Hvis du sier at du nettopp har tatt et skikkelig kvantesprang, sier du faktisk at du egentlig omtrent ikke har rikket deg av flekken. I hvert fall rent bokstavelig. Selv om vi i dagligtale bruker ordet for å illustrere et skikkelig kjempehopp på et område, så er nemlig et kvantesprang slett ikke spesielt langt. Men betydningen av ordet slik det har utviklet seg til å bli brukt i vår dagligtale er det motsatte: At vi har gjort et jafs i utviklingen i en eller annen retning. Og det er også riktig. Et kvantesprang er absolutt en revolusjonerende affære. Spesielt hvis du er et atom.

For dette handler naturligvis om kvantefysikk. Ordet ”kvant” kommer av latin og betyr ”hvor stor” eller ”hvor meget”, og brukes i fysikken som betegnelse på en størrelse som forekommer i en bestemt, udelelig mengde. Kvanteteorien beskriver hvordan elektroner i et atom kun kan ha gitte energinivåer. Endringer i denne energien skjer ikke jevnt, de gjør et byks. Med andre ord: Hvis vi skulle tegnet det i en graf, ville ikke disse energiendringene sett ut som rett linje, men mer som en trapp. Energitransport skjer altså i porsjoner, og det er dette som kalles kvanter.

Ordet kvantesprang stammer fra fysikken, og ble lansert av dansken Niels Bohr. I hans atommodell fra 1913 forklarer han hvordan elektronene går rundt atomkjernen i faste baner. Atomet er stabilt så lenge elektronene er i bestemte baner rundt kjernen. Men et elektron kan hoppe fra én bane til en annen. Et hopp utover krever at det tar til seg energi, mens et hopp innover i atomet frigjør energi. Og her er vi ved (atom)kjernen: Det er nettopp dette lille hoppet fra én elektronbane til den neste som kalles et kvantesprang. Kvantesprang er altså den minste avstanden og forandringen man kjenner til i vitenskapen. Men: Selve det at et elektron hopper fra en bane til en annen, er en avgjørende endring i atomets energinivå, og derfor et omfattende steg. Hvor mange baner et elektron kan hoppe utover av gangen, avhenger av hvor mye energi det blir tilført. Og motsatt: Når et elektron hopper til banen innenfor, avgis energien i form av et enkelt lyskvant (kalles også et foton), og det avgir lys. Energimengden som avgis, og med det fargen på lyset, avhenger av hvor mange baner elektronene slipper seg innover igjen. Et elektron kan bare skifte bane ved enten å gi fra seg eller absorbere slike kvanter – i et kvantesprang.

Så vi kan trygt fortsette å bruke ordet kvantesprang for å beskrive et byks. I språket vårt handler det ikke lenger om å sammenligne lengder med fysikkens opprinnelige avstander. Ifølge Språkrådet er det vanlig at ord fra et avgrenset fagområde blir adoptert av allmennspråket, og at det der blir brukt i en overført og attpåtil noe endret betydning. Så selv om selve kvantespranget er bittelite, så beskriver det et stort og avgjørende skritt i en utvikling. Og det sentrale budskapet i kvantespranget er ikke størrelsen på selve hoppet, men at det i det hele tatt foregår i et sprang istedenfor i en kontinuerlig og jevn endring.

Hvis du vil være litt individualist, kan du kan du jo insistere på at din bruk av ordet kvantesprang refererer seg til romfart, og ikke til kvantefysikk:

Den 31. mars 1987 ble en spesialseksjon utstyrt med astrofysiske instrumenter skutt opp til den russiske romstasjonen Mir. Den het Kvant 1. Kvant 2, en slags serviceseksjon for romstasjonen, ble skutt opp i ’89. Da snakker vi plutselig om ganske lange reiser. Men om du får med deg Språkrådet på denne forklaringen, er nok noe mer usikkert.

Jeg elsker is. Dessverre er isen vi får i butikken laget med masse sukker, og sukker er ikke så bra hjernemat. Men is kan utmerket godt lages uten sukker eller andre høyglykemiske karbohydrater. For noen år siden ble jeg bedt av Helsemagasinet om å klekke ut en bunke oppskrifter på is vi trygt kan spise selv eller gi til barn. Her er de!

