At tid er relativt, kan det siste års hendelser bekrefte:

Èn effekt av tiltakene med sosial nedstengning og distansering, er at de for de aller fleste av oss klusser med hvordan vi oppfatter hvor raskt tiden går. En studie fra UCLA har sjekket dette, nemlig, og viser at hele 80 prosent av de 604 britene som ble "lukket ned" syntes tiden endret tempo. Halvparten syntes tiden gikk raskere, og den andre halvparten at tiden gikk saktere. Tidsforstyrrelsene fordelte seg omtrent slik blant deltakerne:

Unge mennesker følte stort sett at tiden gikk raskere, spesielt om de hadde ting å være opptatt av, ikke opplevde situasjonen som spesielt stressende og syntes de fikk nok sosial kontakt selv under nedstengningen. Eldre mennesker syntes derimot tiden gikk tregere. Introverte rapporterte også at de syntes tiden fløy, mens ekstroverte - mennesker som foretrekker mer sosial interaksjon med andre i det daglige - syntes det hele gikk ganske tregt. Det var spesielt tilfelle for de ekstroverte som var stressede, ikke hadde mye å ta seg til og generelt syntes de ikke fikk dekket sine sosiale behov. "Tiden flyr når du har det moro" og "tiden flyr i godt selskap", heter det seg, og for en yngre, introvert er det åpenbart lettere å finne moroa og det gode selskapet innendørs nesten for seg selv, enn det er for en mer utadvendt, eldre ekstrovert.

Kilde:

Ogden RS. The passage of time during the UK Covid-19 lockdown. PLoS ONE 2020; 15(7): e0235871. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0235871

Maser du på barna om å konsentrere seg om leksene? Eller tvinger du deg selv til å prøve å holde fokus på noe nytt du skal lære deg? Da synes du kanskje det kan være litt deilig å få høre at det kan være lurere å ikke presse på så innmari.

Det er nemlig ikke bare selve lesingen og øvingen som gjør at du lærer: Det er like viktig at du tar pauser underveis. Så lite som 10 sekunder kan være nok til at du hjelper den nye lærdommen å synke inn i hjernen. Forskere har sett at prestasjonene våre forbedres mens vi hviler, ikke mens vi øver. Og jo tidligere i læreprosessen du er, desto viktigere er det å ta pauser, for da jobber hjernen hardest.

Du kan altså med veldig god samvittighet se opp fra studier eller andre ting og gjøre helt andre ting. Hvis noen klager på deg, er det jo bare å vise til forskningen.  

Kilder:

Bönstrup M, Iturrate I, Thompson R mfl. A rapid form of offline consolidation in skill learning. Current Biology 2019. 29;8:1346-51. doi: https://doi.org/10.1016/j.cub.2019.02.049

Er leksesituasjonen blitt en kilde til krangling og frustrasjon? Er du fortvilet fordi du ikke vet hvordan du skal hjelpe barnet ditt med leksene?

I boka Møkkalekser! Ta ettermiddagene tilbake får du 101 grep som gjør skolearbeidet lettere.

Det er frustrerende å se at barna strever med lekser og læring, og enda mer frustrerende når vi ikke selv klarer å hjelpe. Dette fører ofte til krangling, relasjonen mellom foreldre og barn kan ødelegges, og barna føler seg dumme.

For å lette på denne situasjonen, må vi voksne vite hva vi skal gjøre. Denne boka er en førstehjelpskasse så du kan få inspirasjon til noen nye måter å hjelpe barnet ditt på.

Les mer, og bestill bok HER (papir eller e-bok).

NB: Du får også med en videoserie (verdi 1 497 kroner) med kommentarer til hvert kapittel samt at du får se flere av grepene i boka i praksis.

Vi kan lett la oss rive med av negative følelser når vi møter på et problem. Ved å heller lete etter hvilke gode ting som kan komme ut av situasjonen, kan du få mye positivt ut av et problem du uansett ikke kan løse.

"Aldri så vondt at det ikke er godt for noe", sa min mormor stadig. Hun lærte meg at ting aldri er så ille som det kan se ut som, og at vi alltid kan få noe bra ut av nesten hva det skulle være. Hun var tidlig ute med det som i dag på engelsk kalles "reframing". Reframing handler om å se på et problem på en annen måte, fra et annet perspektiv, og finne ut hvilke fordeler som kan komme ut av situasjonen. Hensikten er at man på den måten kan snu en negativ hendelse til noe som er mer meningsfullt og givende.

