Musikk kan ha helsefremmende effekter, og vi er mange som har stor glede av å inkludere musikk i livet på ulike måter – blant annet ved å synge selv.

For noen år siden deltok jeg på en kurshelg som ble kalt «Jeg kan ikke synge-koret». Jeg tror ikke arrangørene var forberedt på hvor populært dette var: Vi må ha vært et par hundre mennesker i salen, og selv om ikke alle hadde gull i strupen, hadde vi alle små stjerner i øynene. 

I følge en undersøkelse i regi av Norges Korforbund mener nesten halvparten av den voksne befolkning i Norge at de ikke kan synge. Samtidig sier over 700 000 mennesker at de kunne tenke seg å begynne å synge i kor. Eller kanskje du drømmer om å synge i band, i musikaler eller vinne en karaokekonkurranse?

Det heier jeg veldig på! Du synger kanskje allerede i dusjen, bilen eller for barna. Hvorfor ikke ta denne sanggleden et stykke videre? Å synge er bra for humøret uansett om du er alene eller sammen med andre. Synger du med andre, får du i tillegg det sosiale fellesskapet. 

Helse i sang

Musikk har alltid vært viktig for mennesker i alle aldre og kulturer. I en fersk meningsmåling ble en gruppe mennesker i alderen 50 til 80 år spurt om deres forhold til musikk. Så godt som alle sier at musikk gir dem langt mer enn bare underholdning: 98 % sa at de har fordeler på minst én helserelatert måte av å engasjere seg i musikk. Tre fjerdedeler av mennesker i alderen 50 til 80 sier at musikk hjelper dem å lindre stress eller slappe av, og 65 % sier at det hjelper deres mentale helse eller humør, mens 60 % sier at de blir energiske eller motiverte av musikk.  

Dette er bare noen av de helserelaterte fordelene som er nevnt av eldre voksne som svarte på spørsmål om å lytte til og lage musikk av alle slag.

«Musikk har kraften til å bringe glede og mening til livet. Den er vevd inn i selve eksistensstoffet for hele menneskeheten,» sier Joel Howell som er professor i indremedisin ved UM Medical School og jobbet med undersøkelsen. Han legger til at musikk har konkrete effekter på en rekke helserelaterte plager, og nevner blant annet at musikk er assosiert med positive effekter på mål fra blodtrykk til depresjon.

Lav terskel, sang kan læres

Mange er redde for at stemmen deres ikke er bra nok, eller er nervøse fordi de ikke kan lese noter. Det er det ofte lite grunn til: Stemmer kan trenes opp, noter kan læres, og nettet er fullt av lydfiler og andre ressurser hvor du kan lytte til låter og masse annet. 

Det er dessuten mange kor som ønsker seg flere medlemmer, blant annet mitt eget kor Vox Pura i Moss. Det er bare å ta kontakt om du vil være med! Men uansett hvor i landet du er: Vil du gjøre noe bra for din egen helse etterhvert som du blir eldre, vurder å engasjere deg mer i musikk, enten det er å synge i kor, spille et instrument eller tralle i vei i bilen.

(Bilde: Andrea Piacquadio)

Boktips: 

Noen av våre beste sangere har gitt ut bøker hvor vi andre kan lære å synge, som disse, begge fra Cappelen Damm:

• «Lær å synge på 21 dager» av Benedicte Adrian 
• «Lær å synge som en proff: Didriks metode» av Didrik Solli-Tangen

Jeg fikk nettopp tilsendt et leserspørsmål fra Allers fra en som hadde sett en video på internett med en mann som sjonglerte tre Rubiks kuber mens han løste dem, og satte Guinness-rekord!

Disse videoene er veldig imponerende. Det finnes flere av dem på nettet, noen er falske, men det er også noen helt virkelige, og det er flere som har utført nettopp dette kunststykket.

