Den litt spooky følelsen: Har du opplevd det før?

Velkommen til et nytt år med nye opplevelser! Eller synes du ofte at du har ”vært der” før? I akkurat samme situasjon, hatt akkurat den samtalen, med akkurat den personen, på akkurat det stedet? En eller annen gang. Men det vet du jo at du ikke har.

Over seksti prosent av oss innrømmer å ha erfart et déjà vu en eller annen gang i livet. Nåja, kanskje ikke når som helst i livet: De fleste flashbackene er det folk mellom 15 og 25 år som får. Blant folk med høy inntekt er det også flere som innrømmer å ha opplevd dette, samt blant dem som reiser mye og dem som har høyere utdannelse. Aktiv fantasi og god evne til å huske drømmer er også egenskaper som ofte gjenkjennes hos mennesker med déjà vu-opplevelser. Det diskuteres om stress har en påvirkning, men her er det motsigende resultater. Derimot ser det ut til at jo mer politisk liberal du er, desto høyere sannsynlighet er det for at du sier ja til å ha opplevd déjà vu. Det kan muligens henge sammen med at du har større tilbøyelighet til å faktisk SNAKKE om det, enn en som er mer konservativ ville gjort.

Déjà vu er et fransk uttrykk som betyr “allerede sett”.Noen bruker det også om opplevelser hvor man får følelsen av å vite nøyaktig hva som skal skje. Men det er ikke déjà vu: Et déjà vu oppleves MENS noe skjer, ikke i forkant. (Nettopp dét gjør fenomenet naturlig nok litt kronglete å forske på). Heller ikke hallusinasjoner grunnet medisinering eller falske minner som oppleves over lengre tid hører inn under definisjonen av déjà vu.

Det finnes haugevis av teorier om hvorfor disse opplevelsene dukker opp. Freuds forklaring om at det oppsto på grunn av fortrengte minner forårsaket av stress ble benyttet lenge, men ikke lenger. Her er andre:

Det kan skyldes at det skjer flere ting med oss samtidig: At vi ubevisst registrerer informasjon rundt oss selv om vi ikke har fullt fokus på det vi driver med fordi vi deler oppmerksomheten mellom to eller flere ting. For eksempel snakke i mobiltelefonen mens vi går rundt i butikken og egentlig skal handle middagsmat. Når vi så er ferdige med praten og retter fokus mot det som skjer rundt oss, mener vi at vi har sett akkurat dette før. Teorien kalles derfor mobiltelefonteorien, tenk det.

Hukommelsessentrene i hjernen får skylden for assosiasjonsteorien: At vi ser, hører eller lukter noe som vi assosierer med noe vi har sett, hørt eller luktet før. Dermed ”husker” vi at vi har gjort det, fordi det har mange nok likheter til noe vi har opplevd tidligere. En annen, mer biologisk forklaring involverer hjernens temporallapper. Disse hjelper oss blant annet å skille mellom hva som er kjent og ukjent informasjon. Mennesker med tilstanden temporallapp-epilepsi opplever ofte déjà vu.

Eller kanskje du bare er en neurologisk sinke: En teori som har holdt seg i mer enn 40 år er at déjà vu kommer av en forsinket respons i hjernen. Forklaringen skal være at den venstre temporallappen, som er ansvarlig for å sortere innkommende signaler, mottar informasjon to ganger. Først direkte, så i ”reprise” noen millisekunder senere. Hvis denne returen blir ørlite granne forsinket, så blander vi sammen tidspunktene for når dette har skjedd og tror at vi har opplevd det ikke bare helt nettopp, men faktisk for en stund siden.

Alt vi synes vi har opplevd før heter forresten ikke déjà vu. Hva med et lite déjà gouté (”allerede smakt”), déjà recontré (”allerede møtt) eller déjà rêvé (”allerede drømt”)? Uansett hvordan gjenkjennelsen har fremkommet må det være ganske slitsomt med for mye av det. En liten gjeng mennesker i Storbritannia sier de har levd med kronisk déjà vu i flere år. Ingen vits i å se på nyhetene, da. Har jo allerede sett dem.

Og du, du synes kanskje du har lest dette før?