GÅ TIL REPORTASJEN I HELSEMAGASINET

Dette er noen av istypene, og du får også oppskrift på strøssel:

Vaniljeis med digge saker til
Melonsorbet med sjokoladetbiter
Appelsinispinne

Det er lett og moro å lage is. Man kan bare eksperimentere i vei med mengden ingredienser og tilbehør. Du trenger ikke ismaskin: Sett den ferdige ismassen i en lufttett bolle i fryseren, og husk å røre i den cirka en gang i timen for å unngå at den krystalliserer seg.

God is-sommer!

De fleste av oss liker ikke å få råd vi ikke har bedt om. Men det er slett ikke alltid lett å avvise dem høflig.

Har du noen gang opplevd at en kollega, partner, venn, nabo eller annen bekjent har fortalt deg hvordan du burde gå fram i en eller annen situasjon, helt uten at du har bedt om deres synspunkt? Sjansen er stor for at du slett ikke ble så glad for det.

Det er naturligvis ikke sikkert rådet er hverken spesielt godt eller relevant for deg. Men det kan også godt tenkes at din medhjelper faktisk har et poeng, og at du kunne ha nytte av å følge oppfordringen . Likevel lugger det i deg, og hvis du er litt som meg, blir du kanskje en smule trassig og fornærmet og får lyst til å stoppe hele samtalen.

Hvorfor reagerer vi slik på det som stort sett kun fra den andres side er et ønske om å hjelpe? Utviklingspsykologen Peter Gray foreslår at det er fordi vi mennesker fra naturens side har et stort behov for frihet til å bestemme over oss selv og at vi motsetter oss å bli kontrollert av andre. I tillegg ønsker og trenger vi anerkjennelse fra dem rundt oss. Hvis en vi kjenner gir oss et plutselig råd, kan det føles som kritikk, og dermed det motsatte av anerkjennelse. I tillegg truer det friheten vår. Derfor er vår umiddelbare reaksjon negativ.

Men vi vil jo ikke skape konflikt eller uvennskap, heller. Da er det kjekt å ha noen triks i ermet, både for å bevare vennskapet, og for å avverge flere råd. Amy Morin er forfatter av boka What mentally strong people don´t do. Hun påpeker at nøkkelen er å svare på en vennlig måte uten å gi fra seg sin personlige makt. Dette er noen av hennes tips:

”Det skal jeg tenke over.”

Det kan du si selv om du ikke har tenkt å tenke på rådet i det hele tatt. Vær bare forberedt på å bli spurt senere om hva du har kommet fram til …

 "God idé. Jeg skal vurdere om det passer for meg.”

Slik får du sagt fra om at det ikke er sikkert vedkommendes måte å gjøre ting på passer for deg, eller alle andre, for den saks skyld – selv om det passer for henne.

”Det er en interessant vinkling, men jeg foretrekker å gjøre det på denne måten.”

Slik får du sagt fra med det samme hvis du vet du ikke har tenkt å gjøre tingene annerledes.

 "Takk, men jeg er ikke ute etter råd akkurat nå.”

Dette er en fin måte å vise at du ikke er interessert. Det er lov å være bestemt så du slipper flere argumenter.

”Det er ikke helt i overenstemmelse med mine verdier/det jeg tror på”.

Det er slett ikke sikkert du i det hele tatt tror på rådet du får, eller kanskje du til og med vet mer om emnet enn den som prøver seg med en anbefaling. Du kan godt anerkjenne at rådet kan ha noe for seg for andre, for eksempel ”ja, jeg vet mange tror på å spise mindre fett for å slanke seg, men det strider i mot det jeg har lært”. Det er absolutt helt lov å si med det samme at ”det kommer jeg nok ikke til å gjøre”.

Eller du kan låne et grep fra improvisasjonsteaterkunsten:

Så lite som to ord kan gi en overgang fra et tema til et annet og avverge konflikt mens du har din frihet på det tørre: Ordene ”Ja, og” (eller en variant av disse). Når du får et råd du ikke vil ha, kan du si ”ja, og …", og så fortsette med din side av saken. For eksempel: ”Ja, og det som også er lurt, er å …”. I improvisasjonsteaterkunsten brukes denne teknikken for å gå fra en scene til en annen. Trikset virker bra også i det virkelige liv.

Altså: Det er selvfølgelig ikke sikkert du skal avvise rådet i det hele tatt. For selv om du ikke var på jakt etter råd, kan det jo tenkes å ha noe for seg. Og selv om du ikke nødvendigvis gjør som du blir anbefalt i øyeblikket, kan du jo alltids gjøre det senere.

Påske er tid for påskenøtter. Du kan høre årets oppgaver fra Anne Lene på P4 1. og 2. påskedag i programmet "Midt i trafikken". Her er en av favorittene til programleder Bjørn Faarlund fra påsken 2019. Klarer du den?

Her er en vanlig tallkombinasjon, med to serier tall som står på to rader under hverandre.

1 3 5

2 4 ?

Hva skal det stå her, tro?
Nei, ikke tallet 6. Da hadde jo ikke dette vært en nøtt.

Det kan forresten tenkes det allerede er et 6-tall med, også. I så fall, finner vi det manglende symbolet enten oppe til venstre for 1-tallet eller til høyre for 6-tallet.

Løsning lenger ned ....

...

Løsning:
Dette er tallene på en girspake, og symbolet som mangler er en R for revers!

Også i år kommer det påskenøtter fra Anne Lene til P4s lyttere: To stykker hver dag 1. og 2. påskedag. Og det er premier! Så skru på, lytt og kos dere. Se også www.p4.no.

(På bildet har jeg kastet P4-terningen som viser hvor gøy det er med mine påskenøtter).

Her er en oppgave som ikke kommer på radio:

Hva i himmelens navn (ja. det er et hint!) hører ikke hjemme blant disse trebokstavsordene (løsning lenger ned):

URN - URA - ARS - DEN - TER

I tillegg til P4-nøttene, er det oppgaver i påskeferien her hos Hjernefabrikken. Du finner alle nøttene samlet under "IQ-trim og spill" i bloggen.

......

.

Løsning: URA skal ut. De andre er de siste tre bokstavene i navnene på planetene SATURN, MARS, JORDEN og JUPITER. URA er derimot de treførste i planeten URANUS.

(Oppgaven er fra Anne Lenes bok IQ Hjernetrim for alle).

Har du fått med deg at Språkrådet har vedtatt å innføre en ny bokstav i det norske alfabetet?

Bokstaven heter MØ, symbolet for den er en O med to "horn";page2image4697680, og den skal inn på plass mellom Q og R.

Dette er utdrag fra brevet som er sendt ut:

På sist styremøte i Språkrådet vart det vedtatt å innføra ein ny bokstav. Deter særlege årsakar til dette. For det første er det lettare med 30 bokstavar og ikkje 29 som i dag, og den nye bokstaven vil gjera skriftspråket lettare. 

Den nye bokstaven omfattar ein vokal og ein konsonant. Den vert uttala , og vert skriven som ein O med to strekar på toppen som vender mot høgre og venstre som to horn. Både Q og MØ vert kalla animalske bokstavar, sjølv om dei ganske uforskyldt endar opp i andre samanhengar. Q-tips har til dømes ikkje noko med dyreriket å gjera. Bokstaven MØ vil koma etter Q i alfabetrekkja. Den vert ikkje raud, ikkje blå, men lilla, då den både er raud og blå.

Alfabetet blir dermed slik:

Det vi blant annet si at ordet SMØR heretter skrives Spage2image4697680R. Kommer du på andre ord som får ny stavemåte?

PS: Dette er selvsagt bare tull. Men da jeg så denne herlige aprilspøken som lærer Åse Bergheim ved Hamra Grendaskule i Hordaland oppfordret andre lærere til å dele, kunne jeg ikke dy meg. Mange elever kommer i dag til å få denne servert av læreren sin, sammen med oppgaver som å redegjøre for utfordringer ved å innføre en ny bokstav i alfabetet.