Det er lett å tro at de har noen overnaturlige evner, men selv om de åpenbart har noen egenskaper hverken du eller jeg har, så er ikke nødvendigvis hjernene deres så altfor spesielle, selv om de nok har litt mer talent enn de fleste andre av oss. Men å løse Rubiks kube handler mest om å lære seg algoritmene, altså mønstrene, som kuben løses etter, og å klare å huske disse. Det kan du også lære deg! Jeg fant ut av det selv da jeg var ganske ung, og da jeg først hadde knekt den koden, var det lett å løse kuben. Det krever selvsagt at du har en viss evne til å gjenkjenne og huske mønstre, og en viss romsans – altså at du kan håndtere tredimensjonale figurer. Men du trenger ikke finne ut av det på egen hånd slik jeg gjorde, du kan få en oppskrift.

Så skal man klare å sjonglere: Det krever en del fingerferdighet, motorikk og konsentrasjon, og teknikk, og at man øver, selvsagt. 

Men så skal man gjøre begge deler samtidig, og med tre kuber av gangen. Det er klart dét krever mer fingerferdighet og evne til å manipulere kubene mens man sjonglerer dem, og det må trenes på. Men her vil man også bruke det som kalles muskelminne. som består av at det er lettere å utføre bevegelser når musklene har utført dem før. Altså, når man har øvd inn selve det å løse kuben, så er det lagret i muskelminnet. Det gjør at vi ikke trenger tenke for mye på hvordan vi gjør dette neste gang. Dette kan vi alle kjenne igjen fra andre aktiviteter. Så kanskje den aller viktigste egenskapen disse sjonglørene har, er utholdenhet – for det vil garantert kreve en del trening å få til begge deler samtidig!

Det er snart påske, og i påskenummeret av magasinet TARA får du hele 5 sider med quizoppgaver fra min bok Quiz for ikke-quizzere! I tillegg er det et intervju med meg hvor jeg snakker blant annet om mestring og hvordan quiz faktisk bare er moro når vi blir spurt om noe vi kan ...

Hvis du vil teste om du kan noen de tingene jeg tror du kan, kan du også høre meg på radio P4 også i år, 1. og 2. påskedag, hvor jeg har påskenøtter til alle lyttere og hvor du kan vinne blant annet min bok Smartest i familien.

GOD PÅSKE!

Det kan være vanskelig å unngå å sammenligne seg med andre man ser i sosiale medier. Og det er lett å føle seg deprimert og mislykket når det ser ut som at andre har så mye mer spennende og hyggelige liv. En teknikk for å håndtere dette bedre, er å bruke det som kalles sosial savoring og som handler om å være glad på andres vegne.

Savoring kan beskrives som å være oppmerksom for positive følelser og opplevelser og evnen til å være takknemlig for disse. Sosial savoring er når vi klarer å overføre den samme godfølelsen til det andre opplever. Dette kan læres. 

I en studie ble en gruppe studenter trent i ting som å føle empati med andres gladnyheter,  unngå å dømme og unngå å sammenligne seg selv med de andre, men heller ta del i og selv nyte den gode følelsen de andre måtte kjenne på. Studentene skulle så bruke denne tilnærmingsmåten i en uke når de var på sosiale medier. Resultatene viste at den gruppen som hadde praktisert sosial savoring hadde bedre selvfølelse enn kontrollgruppen i etterkant. De fortsatte også å bruke disse teknikkene de hadde lært.

Kilde:

Andrade FC, Erwin S, Burnell K mfl. Intervening on social comparisons on social media: Electronic daily diary pilot study. JMIR Ment Health 2023;10:e42024. doi: 10.2196/42024

– Jeg er snart syttifem, men jeg føler meg ikke så gammel, inni meg føler jeg meg som jeg er tretti! Hvorfor er det sånn?

Det spurte en nabo meg om her om dagen.

