Høsten har alltid vært min favorittårstid. Da føler jeg ofte at jeg kvikner til etter en ofte litt daff sommer, og at både høstluften og hodet mitt blir litt skarpere.

Det viser seg at det ikke bare er jeg som synes dette, men at det er helt vanlig å fungere bedre på sensommeren og tidlig på høsten: Tre studier med tester av 3 352 mennesker har vist at vi på denne tiden rent kognitivt sett presterer nesten som om vi er fem år yngre enn vi faktisk er, og dermed hvordan vi presterer resten av året.

Det er dessuten økt sjanse for å falle innenfor kriteriene for mild kognitiv svikt om vinteren eller våren enn det er om høsten eller på sensommeren.  Noen av deltakerne i studien var diagnostiserte med Alzheimers. Hos disse deltakerne så man om høsten et lavere nivå enn ellers av proteiner som er koblet til denne sykdommen. Slike sesongbetonte variasjoner kan derfor kaste lys over mekanismene bak hjernesykdommer som Alzheimers.

Kilde:

Lim ASP, Gaiteri C,  Yu L mfl. Carriere JSA, Cheyne JA. Seasonal plasticity of cognition and related biological measures in adults with and without Alzheimer disease: Analysis of multiple cohorts. PLOS Medicine 2018; 5(9): e1002647. dx.doi.org/10.1371/journal.pmed.1002647

Er dere klare for høsten? Her er mine tips til deg i overgangen mellom ferie og nytt skoleår:

Uka før skolestart er det lurt å komme inn i gode hverdagsrutiner. Barn liker forutsigbarhet og grenser. Det gjør dem trygge. Så bestem dere for hva som vil være gode rutiner til hverdags utover høsten, og start med dem litt i forkant.

Har det vært mye is og pølser i sommer? Ta et omega-3-tilskudd for å gi barnehjernen et boost for lettere å kunne konsentrere seg. Alle – både barn og voksne – må være «skrudd på» for å klare å bruke hodet skikkelig.

Uansett hvilke fag barnet skal lære: Gå gjennom lista over grunnleggende begreper i Hvordan fatte matte, og bruk noen minutter med barnet ditt, hvor dere snakker om hvordan man analyserer ved hjelp av disse begrepene. Slik sjekker du om barnet har noen «hull» i grunnmuren. Følg oppskriften i boka. (Her får du forresten boka sammen med 45 minutter ekstra videotips, og her får du e-boka sammen med videotips). Disse begrepene er smarte å gå gjennom også for å forberede barnet ditt på andre fag enn matematikk!

Sjekk læreplanen for det trinnet ditt barn går på. Hva er det egentlig de skal forstå? Gjør gjerne dette for alle fag. For matematikkfaget kan du sjekke i Hvordan fatte matte hva som må være lært i forkant av dette, og gå gjennom disse delene av grunnmuren med barnet. Læreplanen i matematikk finner du her.

Les gjennom Hvordan fatte matte og finn ut hva man må forstå før man lærer de ulike mattetemaene og hvordan du lærer bort dette til barnet ditt. Vil du ha tips utover matten, kan du se i boka Møkkalekser! hvor du i tillegg til matematikk kan lese om å jobbe med norskfaget og får generelle leksetips. (I løpet av høsten 2024 kommer også Hvordan fatte lærevansker, hvor jeg skriver om hvordan ubalanser i kroppen kan ødelegge for lærlingen. Bestiller du den nå, sender jeg den fraktfritt når den kommer.)

Varm opp til å bruke hodet ved å spille spill som er lærerike og krever at man må tenke litt. Med små barn kan dere spille kortspill som Vri åtter og brettspill som Ludo, med større barn SET-game, Mastermind eller Scrabble. Det er mange å velge mellom. 

Gjør klar en arbeidsplass til barnet, der han/hun kan gjøre lekser.