Vi knytter naturlig nok ofte følelser til ting vi opplever. Hvis vi opplever noe som i utgangspunktet er negativt og volder oss følelsesmessig bry, kan det gjøre oss både frustrerte, stresset, deprimerte, sinte eller lei oss. Om vi møter på alvorlige situasjoner eller problemer med store, negative konsekvenser er det selvfølgelig både naturlig og forståelig at vi kan reagere med sterke følelser, og kan føle at situasjonen er både uhåndterlig, urettferdig og verre ting. Men det er også lett å klage over selv mindre bumper som måtte komme i vår vei og som vi ikke har kontroll over eller får gjort noe med, som at vil blir sittende i bilkø og ikke rekker selskapet vi var invitert i eller et viktig møte. Men hvis vi reframer, kan vi få koblet på mer positive følelser og dermed også nye måter å handle på i situasjonen.

Istedenfor å ergre oss eller fortvile over et problem vi opplever, kan vi lære oss til å tenke annerledes om og tolke det hele på en ny måte. Ved å si til oss selv at "javel, dette har skjedd, hva kan jeg gjøre nå, og hvordan kan dette føre til noe bra?" unngår vi mange negative følelser ved en situasjon vi ellers kanskje ikke kunne gjort noe med, men bare hadde oppfattet som negativ og belastende. Og dette kan vi gjøre både med hverdagsbumpene og de mer alvorlige situasjonene vi måtte møte.

En teknikk vi kan bruke for å finne positive ting ved en ellers negativ hendelse, er det den danske forfatteren og kursholderen Anette Prehn kaller "framestorming". Det handler om at vi fokuserer på å finne så mange andre og bedre perspektiver som mulig – helst minst 15 – på det problemet vi opplever. Når vi har gjort det, kan vi velge en eller to vi liker best, og se på situasjonen i dette nye perspektivet isteden. Når du skal framestorme kan du for eksempel si til deg selv "hva ville en annen person tenke om denne situasjonen", eller "hva vil jeg tenke om dette om 30 år". Tenk på hva godt som kan komme ut av det du opplever, og hvilken mening du kan legge i at det skjer. Dermed, hvis du blir sittende i den bilkøen, kan du istedenfor å ergre deg tenke for eksempel at du nå får litt ekstra alenetid hvor du kan lytte til musikk, du kan nyte mer av utsikten der du kjører (for det kan du jo ikke ellers), hvis køen står bom stille kan du kanskje strekke litt på bena, ta en telefon du ellers ikke ville tatt mens du kjørte, strikke litt på en sokk, eller glede deg over at du nå i det møtet slapp å treffe han kollegaen som alltid er så sur.

Det er absolutt mulig å finne mange alternative måter å se på enhver situasjon på, og som kan gjøre oss lettere til sinns. Bare prøv, så kan det hende du opplever at problemer du støter på blir lettere å håndtere, og du blir gladere til sinns.

***
Reframing og framestorming

Livets utfordringer er lettere å håndtere når vi har noen å snakke med. Men hva skal til for å være en god og trygg samtalepartner? Det gir Kirkens SOS råd om i en ny bok.

Når vi strever i livet, er det ofte gull verdt å ha en vi kan dele tanker og følelser med. En som lytter til oss og sier "de rette tingene", slik at vi får det bedre.

Men hvor god er du selv som samtalepartner? Vet du hvordan du bør møte en venn som trenger noen å snakke med? Vet du hva du bør si og hvordan du bør håndtere det hele?  Eller tråkker du kanskje i salaten, helt uten å vite det selv? Det er lett å si feil ting eller plumpe ut med tomme fraser som absolutt ikke hjelper, men kanskje tvert imot gjør ting verre. Mange av oss er jo ikke opplært i å snakke med folk om vonde ting.

Dét har Kirkens SOS gjort noe med: De arrangerer kurset  God å snakke med som er basert på kunnskapen og erfaringen de har opparbeidet gjennom snart 50 år som krisetjeneste. Nå har de også nettopp gitt ut bok med samme navn. Målet med er å hjelpe leseren til å bli en litt bedre samtalepartner, og gjøre deg litt bedre rustet til å snakke om vanskelige ting.

– Som krisetjeneste vet vi så utrolig godt hvor viktig den gode samtalen kan være, sier Hailey Hammer som er kommunikasjonsansvarlig i Kirkens SOS.  