Ja, alderen kan komme ganske overraskende på oss. Mange føler seg yngre (og noen kanskje eldre) enn de kronologisk sett er. Dette kalles vår “subjektive alder”. Å føle seg yngre, slik du gjør, kan være gode nyheter: Det er nemlig et tegn på god hjernehelse, i følge forskere som har tatt en titt på hjerneskanninger. 

I en studie ble 68 friske mennesker i alderen 59 til 84 år spurt om hvor gamle de egentlig følte seg. Forskerne så at gruppen som følte seg yngre enn de var, hadde hjernestrukturer som er karakteristiske for yngre hjerner og mer grå hjernemasse i viktige områder. De gjorde det også bedre på hukommelsestester. Forskerne hadde tatt hensyn til og korrigert for andre faktorer som også kan tenkes å påvirke, slik som personlighet, depresjon og generell helsetilstand.

Professor Jeanyung Chey som ledet studien sier at dette også kan bety at om vi føler oss eldre enn vi er, kan det være et hint om at vi bør ta noen grep for å passe på hjernehelsen vår og se på om vi kan gjøre noen endringer i livsstil og aktiviteter som kan påvirke oss i en mer foryngende retning igjen. Så kanskje det er slik at vi rett og slett sanser vår egen hjernealdring? 

Det er nok noen åpenbare ting vi må ta hensyn til etterhvert som vi blir eldre, som at synet kanskje endres eller vi er mer ustø til bens, men bortsett fra det tenker jeg vi kan kose oss med å være oss akkurat så unge som det føles at vi er.

Siden det er TV-aksjon denne helgen til inntekt for Redd Barna, ble jeg inspirert til å fortelle dere om et annet prosjekt: 

En bok som kommer på nyåret 2024, skrevet av en intensivsykepleier som har jobbet for Røde Kors i mange år i de største kriseområdene i verden de siste årene. 

Birgitte Gundersen er den tøffeste bestemoren jeg vet om, og har opplevd ting jeg ikke engang kan forestille meg.

Boka heter Når jeg oppsøker nøden, og er hennes rapport fra steder hun har vært og hvordan de hjelper i felt, om det er etter jordskjelv, tsunami eller i kriger og konflikter.  

Her får vi følge vi henne på hennes reise ikke bare til steder som Jemen og Sør-Sudan, men også på reisen fra å være en ung, uerfaren sykepleier til å bli den erfarne, modne og modige lederen som åpner døra fra bunkersen de har sovet i, stirrer rett i et tanksløp, lukker igjen døra, snur seg til de andre og sier at "I dag skal vi visst ikke på jobb". Vi hører om hvor lite de får gjort med små midler, og får et unikt innblikk i arbeidet ute i felt.

Birgitte har vært på Dagsrevyen og snakket om nødarbeid, hun har vært på Skaugum og fortalt om sine opplevelser for kronprinsparet, og hun mottok Florence Nightingale-medaljen for noen år siden, som er den høyeste utmerkelsen en sykepleier kan få. 

Jeg engasjerer meg i Birgittes bokprosjekt, fordi hun forteller om ting vi alle burde vite mer om, og har et så viktig budskap om hvordan vi må hjelpe hverandre. Og hun gir meg håp og styrke til å være med å bidra. 

Så jeg håper DU også vil lese boka hennes!

Vi blir kjempeglade om du melder fra om du kan være interessert i det på linken under. Da sender vi deg info når det nærmer seg. Du trenger altså ikke bestille boka nå, bare melde fra om du kanskje kan tenke deg å komme til å gjøre det en gang til neste år, eller om du vil tipse noen andre om den.

Registrer deg her for å få informasjon om boka når den er klar til bestilling:

https://alvenbooks.simplero.com/page/315214

En av de bøkene jeg er aller stoltest av, er Quiz for ikke-quizzere. Og nå er jeg ekstra stolt og glad, for Norges kulestes kvinnemagasin har laget en diger sak med meg hvor jeg snakker både om boka, quiz og om hvordan jeg brenner for å hjelpe barn, unge og voksne å mestre og lære og ha det gøy i livene våre. (Jeg fikk i alle fall sagt litt om dét).