Vær klar til å hjelpe! Hvis leksene begynner å skape trøbbel, sørg for å ha verktøykassa du trenger tilgjengelig, og vær forberedt: Sjekk gjerne om du har materiell i huset du kan bruke som hjelp når du skal forklare ting. Se tipsene i bøkene, eller vær kreativ og gå på skattejakt inne og ute.

God skolestart!

Det er fremdeles sommer, selv om skolestarten virker i det ikke altfor fjerne. Det inspirerte meg til å lage denne lille quizoppgaven. Vet du dette?

HØYSOMMER er et begrep du sikkert har hørt, men hva betyr det?

a) Det betyr at det er på høy tid at sommeren kommer.

b) Det beskriver en sommer hvor man jobber mye med å gro og sanke høy. Blir ofte brukt om sommerferie på landet.

c) Det er tiden på slutten av sommeren, når det nærmer seg høst, og sommeren altså er på sitt høyeste.

d) Det betyr at det er skikkelig varmt, med veldig høy temperatur, minst over 25 grader.

Scroll ned for svaret!

Vil du ha flere quixoppgaver som denne, kan du kanskje ha glede av min bok Quiz for ikke-quizzere som du kan bestille her i nettbutikken.

.

.

.

.

.

.

Svar: D. Høysommer betyr at det en gang i løpet av dagen er over 25 grader.

Er du ensom? Synes du det også er vanskelig å tenke og lære nye ting? Følte du deg kanskje også litt ekstra sløv under pandemien? Det har en naturlig forklaring:

Flere forskere setter nå fokus på hvordan sosial isolasjon påvirker oss og kan fortelle at sosial omgang påvirker hvor lett vi lærer og hvor effektivt vi tenke, og at sosial isolasjon kan forårsake både dårligere hukommelse og  læretrøbbel. En viktig faktor i dette er effekten menneskelig kontakt har på astrocyttene.

Astrocytter er en av de tre hovedtypene av gliaceller i sentralnervesystemet, og de er viktige for blant annet dannelsen av synapser, produksjon av signalstoffer og for blod-hjerne barrieren. I én studie som nettopp ble publisert i magasinet Neuron viser en gruppe forskere at når vi blir sosialt isolerte, reagerer astrocyttene med å bli hyperaktive. Dette fører igjen til å dempe hjernefunksjoner som er viktige for blant annet læring og hukommelse.

En viktig grunn til å holde kontakt med venner og familie, eller utvikle nye vennskap og gode relasjoner, er altså at det sørger for at vi blir, og holder oss, mentalt skarpe.

Kilde:

Cheng, Y., Woo, J., Luna-Figueroa, E. et.al. (2023). Social deprivation induces astrocytic TRPA1-GABA suppression of hippocampal circuits. Neuron. DOI: 10.1016/j.neuron.2023.01.015

Her er en bunke spørsmål som alle har sommertema på en eller annen måte. Noen av dem er fra min gøyale bok Quiz for ikke-quizzere, noen er laget spesielt for sommerquiz 🙂

God fornøyelse!

Sommeren 2023 fikk fornøyelsesparken Tusenfryd en ny attraksjon som heter «Storm». Hva slags attraksjon er dette?

1. Et stort bølgebasseng der man kan surfe. 
2. Et flyvende vikingskip. 
3. En berg-og-dal-bane der bena henger fritt. 
4. En fabrikk hvor man kan blande sin egen is.

Svar: c.

Hva er spesielt med epauletthaien (Hemiscyllium ocellatum)?

1. Den tar seg gjerne en spasertur på land.
2. Den finnes bare i brakkvannsområder på den sørlige halvkule.
3. Det er den haien i «Haisommer»-filmene er basert på.
4. Den spiser bare planter.

Svar: a. Den bruker finnene til å gå over korallrev med, istedenfor å svømme, og du kan derfor støte på den også på land. Ellers finner man den på grunt vann utenfor Australia og New Guinea.

«Pappabåtene» var et vanlig syn om sommeren i Oslo i gamle dager. Hva er egentlig en «pappabåt»?