Hailey Hammer, Kirkens SOS

– En god samtale kan gjøre at en venn, kollega, et familiemedlem eller en nabo føler seg litt bedre den dagen. Kanskje føler de seg mindre alene når de blir møtt av noen som vil lytte og forstå, og som får til den gode samtalen. Og denne gode samtalen, den trenger vi alle sammen – kanskje spesielt i tiden vi er inne i nå. Men uansett om det er en hverdagssamtale, eller en samtale om vanskelige, kanskje tabubelagte temaer, er det noen ting vi har erfart oss at det hjelper å være bevisst på, sier Hammer.

– Vi gir blant annet tips om å ta seg tid til å lytte.

Hammer understreker at dette høres enklere ut enn det er.

– Å lytte innebærer blant annet å være tålmodig og snakke lite selv. Det handler om å gi den andre tid og rom nok til å fortelle sin historie. Det krever tid å sette ord på uro og forvirring og sterke følelser. Det krever tålmodighet å forsøke å sette seg inn i andres menneskers liv. Det krever utforsking å komme så nær den andres opplevelse som mulig. Vi kan sjelden si til et annet menneske at "jeg vet hva du mener", eller "jeg vet akkurat hvordan du har det". Vi oppfordrer også til å vise at man lytter og ønsker å forstå, ved å gi oppmuntringsord og stille oppklarende spørsmål underveis

Men dropp rådene!

Hammer forteller at det tipset mange synes er mest overraskende, er at vi blir oppfordret til ikke å gi råd, men heller gi innspill.

– Forskjellen på innspill og råd utgjøres mye av ordene vi bruker. Råd innledes ofte av fraser som: «Jeg synes at du bør…», «Det viktige nå er…», «I dine sko ville jeg…». Innspill inneholder ofte åpnende spørsmål: «Hvordan ville det være for deg å…?», «vilke tanker gjør du deg om den muligheten?», «Hvordan vurdere du et slikt alternativ..?» «Ut fra det vi har snakket om – hva tenker du selv..?»

Slike spørsmål kan bidra til at den andre finner løsninger selv.

– Vi har vel alle en eller annen gang sagt at «du må prøve yoga eller kostholdsendring» og lignende, uten at dette nødvendigvis har blitt godt mottatt. Den vi snakker med trenger kanskje noe helt annet enn det som har fungert for oss, eller det kan være andre ting som gjør at de rådene du legger fram ikke er aktuelle, påpeker Hammer.

– Et innspill kan derimot være med på å plante en tanke hos den andre. En tanke som kan åpne en egen refleksjon, og kanskje utvikle seg videre. Gir jeg et innspill, setter jeg den jeg snakker med i fokus, og viser respekt for den andres dømmekraft og selvinnsikt.

I tillegg til samtaletipsene, inneholder boka også historier fra frivillige og ansatte med eksempler som gjør tipsene lette å forstå og kjenne seg igjen i.

– Vi håper og tror at boka vil gjøre den som leser den litt tryggere på å ta de vanskelige samtalene. For vi vet hvor utrolig viktig dette er. En god samtale kan redde liv.

***

Boka God å snakke med kan hjelpe deg å bli en bedre lytter, forstå følelser hos deg selv og andre, og hjelpe til å rydde opp i ting som er vanskelig og kaotisk. Her er fem tips fra boka som gjør deg til en bedre samtalepartner:

  1. Vis at du lytter og ønsker å forstå.
  2. La den andre få snakke: Ikke bruk samtalen til å komme med dine egne følelser eller historier. Hovedfokuset må være på den personen som trenger å snakke om det vonde.
  3. Gi anerkjennelse og støtte.
  4. Hjelp til med å rydde: Når man står i noe vondt, kan situasjonen føles overveldende. Det kan da være godt å få hjelp til å sortere og strukturere problemstillingene. Ved å få et nytt perspektiv, kan de blir lettere å håndtere.
  5. Tål stillhet: Stillhet kan føles ubehagelig, men også være viktig for å reflektere og føle seg trygg med en annen. En god samtale tåler stillhet.

Kilde: Kirkens SOS

Det er ikke så lett å finne gode gaver som mottakeren blir glad for. Hva er smart å gi bort?