Se hele saken her! https://tara.no/kultur/en-annerledes-og-morsom-quizbok

Tara lagde også en egen sak med quizspørsmål.

Og vil du ha boka, får du den både i bokhandlene og her i min nettbutikk.

Vil du unngå konflikter med familien i jula?

Å feire jul med familien er ikke nødvendigvis problemfritt. Kanskje har du et anstrengt forhold til svigermor, en søster du ikke går så godt sammen med, en dominerende far, eller du irriterer deg over barna til din bror. Du er ikke alene.

– Ja, det kan være krevende å omgås familien, trøster psykolog Cathrine Moestue.

Sammen med foreldre er det fort gjort å føle seg som barn igjen, uansett hvor gamle vi er. I livet ellers blir vi behandlet som voksne, men så kommer vi hjem og kan komme til å møte de samme mønstrene som i barndommen. Dette er mønstre som kan trigge følelser som sjalusi og irritasjon.

– Kanskje er din storesøster blitt behandlet som foreldrenes gullunge da dere var barn, og blir det fremdeles. Og nå blir også mannen og barna hennes behandlet slik. I slike situasjoner er det naturlig om vi reagerer på dette med de gamle, følelsesmessige mønstrene. Det kan gjøre vondt.

Men hva gjør vi, da, for å takle triggere fra barndom eller den evinnelige kritikken fra svigermor, svogeren som blir for full, den sutrete søsteren som klager på alt og de bortskjemte tantebarna?

Svaret er at hver og en av oss må ta ansvaret for våre egne reaksjonsmønstre. Og hele hemmeligheten er å møte forberedt.
– Det er én ting å gjøre, og det er å forberede seg mentalt, sier Moestue.

– Tenk på hva du ønsker å oppnå denne julen. Hvordan kan vi senke forventningene og kravene til oss selv? Det er ikke alt vi kan gjøre noe med, så fokuser på det vi faktisk kan gjøre noe med.

– Først må du akseptere at «jeg kan bare gjøre noe med meg». Bestem deg så for hvem du har lyst til å være når de vante irritasjonsmomentene kommer, og at du vil ta hundre prosent ansvar for dine reaksjoner. Vi har nemlig evnen til å koble på den delen av hjernen som kan overkjøre våre automatiske reaksjonsmønstre. Det er ikke så lett, og det gir ingen garanti, for det er veldig sterke mønstre i sving. Men hvis du har forberedt deg mentalt, øker sannsynligheten for at du ikke blir med i konfliktsirkelen.

Slik takler du juleselskapet

• Bestem deg på forhånd for at du skal ta hundre prosent ansvar for dine egne reaksjoner.
• Unngå å stresse deg opp på vei til selskapet, men tenk gode tanker, og sørg for å gjøre selve reisen til noe hyggelig.
• Lag et manus til deg selv som du bruker når det er en konflikt i anmarsj. Tenk for eksempel at «oi, nå reagerte jeg slik jeg ikke ønsker, det kom litt brått på, jeg må roe meg ned litt». Trekk så pusten godt inn, og minn deg selv på at planen var å ha en så god jul som mulig. Da har du tatt kontroll over hva du og din hjerne skal fokusere på.
• Finn en «nødutgang»: Kjenner du for eksempel irritasjonen vokse over svigerfar, gi deg selv tillatelse til å gå ut av huset en stund, gå på do eller noe annet for å trekke pusten.
• Vær enig: Si heller «ja, det er jo typisk meg» hvis du merker invitasjon til konflikt.
• Tilgi deg selv umiddelbart om du reagerer på noe: Si til deg selv: «Ja ja, nå beit jeg på kroken igjen, men jeg trener på å være tålmodig!»
  Kilde: Psykolog Cathrine Moestue

(Denne er utdrag av en artikkel jeg skrev opprinnelig for Allers. Hele saken LESER DU HER hos vi.no.)