1. En båt som var bygget av papp.
2. Lekebåtene til barna som var laget av pappmasjé.
3. En båt som var forbeholdt menn og hvor kvinner ikke hadde adgang.
4. Ekstra avganger med fergene for å frakte pappaene ut til hyttene der kone og barn oppholdt seg i sommerferien.

Svar: d.

Handlingen i Unni Lindells krim Fremmedlegeme foregår om sommeren. Men Lindells politihelt har et navn som passer mer til en annen årstid. Hva heter hun?

1. Lucia.
2. Lydia Winther, kalles også «Snø».
3. Holly Hvitter, kalles også «Vinter».
4. Eva Scrooge (kalles bare Eva). 

Svar: b.

Hva dreier tallet 66 millioner seg om?

1. Antall mygg rundt en vanlig bålplass i Norge om sommeren.
2. Rekorden per 1. januar 2023 for antall likes for en post på sosiale medier. Det var Kim Kardashian som oppnådde dette for det første feriebildet med barna.
3. Totalt antall solgte Jo Nesbø-bøker per 1. januar 2023.
4. Det er så mange år siden dinosaurene døde ut.

Svar: d.

Hva er den laveste temperaturen som er blitt målt i Norge om sommeren? 

1. – 12,2 grader
2. – 9,0 grader
3. – 4,6 grader
4. + 4,6 grader

Svar: a. Målt på fjellstasjonen Fannaråki (2062 moh. i Sogn og Fjordane) den 20. juni 1938.

Hvilket meieriprodukt er mest populært å ha på jordbær i Norge? 

1. Vaniljeis
2. Fløte
3. Melk
4. Smøreost

Svar: b. 37% av oss foretrekker jordbær fløte, i følge en undersøkelse fra 2022. 

Jordbær er egentlig ikke et bær, sånn definisjonsmessig, men hva er det, da?

1. En frukt 
2. En nøtt
3. En grønnsak
4. Jo, selvsagt er det et bær!

Svar: a. 

Hva har blåstål og rødnebb med hverandre å gjøre?

1. Dette er blant de to mest populære fargenavnene på fargekartet til Jotun. De blir mye brukt på henholdsvis sommerhytter og fjellhytter.
2. Det er to navn på den samme fisken som skifter kjønn etter hvert som den vokser opp. Når den er gutt, heter den blåstål, og når den er jente, heter den rødnebb.
3. Begge er sluker som ofte blir brukt til innlandsfiske.
4. Det er slang som blir brukt i glassblåsing om henholdsvis kald og varm glassmasse.

Svar: b. Dette er henholdsvis hannen og hunnen i fiskearten Labrus bimaculatus, som er en hermafroditt, altså som skifter kjønn: Først er den jente og kalles rødnebb, så blir den gutt og kalles blåstål.

I hvilket av disse landene har skoleelevene lengst sommerferie? 

1. Latvia
2. Tyrkia
3. Spania
4. Norge

Svar: a. I Latvia har elevene sommerferie i cirka 91 dager.  

Vil du ha mer av samme sort? Boka Quiz for ikke-quizzere får du i alle bokhandler eller her i Hjernefabrikkens nettbutikk!

Jeg er vokst opp med ripsbusker og all slags deilige ting min mor kunne lage med disse bærene: Gelé, paier og selvsagt saft. Jeg har ikke lenger ripsbusker i egen hage, men det har heldigvis Helsemagasinets sjefsredaktør, så jeg har vært på slang hos ham, og det er det blitt deilig saft av! Rips er en super kilde til vitamin C, og til grimaser – bærene er jo en smule sure. Derfor er det ofte enorme mengder sukker i de vanlige saftoppskriftene. Jeg byttet ut sukkeret med Steviasukker og Sukrin Gold, og slumpet bare oppi en slant. Har du andre foretrukne søtninger, bruker du dem. Eller, hvis du er en tøffing, trenger du kanskje ikke søtning i det hele tatt, men drikker ripssaften bar

Du trenger:

Ca 3 liter grovrenset rips (du trenger ikke fjerne stilkene)

Ca 1 liter vann

En dæsj med ønsket blodsukkervennlig søtning, for eksempel Steviasukker

Slik gjør du:

• Ha bærene i en kjele.
• Kok opp og la deretter småkoke i cirka en halvtime til bærene har sunket sammen.
• Ha et kjøkkenhåndkle i en sil, plasser silen over en bolle, og hell saftblandingen i silen.
• La det hele stå og renne av seg en god stund, minst en time.
• Hell saften i en kjele, ha i søtning og kok opp på nytt. Smak til med mengden søtning.
• Hell saften på rene, varme flasker.
• Oppbevar flaskene kjølig og mørkt.

OBS: Har DU en historie eller erfaringer du vil dele og som jeg kan ha med i min bok Hvordan fatte lærevansker som kommer høsten-24? Ta kontakt! Historien du ser nedenfor er fra denne boka:

Da Anette var gravid med Markus, fikk hun svangerskapsforgiftning. Fødselen ble satt i gang tre dager over tiden. Det var bare starten på problemene.

De første årene virket alt fint. Men da Markus fylte tre år merket Anette at noe var galt. Det var som han ble en helt annen: Han ble vanskelig å ha med å gjøre, han ble veldig impulsiv, urolig og skrek mye. Han begynte i barnehage på denne tiden, og i barnehagen sa de at han var veldig uoppmerksom og at han tok ting fra de andre barna og var veldig høylytt. 

Da han begynte på skolen lærte han å lese og skrive, men lekser gjorde han aldri. Han klarte ikke sette seg ned for å begynne. Han klarte bare å sitte i ro når han holdt på med noe interessant. Han maste mye, løy, skulle ha oppmerksomhet hele tiden og ga seg ikke når det var noe han ville. Han fikk etterhvert diagnosen ADD da han var rundt 8 år.

Da Markus var 11 flyttet mor og sønn til nabofylket for å se om det hjalp å bytte skole. 

Etter at han begynte på den nye skolen ble moren innkalt til en samtale hvor hun ble fortalt at de mente Markus måtte ha ADHD. Etter utredning hos en spesialist fikk han nå både ADHD-diagnose og Ritalin. Medisinen hjalp ikke, Markus var fremdeles utagerende og gikk ned mye i vekt. De ble anbefalt av fastlegen å slutte med Ritalin. 

På BUP sa de at han mest sannsynlig hadde autisme. På Glenne autismesenter mente de han hadde ADHD med autistiske trekk. Dette var rett etter at han hadde begynt på ungdomsskolen. De snakket om at han kom til å bo på internat med tilsyn som voksen.

Jeg traff Anette og Markus da han var 15. Jeg så på noen bilder av ham og syntes det så ut som han hadde en skjevhet i nakken. 

• Har du sett på skulderbladene hans? Spurte jeg moren. Hvis de er i ulik høyde kan det nemlig være et tegn på en slik skjevhet.

Nei, det hadde hun selvsagt ikke tenkt på. 

Så da gjorde vi det. Markus ble så testet for både reflekser og auditiv persepsjonsevne. Det var mange lyder han ikke hørte. Han hadde også mange aktive reflekser og sensitiviteter, blant annet var nervene rundt munnen hans veldig følsomme. Når noen berørte ham ved munnen kom tungen automatisk ut. Anette fortalte at Markus ofte ville slikke på ting, spiste mye på snorer og, klærne sine, skjortesnipper blant annet, at han hele tiden måtte ha noe å bite på og ta på. Han hadde bitt i stykker mange figurer og leker, og han bet negler. Han hadde også oversensitiv hud andre steder på kroppen. Markus hadde også veldig dårlig balanse og klarte ikke gå rett langs en strek på gulvet. Som baby hadde han ikke krabbet, men var en rumpeaker.

Markus fikk nå blant annet en CD å lytte på, baller med tagger på som skulle rulles på huden og øvelser til å gjøre hjemme hver kveld. Han fikk også høretelefoner som stengte ute lyder han var sensitiv overfor og som han fikk lov å ha på seg i timene. 

Deretter var han hos manuellterapeut Marc deDecker. Både moren og jeg var med på timen og så hva som skjedde. 

Marc behandlet Markus for KISS, som er en skjevstilling av nakken. Han var nå en lang, slank tenåring. Under behandlingen lå han i fosterstilling på en benk. Da han reiste seg opp sa han at han følte han  svevde, som om han gikk på skyer. Så satte han seg på sin egen stol, helt rett i ryggen. Moren snudde seg og så på meg. Etterpå fortalte hun at hun aldri hadde sett ham sitte med ryggen inntil stolryggen før, så rett i ryggen. Dagen etter hadde han spurt etter strykejern for han ville stryke en skjorte å ha på seg på skolen. Tidligere skulle han bare ha collegegensere. Han brukte også nå ranselen sin for første gang og tok den på ryggen, før hadde han bare brukt en bag. Og han ville ha havregrøt til frokost. Vi hadde snakket med Markus om å spise mer næringsrik mat, og Anette fortalte at Markus i tiden som nå fulgte var blitt bevisst på at han ville ha ordentlig mat og han sa han fikk lyst til å gå på kokkeskole. I tiden etter behandlingen hos Marc gikk Markus også til fysioterapeut og trente opp kjernemuskulatur. 

Og forandringen var åpenbar: Han kunne fremdeles være litt intens, men var nå mye roligere, han kunne sitte og konsentrere seg over lenger tid og gjøre lekser. Det gjorde han ikke før. Interessen for mat førte dessuten til at han ble utplassert på kjøkken på hotell mens han gikk på ungdomsskolen, og deretter søkte han kokkelinja, og kom inn!

Det er en enorm forskjell på hva Markus ble forespeilet til hva han er blitt i dag:

Livet mitt ble forandret av dette, sier Anette. Markus sitt liv også. Markus selv sier at «jeg skjønner ikke at du orka mamma, jeg var en skikkelig drittunge».

Nå er Markus 27 år, jobber med salg og tjener godt, har kjæreste og leilighet og er en skikkelig kjekk og flott fyr, høflig og hyggelig. Og forandringen kom altså som om noen hadde trykket på en knapp. 

• Tenk så mye det har å si bare å få justert den nakkefeilen, sier Anette.

Har dere nok underholdning til sommerferien? 

Jeg har laget en bokpakke med tre av mine morsomme bestselgere for hele familien, med god rabatt, og jeg spanderer også portoen.

For bare 500 kroner, altså inkludert porto, får du bøkene

• Smartest i familien
• Quiz for ikke-quizzere
• Barnas store IQ-bok

Si fra i kommentarfeltet om du også vil ha med boka Alt står på spill uten noe tillegg i prisen, så legger jeg ved den, også 🙂

Bestill bøkene HER!

Leser du dikt eller andre tekster som krever litt tankearbeid? Det er god hjernetrim og bidrar kanskje til at du blir mer fleksibel i hvordan du tenker. Et forskerteam ved universitetet i Liverpool har latt folk lese blant annet Shakespeare og målt hjerneaktiviteten deres. De deltakerne som rapporterte at de oppfattet det de leste som poetisk i en eller annen grad, hadde også økt hjerneaktivitet i områder som er viktige for evnen til å være tankemessig fleksibel. Denne evnen hjelper oss blant annet til å bli flinkere til å finne nye løsninger på problemer, istedenfor å bare følge gamle vaner.

Forskerne påpeker også at funnene er interessante fordi de samme områdene i hjernen er kjent for å være lite aktive blant annet hos mennesker som er deprimerte. Poenget med lesingen er altså å bli tvunget til å tenke litt over hva meningen er i det vi leser, slik som vi må for eksempel i dikt eller i andre tekster med poetisk streif.

Kilde:

O'Sullivan, N Davis P, Billington J mfl. "Shall I compare thee": The neural basis of literary awareness, and its benefits to cognition, Cortex. 2015. DOI: 10.1016/j.cortex.2015.08.014