Vi er mange som synes det er hyggelig å gi andre en gave, og har lyst til å gi gaver som gleder. Gaver er et viktig bindeledd mellom mennesker, og vi har lange tradisjoner for å gi gaver i ulike anledninger. Når vi gir noen en gave, viser vi at vi ønsker å ha en relasjon til dem, og via gaven knytter vi bånd som gjør at vi føler oss nærmere hverandre.

Det vil si: Hvis gaven er passende.

Gaven vi gir sier noe om hvordan vi oppfatter og verdsetter den andre. Det er hyggelig å få en gave som viser at giveren ser oss og forstår hva vi liker. Det motsatte kan derimot virke mot sin hensikt: Om du får en gave som ikke passer deg, kan du føle deg mindre verdifull.  I hvert fall hvis giveren er en som burde kjenne deg såpass godt at hun burde vite bedre. Hvis din beste venninne gir deg øreringer, men du ikke har hull i ørene, eller din tante gir deg en flaske vin, men du ikke har drukket alkohol på ti år, føler du deg kanskje ikke spesielt viktig. De burde jo vite bedre...?

Så må det være balanse i gaveutvekslingen: Det kan føles ubehagelig å ta i mot gaver som er for dyre eller flotte fra noen man ikke selv har ønsket å gi en så flott gave til. Det kan føre til at du heller belaster relasjonen enn bygger den. Det blir kleint, rett og slett.

Men det er stort sett veldig hyggelig både å gi og få gaver. De beste gavene er personlige, litt overraskende, og gitt med omtanke. Det betyr ikke at gavene behøver å være spesielt dyre eller ha en stor "wow-faktor". Studier viser at vi heller vil ha gaver med sentimental verdi, eller opplevelser sammen med andre, enn dyre produkter. Eller du kan rett og slett spørre mottakeren hva hun ønsker seg, og så få tak i det? God jul!

Skal du møte viktige personer som du vil gjøre et godt inntrykk på, ønsker du sannsynligvis å være mest mulig opplagt og mentalt til stede.

Men vær oppmerksom:

Det er når du er mest oppvakt at du også er mest åpen om deg selv og kan komme til å dele både hemmeligheter og andre private ting du senere kan komme til å angre på. Etter trening, for eksempel, er du mer mentalt årvåken og mer tilbøyelig til å avsløre personlig informasjon du ellers ikke ville gjort.

Når vi er totalt skjerpet sier vi nemlig ting mer automatisk og uten filter enn vi ellers gjør (merkelig nok). Forskere har latt testdeltakere både lage nettprofiler og kommentere innlegg på sosiale medier, og sett at deltakerne både avslørte flere detaljer om seg selv i profilene sine og skrev flere sårende og slemme ting til andre når de var mentalt på hugget. Dette kan jo forklare hvorfor vi plumper ut med klønete uttalelser både på jobbintervjuer og stevnemøter, og er en fin påminnelse til å huske å tenke oss litt ekstra om før vi sier noe når vi er stresset og opphissede.  

Kilde:

Coker B, McGill AL. Arousal increases self-disclosure. Journal of Experimental Social Psychology 2020; 87. Publisert på nett: https://doi.org/10.1016/j.jesp.2019.103928

Koronapandemien har ført til en oppblomstring av videomøter. Istedenfor å treffes på kontorer og i møterom, skal vi nå (ofte) treffes via skjermen fra hjemmekontoret.

En slik møteform kan ha mange fordeler, og mange som liker å jobbe litt for seg selv og unngå travle kontorer, kan trives med den digitale varianten. Men videomøter har også sine klare utfordringer. Om man har sosial angst og normalt ikke er bekvem med fysiske møter, kan skjermvarianten være verre. Når vi møtes fysisk, er det nemlig ofte lettere å gjemme seg litt bort, sette seg i et hjørne, snu seg bort, se ned og ikke være blant de mest aktive. Mens i et videomøte er det ingen "bakerste rad" å rømme til: Da blir man synlig på skjermen like mye som de andre møtedeltakerne, og man vil også se seg selv.

Forskere fra universitetet i Waterloo har sett på hvordan denne nye møtekulturen påvirker personer med SAD (sosial anxiety disorder), altså sosial angst, som har vanskeligheter med å se seg selv i sosiale settinger og er følsomme for hvordan de fremstår. Forskerne identifiserte at denne gruppen anså at de presterte dårligere i videomøter enn sine kollegaer. Dermed kan slike møter føre til ekstra stress for dem. Dette kan forebygges i en viss grad om deltakeren får hjelp til å fokusere på de positive aspektene ved deres egen fremtoning og på ting ved møtet de mestret bra.