Til sommeren kommer min quizbok "Quiz for ikke-quizzere: For deg som ikke liker å si PASS". Et av kapitlene handler om jul. Og siden det er jul akkurat nå, og et helt år til neste gang, får du en sniktitt på spørsmålene allerede nå.

(Hvis du vil ha et pip om når boka er klar til å bestilles, meld deg på mitt nyhetsbrev HER!)

Her er oppgavene:

«Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul, hit de flyver med paradis grønt, hvor de ser hva for Gud er skjønt ....»

 Ja, det synger vi. Men hva betyr egentlig «paradis grønt»?

1. Det er grønne kvister og greiner englene tar med fra paradis, som jo er et frodig sted.
2. Det betyr at jorden blir farget grønn når englene kommer flyvende hit.
3. Det betyr at de kommer med håp (håp er jo som kjent lysegrønt).
4. Det er navnet på flyselskapet de reiser med.

Svar: a

I sangen hører vi også at «lønnlig iblant oss de går». Hvordan går disse englene egentlig da?

1. Det betyr at de får betalt for å gå rundt blant oss og hjelpe oss.
2. Det betyr at de går blant oss som vanlige mennesker.
3. Det betyr at vi ikke ser dem.
4. At de går sin vei rett etter at de har landet.

Svar: c. At noe er i lønn betyr at noe er skjult, så når englene går blant oss lønnlig, ser vi dem ikke.

"Og høøøyt i toppen den skinnende stjerne", synger vi også. Men hvilket stjernetegn er du hvis du er født i desember?

1. Skytten.
2. Steinbukken.
3. Julebukken.
4. Enten A eller B.

Svar: d. Da er du enten født i Skytten (til og med 21. desember) eller Steinbukken (fra og med 22. desember).

Over til en annen låt: Hvem skrev teksten til julesangen Musevisa?

1. Foreningen for omplassering av dyr (FOD).
2. Anne Cath. Vestly.
3. Alf Prøysen.
4. Åge Alexandersen.

Svar: c. Alf Prøysen skrev musevisa i 1949. Han skrev også Julekveldsvisa. 

Hva betyr det latinske ordet "advent"?

1. "Frelserens ankomst" eller "Herrens ankomst"
2. Det betyr «fire» og viser til at det er fire søndager, eller uker, i advent.
3. Det betyr «å vente» (ad vent)
4. Det betyr opprinnelig å reklamere for noe, som i engelske «advertisement», i denne sammenheng at man reklamerer for en julefest. 

Svar: a. Navnet «advent», fra latin adventus Redemptoris eller adventus Domini, betyr «ankomst», og i disse tider er det altså Frelseren vi venter på. 

I Heléne Holmströms bok Flammer, snø og stjerner møter vi blant andre Henrik Eklund. Hva har han og TV-bakestjernen Paul Hollywood til felles?

1. De er begge TV-kjendisbakere.
2. De er født samme år.
3. De har begge drevet restaurant i Stockholm.
4. De har egentlig samme etternavn: Henriks far het Andersen, men Henrik tok stefarens navn da moren giftet seg på nytt, og Paul het Andersson, men byttet til Hollywood for det er mer kjendisvennlig.

Svar: a. Henrik Eklund er kjendiskokken og TV-stjernen som sveiper inn i hovedpersonen Noras konditori og får henne med på TV (og forelsker seg i henne, selvsagt).

I Trøndelagsområdet sier de lefsebløyte og snakker da om det som i Norsk Ordbok heter kakelinna. Det finnes flere dialektvarianter av dette begrepet. Men hva dreier disse to seg om?

