematikk. Det blir nemlig innmari vanskelig å strikke Mariusgenser med mønster og ermer og hals og flere farger hvis man ikke vet hvordan man holder strikkepinnene.