Videomøter er uvant og kan være slitsomt for alle. Dette er et faktum som kan hjelpe til å gi oss selv litt slakk og akseptere at det er lov å ikke ha en perfekt fremtoning, og heller klare å være glade for at vi klarer å gjennomføre greit nok.

Kilde:

Romano, M., Moscovitch, D. A., Saini, P., & Huppert, J. D. (2020). The effects of positive interpretation bias on cognitive reappraisal and social performance: Implications for social anxiety disorder. Behaviour Research and Therapy, 131. doi: 10.1016/j.brat.2020.103651

Mange barn har utfordringer med å lære skolefag, Hvordan kan vi bruke høstferieuka klokt slik at det blir lettere å komme tilbake på skolebenken etter ferien? Spesialpedagog Elin Natås jobber med elever som opplever skole og lekser er blitt vanskelig, og gir gode råd til familier hver dag. I november kommer en hel bok full med slike råd, og her er noen av grepene herfra. (Vi regner med at spesielt det første er veldig populært, spesielt blant barna):

#1: Ha helt fri når det er ferie

For noen er det helt fint å jobbe med skole og læring også i feriene. Elin har for eksempel mange elever i juli. Det kan være lettere å lære når man ellers har rolige dager uten de vanlige hverdagsforpliktelsene. Men vær oppmerksom på at dette ikke gjelder alle: Noen barn trenger helt fri i ferier fordi de er så utslitte at de må lade batteriene skikkelig. Elin anbefaler ofte familier å ta helt time-out.

Så: Sørg for å ha fri når det er fri, ikke bruk helger og ferier til å ta igjen skolearbeid. Hvis det skal gjøres noe skolearbeid i ferier, skal det avtales og planlegges på forhånd, med den samme forutsigbarheten som dere også planlegger med i hverdagen (som er et annet tips i boka :)).

Men du som er voksen kan bruke denne skolepausen til noe lurt:

#2: Se på planene og prøv å komme i forkant

Selv om du som er voksen kanskje ikke har høstferie, kan barnas pause fra skolen gjøre at du får et pusterom. Dette pusterommet kan du bruke til å komme litt ajour med skolearbeidet:

Se på årsplanene, månedsplanene og ukeplanene og prøv å komme i forkant!

For eksempel: Når skal barna lære brøk? Når du vet det, kan du forberede barna på dette i forkant, altså før temaet dukker opp i klasserommet. Da vil du hjelpe barnet ditt til å få en bedre opplevelse i klasserommet når de skal i gang med å lære brøk. Dermed opplever de mer mestring, og har heller ikke så mye motstand. De kan lettere få opplevelsen av at "dette fikk jeg til" eller "dette kunne jeg litt om - jeg er flink".

Vi vet at du kanskje har mye å gjøre, at barna ligger så langt etter, og at dere alle er helt utslitte. Og det skjønner vi godt! Men prøv likevel å få tatt et skippertak for å komme i forkant, så kan barna bygge videre på den gode mestringsopplevelsen de da får, og det blir mindre stress på sikt for begge parter.

Og så, noe dere kan gjøre sammen (eller hver for dere):

#3: Bruk fridagene til å bevege dere slik at sansene stimuleres

Fysisk aktivitet, motorikk og læring henger nøye sammen. Hvordan og hvor mye vi bruker kroppen vår, påvirker evnen vår til å sanse, ta i mot og bearbeide informasjon. Krabbing er for eksempel en fysisk aktivitet som er viktig for å stimulere hjernen og nervesystemet, inkludert synet. I tillegg til å generelt være i fysisk aktivitet, her er noen tips til bevegelser og aktiviteter som kan bidra til  å stimulere sanseapparatet og nervesystemet slik at læring går lettere:

Disse grepene er tre av hundreogén stykker som vi har samlet i vår nye bok Møkkalekser!

Boka kommer i november, men du kan bestille den allerede nå. (Vi vil gjerne vite hvor mange vi skal trykke opp!) Når du forhåndsbestiller, får du også med gratis bonuser:

BESTILL BOKA HER!

En bonus til: Når du kjøper boka, får du også mulighet til å bestille en telefontime med Elin med 300 kroner rabatt. Bare der sparer du jo inn nesten hele boka 🙂

Copyright © 2021 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: WPCODE
cartmagnifiercross
Handlekurv