1. Det er en lefse med kanelfyll som er laget for å dyppe i kaffen og som ofte bakes til jul.
2. Det handler om at mildværet vi ofte får i desember skyldes at vi har bakt så mye til jul.
3. Det er en kakao med masse ekstra godteri i (en slags sjokoladebefengt karsk).
4. Det betyr at vi legger på oss av all julematen: Vi får bløtere mager og bukselinningen blir strammere.

Svar: b. Kakelinna, eller lefsebløyte, er den mildværsperioden som ofte kommer i desember, rett før jul, og dreier seg om at man i tidligere dager trodde at det milde været kom av varmen fra bakerovnene. Rett før jul hadde jo folk bakt og fyrt masse, derfor mildværet. Andre uttrykk som beskriver det samme er blant annet lefsetøyr (som vi sier blant annet i Telemark, Hedmark, Hallingdal og på Sunnmøre) og kaketøyr (også Telemark).

Siden vi er inne på baking: Hvorfor heter pepperkaker «pepperkaker»?  

1. Fordi det er pepper i oppskriften.
2. Det er ofte ikke pepper i pepperkakeoppskrifter, man mente bare å si at det var krydder i dem. 
3. Oppskriften ble funnet opp av selskapet Dr. Pepper, som også lagde brus med pepperkakesmak.
4. Oppskriften stammer fra et gammelt bakeri på Pepperstad i Indre Østfold.

Svar: b. Nei, det er ikke alltid pepper i pepperkaker, men annet krydder. På engelsk heter de jo faktisk også «gingerbread», altså «ingefærbrød».

Goro er en populær bakst til jul, men «goro» er en forkortelse eller slang for det kaka egentlig heter. Som var hva da?

1. Den er egentlig ment å skulle være til romjulen, når vi er litt lei av alle de andre fete sakene, og goro står for «god romjul».
2. Den er kalt opp etter bakeren som laget oppskriften, og hun het Godfride Rosmerholm. De to første bokstavene i hvert av navnene hennes blir GoRo.
3. Gode raad.
4. Godt og rommende.

Svar:c.

Den 13. desember er Lucia-dagen, hvor vi feirer Den hellige Lucia, eller sankt Lucia, en ung martyr som døde i år 304. e.Kr.  og ble helgenerklært av den katolske kirke. Da går barn i Lucia-tog, vi deler ut lussekatter og synger Sankta Lucia. Men en av disse nedenfor heter også St. Lucia (Saint Lucia), hvilken?

1. En roman av Vetle Lid Larssen.
2. En konfekteske fra Nidar.
3. En produsent av korkapper (altså det du har på deg når du synger i kor).
4. En øy i Karibien.

Svar: d. Saint Lucia er en øystat i Det karibiske hav nord for Saint Vincent og Grenadinene og sør for Martinique. Men Vetle Lid Larssen har skrevet Lucias siste reise (Strawberry, 2021/Bonnier 2022), en strålende roman som har samlet en haug femmere på terningene. 

Hva eller hvem er Babbo Natale? 

1. Den italienske julenissen.
2. Frank Sinatras egentlige navn (han med «White Christmas»).
3. En brasiliansk fotballspiller som nok er mer kjent for å både ha vært født og døde på julaften enn for sine fotballferdigheter.
4. Det egyptiske navnet på planten som vi i her i landet kaller julestjerne.

Svar: a. Det er julenissen på italiensk.

I fortellingen "Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften" av Tage Danielsson gjorde Karl-Bertil noe som det ble bråk av. Hva var det?

1. Han puttet sovemiddel i melka til julenissen./satte på sykkellåser på julenissens reisndyr så de ikkke kom seg avgårde
2. Han påsto han var Julenissens sønn og arvtaker som skulle overta familiebedriften.
3. Han stjal pakker fra postkontoret og ga dem til fattige.
4. Han var statsminister i Sverige og på grunn av strømforbruket forbød han alle å sette opp julelys.

Svar: c.