Det er derimot ingen aprilspøk at du fram til påske får ti prosent rabatt i Hjernefabrikkens nettbutikk ved å bruke rabattkoden get10! Det er spesielt lurt å kjøpe getSmart-kort i dag, om du vil ha, for jeg samler opp og sender samlet bestilling til leverandøren i løpet av helgen..

Gjør du iblant ting mot bedre vitende? Altså et eller annet som slår feil ut, og hvor du i etterkant tenker at du egentlig visste at hva det enn måtte være kom til å skje? Ja, jeg også. Hvorfor klarer vi ikke å velge annerledes da, hvis vi egentlig visste bedre?

Fordi vi, som alle andre, har et naturlig talent for å være etterpåkloke.

Vi mennesker er dårlige på å spå om fremtiden. Når ting derimot først har inntruffet, mener vi at vi burde ha visst bedre.

Men ikke straff deg selv: Dette er en mental felle som kalles "hindsight bias" på engelsk, altså god, gammeldags etterpåklokskap på norsk. Etter at noe har skjedd, tror vi plutselig at det hele tiden var veldig sannsynlig at akkurat dét skulle skje, og vi er bevisste på det hele på en helt annen måte enn når det ikke har skjedd. Det kan riktignok føles sånn etterpå: at det som skjedde var helt åpenbart.

Et tips for å motvirke den noe ergerlige konsekvensen av at du tror du burde visst bedre, er å se for deg at utfallet av en sak eller hendelse hadde blitt noe annet, og så finne forklaringer til hvordan dette andre kunne ha skjedd istedenfor. Da vil du ofte se at det andre, tenkte utfallet hadde vært like logisk, eller åpenbart som dét som faktisk inntraff.

Så neste gang du hører deg selv si eller tenke at "åh, det visste jeg jo", kan du trøste deg selv at, neida, det gjorde du altså ikke. 

Hvis du er en mattenerd som meg, vil du kanskje nikke gjenkjennende til at ordet MATEMATIKK betyr "glad i å lære"!

Hvis du synes matte er vanskelig eller trøblete synes du kanskje ikke det høres så logisk ut, men det er sånn like fullt:

Ordet "matematikk" kommer nemlig fra greske mathêmatikos, som igjen er basert på ordet manthanein som opprinnelig betyr "glad i å lære" (fra boka Matematisk etymologi - med historiske kommentarer av Ragnar Solvang.)

Mange sliter med å forstå matematikk, men da er det sannsynligvis fordi de ikke har fått lære det grunnlaget som først må på plass for å lære matte. (Dette har jeg skrevet en hel bok om, vet du kanskje: Hvordan fatte matte.)

For jovisst, er det gøy å lære, når vi voksne sørger for å lære bort på den måten barna trenger for å forstå.

Er dere på et sted med snø? Bruk snøen til å lære litt geometri!

Hvis snøen er kram nok, kan dere for eksempel bygge kuber for å vise volum:

Vis barna hvor mye en kubikkmeter er ved å bygge en kube som er 1 meter x 1 meter x 1 meter, altså 1 kubikkmeter.

1 kubikkmeter skrives slik:

1m3

Forklar gjerne barna at det tretallet får vi fordi vi måler i tre retninger for å finne volumet av kuben!

Så kan dere også lage en kube som er 1 kubikkDESImeter. En kubikkdesimeter er volumet av en kube hvor hver side er 10 cm.

Prøv å finne ut hvor mange kubikkdesimetere dere trenger for å fylle hele kubikkmeteren!

Eller, som vi blant annet skriver i Møkkalekser!-boka: Det er også lov å ta helt fri i vinterferien! Mange elever (og foreldre) trenger det. 

Vil du ha flere tips til hvordan vi alle lettere lærer matte, finner du det både i Møkkalekser! og i Hvordan fatte matte (og den får du også som e-bok). Begge bøkene kommer også med et lite nettkurs hvor du ser mer av undervisningen i praksis.

Copyright © 2022 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv