Har du en en god idé til en quizoppgave eller noen gode tips til temaer som kan bli morsomme spørsmål? Da vil jeg gjerne høre fra deg!

Jeg holder nemlig på å lage quizbok. Den kommer til påske. I den skal det være hundrevis av oppgaver med morsomme svaralternativer som gjør at man ikke nødvendigvis behøver å kunne alle svarene på forhånd (selv om det i blant vil hjelpe). Vil du hjelpe meg med å finne på enda mer gøy? Send meg i så fall en e-post!

Slik kan en oppgave se ut:

Hva er en stamcelle?

  1. En blodcelle som hopper litt mellom ulike blodplater (stammer) når den beveger på seg.
  2. En celle i kroppen som ikke vet hva den skal bli når den blir stor, den er ikke spesialisert ennå.
  3. Når kriminelle gjengangere har sitti inne fem ganger eller mer, får de sin egen faste celle, en stamcelle. 
  4. En celle i hjernestammen.

(Svar: B)

Det blir oppgaver både til barn, ungdom og voksne, og i mange ulike kategorier, for eksempel disse:

Jeg blir glad for alle tips, og hvis du lager en oppgave (eller flere) som jeg bruker, får du navnet ditt på takkeliste i boka :)!

PS: Noen av oppgavene er hentet fra høstens bok Det kunne jeg jo før!, som er et lynkurs i de viktigste temaene fra grunnskolens pensum, og ting vi alle burde kunne litt om. Men jeg skal også ha MANGE andre kategorier og morsom kunnskap i quizboka, så det er bare å finne på mye gøy!

(Bildet i saken er forresten fra min bok Alt står på spill, hvor jeg skriver om alle spillene jeg selv elsker og spilte gjennom barndommen (og noen som voksen). Her er det både spilleregler og tips til hvordan man spiller strategisk og lurt for å vinne ;). Du får boka gratis i min nettbutikk og betaler bare for portoen.)

Høsten har alltid vært min favorittårstid. Da føler jeg ofte at jeg ”kvikner” til etter en ofte litt daff sommer, og at både høstluften og hodet mitt blir litt skarpere.

Det viser seg at det ikke bare er jeg som synes dette, men at det er helt vanlig å fungere bedre på sensommeren og tidlig på høsten: Tre studier med tester av 3 352 mennesker har vist at vi på denne tiden rent kognitivt sett presterer nesten som om vi er fem år yngre enn vi faktisk er, og dermed hvordan vi presterer resten av året. Det er dessuten økt sjanse for å falle innenfor kriteriene for mild kognitiv svikt om vinteren eller våren enn det er om høsten eller på sensommeren.  Noen av deltakerne i studien var diagnostiserte med Alzheimers. Hos disse deltakerne så man om høsten et lavere nivå enn ellers av proteiner som er koblet til denne sykdommen. Slike sesongbetonte variasjoner kan derfor kaste lys over mekanismene bak hjernesykdommer som Alzheimers.

Kilde:

Lim ASP, Gaiteri C,  Yu L mfl. Carriere JSA, Cheyne JA. Seasonal plasticity of cognition and related biological measures in adults with and without Alzheimer disease: Analysis of multiple cohorts. PLOS Medicine 2018; 5(9): e1002647. dx.doi.org/10.1371/journal.pmed.1002647

Sliter du med å ta valg?

Det er klart det kan være skummelt å ta spesielt store livsvalg, som om du skal flytte, bytte jobb eller gjøre andre store endringer fra det allerede kjente. Det er ikke lett å vite om det er riktig å gjøre en endring, eller om det man bestemmer seg for er den riktige beslutningen.

Men det kan tenkes vi er altfor forsiktige og redde for endring, og at det ikke alltid er like viktig hvilken endring vi velger, men at vi gjør en endring.  Studier viser nemlig at de som faktisk bestemmer seg for å endre på noe er mer fornøyde enn dem som holder seg i ro.

I et eksperiment fra Oxford universitet ble deltakere som slet med å ta beslutninger om større livsvalg bedt om å kaste mynt og kron for å se om det hjalp dem å ta et valg. Det viste seg at de som hadde kastet mynten slik at den landet på "gjør en endring", også oftere faktisk gjorde denne endringen, og at disse var mye mer fornøyde med beslutningen sin også etter et halvt år. Det kan altså se ut som at vi ofte er altfor forsiktige når det kommer til å ta større beslutninger og at vi er lykkeligere når vi gjør noe nytt enn når vi opprettholder en situasjon vi har begynt å lure på om vi bør gjøre noe med.

Kilde:

Levitt SD. Heads or Tails: The impact of a coin toss on major life decisions and subsequent happiness. The Review of Economic Studies 2021: 88(1); 378–405. https://doi.org/10.1093/restud/rdaa016

Hva gjør du hvis du har tid til overs uten noe spesielt å ta deg til, som på bussen eller hvis du venter på noe? Mange av oss gjør et eller annet for å distrahere oss selv: tar fram mobilen, scroller, aktiverer oss på et eller annet vis. Alt annet enn å sitte i ro og gjøre ingenting og bare være overlatt til våre egne tanker.

Kanskje vi ikke vil kjede oss eller kanskje vi synes det er ubehagelig å måtte tenke på ting vi egentlig ikke vil, men det er kanskje ikke noe å frykte likevel: En undersøkelse viser at veldig mange av oss blir positivt overrasket over hvor behagelig det faktisk er å sitte stille og la tankene vandre. Det viste seg i en studie hvor 259 personer ble overlatt nettopp til seg selv og sine egne tanker. De syntes kanskje ikke det var altfor moro, og vurderte situasjonen til å befinne seg omtrent midt på treet på en skala opp til 7. Men på forhånd hadde de spådd at de kom til å skåre mye lavere, så det var altså ikke så ille som de fryktet likevel.

Noen tenker alltid på noe negativt, og de er jo ikke alltid så gøy. Men også det kan være smart, i alle fall om vi klarer å vri det negative fokuset til å bli litt mer konstruktivt: Når vi reflekterer over ting og lar tankene vandre blir vi også mer kreative og flinkere til å finne løsninger på problemer. Så neste gang du har litt tid til overs, dropp scrollingen og andre stimuli og kjenn etter hvordan det føles. Kanskje du tenker noe lurt?

Kilde:

Hatano, A., Ogulmus, C., Shigemasu, H., & Murayama, K. (2022). Thinking about thinking: People underestimate how enjoyable and engaging just waiting is. Journal of Experimental Psychology: General. Advance online publication. https://doi.org/10.1037/xge0001255

I det siste har jeg snakket med mange fremmede. Jeg var for eksempel i Oslo en dag i våres, og sto og tittet opp på Stortinget. Ved siden av meg sto en stilig, velkledd, voksen, flott dame, rett ved siden av statuen av Christian Frederik. Jeg hilste, vi kom i prat, og jeg spurte henne om hun visste hvem denne Christian Frederik var og hvorfor han hadde fått en statue av seg utenfor en av de viktigste bygningene i landet. Nei, innrømmet hun litt flau, det visste hun faktisk ikke, men sånt burde man jo vite, var vi enige om.

Grunnen til at jeg har snakket med fremmede i det siste: er at jeg har gjort undersøkelser til min nyeste bok som handler om nettopp alle disse tingene vi som nå er voksne kanskje lærte på skolen en gang, men som vi nå har glemt. Boka heter Det kunne jeg jo før! (Bonnier, 2022). I denne har jeg samlet sammen hovedpunktene vi bør kjenne til fra universet oppsto (når var det, igjen?) fram til omtrent da jeg selv gikk på grunnskolen og oljealderen startet her i landet (to hendelser som forøvrig ikke har noen sammenheng, så vidt jeg vet).

Når man gjør undersøkelser til en bok, hender det at man kommer over ting som har litt ekstra personlig betydning. Da jeg skrev om fangene som satt på Grini under 2. verdenskrig fant jeg en side hvor det står om min bestefar, som også satt på Grini. Bestefar hadde nemlig radio som han brukte til ting tyskerne ikke likte, og da kom de hjem til familien og hentet ham. Nesten 20 000 fanger var på Grini i løpet av krigsårene, og tallet 19788 er spesielt: Det er nemlig det siste fangenummeret som ble tatt i bruk på Grini! På nettsiden fanger.no kan du selv søke og se om du kjenner noen.

Boka Det kunne jeg jo før! er for alle som en gang har gått på skolen og trenger en oppfriskning. Den fås i bokhandlene og på Hjernefabrikken.no.

Her er våre tips til deg i overgangen mellom ferie og nytt skoleår:

  1. Uka før skolestart er det lurt å komme inn i gode hverdagsrutiner. Barn liker forutsigbarhet og grenser. Det gjør dem trygge. Så bestem dere for hva som vil være gode rutiner til hverdags utover høsten, og start med dem litt i forkant.
  2. Har det vært mye is og pølser i sommer? Ta et omega-3-tilskudd for å gi barnehjernen et boost for lettere å kunne konsentrere seg. Alle – både barn og voksne – må være «skrudd på» for å klare å bruke hodet skikkelig.
  3. Uansett hvilke fag barnet skal lære: Gå gjennom lista over grunnleggende begreper i Hvordan fatte matte, og bruk noen minutter med barnet ditt, hvor dere snakker om hvordan man analyserer ved hjelp av disse begrepene. Slik sjekker du om barnet har noen «hull» i grunnmuren. Følg oppskriften i boka. (Her får du forresten boka sammen med 45 minutter ekstra videotips, og her får du e-boka sammen med videotips). Disse begrepene er smarte å gå gjennom også for å forberede barnet ditt på andre fag enn matematikk!
  4. Sjekk læreplanen for det trinnet ditt barn går på. Hva er det egentlig de skal forstå? Gjør gjerne dette for alle fag. For matematikkfaget kan du sjekke i Hvordan fatte matte hva som må være lært i forkant av dette, og gå gjennom disse delene av grunnmuren med barnet.
    Læreplanen i matematikk finner du her
  5. Varm opp til å bruke hodet ved å spille spill som er lærerike og krever at man må tenke litt. Med små barn kan dere spille kortspill som Vri åtter og brettspill som Ludo, med større barn SET-game, Mastermind eller Scrabble. Det er mange å velge mellom.
  6. Gjør klar en arbeidsplass til barnet, der han/hun kan gjøre lekser.
  7. Vær klar til å hjelpe! Hvis leksene begynner å skape trøbbel, sørg for å ha verktøykassa du trenger tilgjengelig, og vær forberedt: Les gjennom Hvordan fatte matte og finn ut hva man må forstå før man lærer de ulike mattetemaene og hvordan du lærer bort dette til barnet ditt. Vil du ha tips utover matten, kan du se i boka Møkkalekser! hvor du i tillegg til matematikk kan lese om å jobbe med norskfaget og får generelle leksetips.
  8. Sjekk gjerne om du har materiell i huset du kan bruke som hjelp når du skal forklare ting. Se tipsene i Hvordan fatte matte, eller vær kreativ og gå på skattejakt inne og ute.

God skolestart!

Jeg har fått en ny dille. Det vil si, den er ikke så ny, bare en gjenoppdaget barndomsaktivitet. Kodeløsning! Da jeg var liten drømte jeg nemlig om å bli en sånn som oppdaget skjulte budskap og knekte vanskelige koder og avslørte planene til skumle menn (ja, for det er bestandig menn) - og ellers løste den slags gåtefulle mysterier på oppdrag for romvesener, regjeringer og alle andre som kunne tenkes å ville sette meg i sving. Og med dette skulle jeg naturligvis redde verden fra katastrofe og ondsinnete makter gang etter gang. Flott, ikke sant? Her om dagen tok jeg opp denne hobbyen igjen. Med kodeknekking, altså. Eller som det heter på fagspråket: Kryptografi.

Kryptografi er læren om kryptogrammer. Kryptogrammer er tekst og meldinger som er endret og vridd på og skjult ved hjelp av en kode. Mennesker som driver med dette er kryptologer, kunsten å knekke en kode heter kryptoanalyse, og folk som utfører den slags analyser kalles kryptoanalytikere. Kodeknekkere, altså. 

En kjent og berømt krypteringskode er Cæsars kode. Den går ut på at den opprinnelige teksten er byttet ut med bokstaven som er tre plasser bak i alfabetet. Det vil si at en A blir til en D, H blir byttet ut med K osv. Dette er ordet ”avis” skrevet med Cæsarkode: ”Dylv”. Slike utbyttingskoder kan lages på flere måter, og Julius Cæsar anses altså for å være opphavsmannen til denne teknikken etter å ha brukt den for å kommunisere hemmelig med hærstyrkene sine. En annen kjent kodeteknikk er Atbash-koden. Her blir den første bokstaven i alfabetet byttet ut med den siste, den andre bokstaven blir byttet ut med den nestsiste osv. ”Åhuk” er ordet ”avis” skrevet med Atbash brukt på det norske alfabetet. I andre teknikker blir tekst erstattet med symboler, satt inn i tabeller hvor det eneste vi får oppgitt er koordinatene til tabellene, meldinger blandes inn i annen tekst, deles opp i grupper og mye mer. 

Mennesker har ønsket å skjule budskapene sine for andre siden vi begynte å skrive tekster. Historisk kan vi spore kryptografi tilbake til Egypt, cirka 1900 før Kristus, hvor det ble oppdaget at en skriver i sin kommunikasjon brukte tegn som ikke var standard for andre. Statshemmeligheter, bøker, religiøse tekster og kjærlighetsbrev er siden blitt kodet – og kan du egentlig alltid være helt sikker på at det du leser i en tilfeldig, uskyldig, liten lørdagsunderholdningsspalte i en vanlig, kjent norsk avis egentlig er hva det utgir seg for? Selve kodingen som brukes i ulike tilfeller behøver ikke nødvendigvis være så avansert, men å knekke mønsteret kan likevel være mer enn nok kronglete. Den 14. juli 1897 sendte Edward Elgar et brev til sin venninne Dora Penny. Hele brevet var skrevet i kode, og verken Dora eller andre har noengang klart å tyde brevet. Et annet eksempel: I 1969 mottok politiet i California flere krypterte brev fra en seriemorder som kalte seg selv ”the Zodiac killer” – tre av brevene er enda ikke blitt tydet, og morderen ble aldri funnet.  

Det er altså fremdeles uoppklarte kryptogrammer i verden for den som måtte kjede seg en lørdagskveld. Du kan jo selv begynne med å knekke overskriften i denne spalten som oppvarming før du kaster deg over flere?

PS: Det står ikke så mye i kode i min nye bok Det kunne jeg jo før!, men jeg håper likevel at MAAAANGE forhåndsbestiller den fra Norli! Det gjør du her:

Ja takk, Norli, send meg "Det kunne jeg jo før!" i august"

(Det står derimot litt om det er slik at en kode knakk, eller om den knekte, og litt annen norsk rettskriving og grammatikk som er lurt å kunne!)

(Overskriften er "VELDIG HEMMELIG TEKST". Koden er slik: Bytt om på to og to bokstaver, for eksempel blir LETE til ELET, og så videre.)

Vil du ha et enkelt, men effektivt grep for å føle deg bedre og kanskje også gjøre kjæresten gladere? Skru av telefonen din en time før leggetid – og ha den avslått hele natten. 

Det er ikke mange år siden vi så litt rart på folk som gikk på gata og snakket i telefonen. Bare noen få år senere har de fleste av oss med oss telefonen vår overalt, og vi bruker den til alt mulig annet enn bare å snakke med kjentfolk. Mange bruker også telefonen som en flukt og rømmer inn i Facebook og andre sosiale medier, scroller, søker, spiller spill for å koble ut tanker og følelser og stressende situasjoner. I blant kan det naturligvis være fint med litt avveksling, men når telefonbruken tar over for menneskelig kontakt, blir det problematisk. Vi har ikke godt av å stadig sammenligne oss med alle de andre i sosiale medier eller være på alerten hele tiden. Istedenfor å knytte mennesker sammen, kan telefonbruken istedenfor føre til mer ensomhet. For mye forstyrrelser og ønsket om å få stimuli fra telefonen kan også skape ekstra stress.

Mange av oss er også blitt så knyttet til telefonene våre at vi blir stresset når vi ikke har dem i nærheten. Da er det blitt litt for mye av det gode: Nomofobi er navnet på frykten for å være uten telefonen sin. Lidelsen kjennetegnes blant annet ved at vi stadig må sjekke sosiale medier og nyheter, sende meldinger og følge med på et eller annet i så stor grad at det kan skape blant annet uro, stress angst og gjøre at vi sover dårligere.

I et eksperiment sjekket forskerne nettopp dette siste: Om det ville hjelpe på søvnen om vi skrur av telefonen en time før leggetid og holder den avslått. Kanskje ikke så overraskende: Det gjorde det. Folk brukte nå heller tiden til å roe ned, lese en bok, snakke mer med partneren, planlegge morgendagen og gjøre småting de ellers ikke syntes de hadde tid til. Disse små endringene gjorde at deltakerne følte seg generelt bedre, de følte de ikke kastet bort like mye tid som før, og denne gode følelsen vedvarte. 

For mye mobilbruk kan også gå ut over forholdet ditt: Vi mennesker trenger aksept og anerkjennelse fra viktige mennesker i livet vårt og vi trenger å ha dialog og kontakt med andre. Hvis partneren din stadig må se på telefonen sin når du skulle ønske han eller hun så på deg, føler du deg kanskje ikke så viktig? 

I eksperimentet med dem som slo av telefonen en time før leggetid, rapporterte også mange at sexlivet bedret seg. Hvis du vrir oppmerksomheten til kjæresten istedenfor telefonskjermen og alle plinglydene fra andre, er jo ikke dét så rart! Men også dem som ikke var opptatt av den delen av samlivet, fortalte om at de bedret relasjonene til sine nærmeste fordi de fikk tid og overskudd til både flere og dypere samtaler. For lite søvn skaper i seg selv også ekstra følelse av ensomhet, viser forskning.

Så med mindre du  ha på telefonen fordi du må være tilgjengelig i tilfelle noe skjer (som kanskje er sjeldnere enn du tror?), prøv å skru den helt av enten om kvelden, eller om du er modig: noen dager, og test ut om det føles annerledes.

Hva om du trenger å ha på alarmen om morgenen for å våkne i tide, da? Da kjøper du deg en vekkerklokke. De finnes fremdeles.

Mobilfri tid gir:

I boka "Det kunne jeg jo før! Alt du lærte på skolen om som du nå har glemt" får du et supert overblikk over haugevis av ting og temaer fra grunnutdannelsen vi bør ha som nordmenn. Noe kan du sikkert fra før, mens andre ting er svunnet litt hen. Det er nemlig ikke så rart om vi glemmer både det ene og andre. Hvis det vi leser og opplever skal feste seg i hjernen, må vi først og fremst være oppmerksomme på hva vi driver med. Så kan vi bruke noen teknikker for å huske bedre. Som disse, som er fra boka:

Lag akronymer: Et akronym er et ord eller uttrykk som er satt sammen av forbokstavene til andre ord. For eksempel er SØVN et akronym av Syd, Øst, Vest og Nord. Et akronym kan hjelpe deg å huske ting som kan listes opp. 

Lag nye ord ved å bruke stavelser: Noen ganger kan det være lettere å lage nye uttrykk ved å bruke den første stavelsen i et ord. Ordet du lager behøver ikke være et virkelig ord, så lenge det er noe som fungerer for deg. For eksempel er LoVeSe satt sammen av den første stavelsen i Lofoten, Vesterålen og Senja, områdene som det har vært mye diskusjoner om i forbindelse med oljeutvinning i nord. 

Les høyt for deg selv: Når du sier noe høyt og samtidig hører deg selv si det, hjelper det deg å lagre informasjon i langtidsminnet. Det kalles «produksjonseffekten» og handler om at vi lærer lettere når vi er aktive i prosessen og bruker flere sanser. 

Skriv for hånd: Ta notater med penn eller papir (ikke på PC). Studier viser at det gjør at vi husker bedre hva vi har hørt eller lest. 

Del ting i grupper (chunking): Når vi skal huske større mengder med informasjon, blir det lettere om vi kan sette informasjonen i en sammenheng og gruppere den. Skal vi for eksempel memorere alle dyreartene i verden, kan vi først dele dem inn i ulike familier, og kanskje også underarter av disse. 

Lag bilder av tall og ord: Denne teknikken krever litt for- arbeid, men når du har gjort unna dét, kan du bruke den mange ganger: Se for deg tallrekken vår fra 0 til 9. Hva ligner tallene på? I mitt hode er for eksempel 1147 to hengslete cowboyer i en bar. 1-tallet er cowboyen, 4-tallet er baren og 7-tallet er barkeeperen. Så når jeg skal huske 1147, som naturligvis ikke er PIN-koden min, trenger jeg altså bare å se for meg denne situasjonen. 

Loki-metoden: Denne er spesielt lur å bruke hvis du skal huske ting i en bestemt rekkefølge. Se for deg et sted du kjenner godt, for eksempel der du bor. Start ved inngangen, og se for deg at du plasserer det første du skal huske her. Gå videre til neste rom, og se for deg neste objekt på lista. Fortsett slik gjennom huset til du har plassert alle objektene. Når du nå senere ser for deg hjemmet ditt, vil du også se disse bildene for deg. 

Forklar til en annen: Er det noe du ikke helt forstår? Prøv å forklare det til en annen. Da må du skjerpe deg litt ekstra, og du må finne de rette ordene for å formidle forståelsen videre. Da merker du hvor det skorter og om du har skjønt det helt selv. Fotosyntesen, for eksempel. Forklar den til noen. 

Lær litt hver dag: Vi lærer best når vi sprer læringen over lang tid og konsentrerer oss om litt av gangen. Dette er en studieteknikk som kalles «distribuert praksis». 

Copyright © 2022 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv