Det er slitsomt å tenke. (Derfor er det mange som ser ut til å droppe hele øvelsen. Det kan i alle fall se sånn ut, når vi ser oss rundt.)

Men ja, vi blir slitne av å bruke hodene, og har vi jobbet intenst en stund, føler vi oss gjerne mentalt utslitte. Én grunn til dét er at mentaljobbingen bidrar til en opphopning i panna (prefrontal cortex) av neurotransmitteren glutamat. 

Glutamat bidrar til å stimulere hjernecellene og er viktig for blant annet læring og hukommelse. Men for mye glutamat kan være giftig og er koblet til blant annet depresjon og andre hjernesykdommer som demens. Når vi har tenkt mye og hardt en stund, er det derfor viktig at vi sørger for at hjernen får restituert seg. Føler vi oss slitne er det et tegn på at vi har nådd en grense, og den bør vi ta på alvor.

Løsningen? Sov og hvil. Da kommer hjernen til hektene igjen blant annet fordi glutamaten fjernes fra synapsene mens vi sover og blir igjen klar for mer tenking,

PS: Om du er ukonsentrert, urolig, sliter med søvnen, eller opplever hjernetåke på en eller annen måte, kan det også tenkes du mangler viktige fettsyrer og mineraler. Da kan du ha nytte av tilskudd. Disse tar jeg selv, og du får dem i nettbutikken:

Omega-3

Mineraler og enzymer

Kilde:

Wiehler, A., Branzoli, F., Adanyeguh, I. et.al. (2022). A neuro-metabolic account of why daylong cognitive work alters the control of economic decisions. Current Biology; 32(16): 3564-3575.E5. https://doi.org/10.1016/j.cub.2022.07.010

Disse tegningene har jeg sakset fra boka Det gror i mor som nettopp er kommet ut på Cappelen Damm og som er illustrert av Line Severinsen. De er embryoer! Altså fostere veldig tidlig i svangerskapet. Men de er ikke av samme art, disse to.

Forfatterne av boka er derimot to av samme art og to av Norges fremste eksperter på svangerskapsrelatert helse: 

Malin Eberhard-Gran er professor i klinisk medisin og spesialist i samfunnsmedisin. Siri Vangen er fødselslege, professor i klinisk medisin ved Det medisinske fakultet (UiO) og leder for Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. I boka gir de svar på alt du lurer på, eller ikke visste du lurte på, rundt befruktning, svangerskap og fødsel – enten du prøver å bli gravid, har vært gravid, vil bli gravid på nytt, nettopp har født eller bare er nysgjerrig på graviditet.

Vi får svar på blant annet:

Når kan fosteret høre deg? Hva skjer når en lommelykt blir rettet mot mors mage? Hvordan er fødselen for barnet, hva foregår i den nyfødtes kropp når det trekker sin første pust, og hvordan kan stress hos mor påvirke den lille?

Sånn ser boka ut:

Og de to søtingene på bildet?

Vel, den første er embryoet til en fisk, og den andre til et menneske! Se, så like vi er! Men så utvikler vi oss forskjellig, og mye av denne utviklingen skjer altså mens vi gror i mors mage.

Så hvis du vil lære mer om fosterlivet og svangerskap, ta en titt på boka, som du får for eksempel her både som papirbok, e-bok og lydbok:

https://cappelendamm.no/_det-gror-i-mor-malin-eberhard-gran-siri-vangen-9788202761776

Ah, det en kommentar jeg ofte hører! ”Hva trenger vi egentlig matematikk til”, spør både unge og voksne litt trassig når de har begynt å møte vanskelighetene med matten. Så har jeg også hørt noen spede forsøk på å forklare hva vi trenger matematikk til. Her er noen dårlige argumenter:


– Vi trenger ingeniører som kan gjøre gode beregninger for å bygge broer, sier vi voksne.

Ja vel?

– Men jeg skal jo ikke bli ingeniør, svarer mange ofte da.

Nei vel.

– Men også leger og helsepersonell må kunne beregne for eksempel medisinbruk og sånt, sier vi voksne.

– Jammen, jeg skal ikke bli lege heller, er svaret ofte.

Dessuten er det jo dataprogrammer som hjelper til med sånt.

- Nei, nei, alle skal jo ikke det. Men om du skal kjøpe ny bil, da, da bør du kunne regne ut lån og sånt! Sier vi voksne og synes vi har fått til et knallargument.

– Men det gjør jo banken! De forteller meg hvor mye jeg skal betale i måneden.

– Men landet vårt trenger flere realister!

– Jaha, men ikke regn med meg der, det er da ikke mitt ansvar! Jeg er ikke noen realist! Det må noen andre ta seg av. Jeg gikk idrett/samfunnssfag/språk/dramalinja (stryk det som ikke passer), jeg. Realist? Det høres forresten utrolig kjedelig ut. Jeg vil ha et mer spennende liv. Jeg err mer den kreative typen og liker musikk og media og sånt, jeg. 

Og der ender det.

Feilen med disse argumentene, selv om de er både velmente og korrekte nok, er at de adresserer ikke selve kjernen, men bare beskriver eksempler på bruk av matematikk i hverdagen. Og for en hverdag som de fleste ikke har. Da skal man ha flaks med å treffe akkurat det argumentet som vedkommende elev/spørsmålsstiller er opptatt av. Disse eksemplene er derfor lette å ikke bli inspirert av.

Hvis du skal inspirere deg selv til å få lyst til å snuse på matematikk igjen og attpåtil kanskje synes det er moro, glem hva det kan tenkes du trenger det til på jobben. Det er ikke nødvendigvis hvordan du skal bruke bestemte matematiske formler i yrkeslivet som er det viktigste med matematikk. Joda, både i de fleste jobber og i hverdagen har vi masse med tall å gjøre selv om vi ikke tenker over det alltid (for eksempel i matlagning, sykdom/medisinering, tidsberegninger budsjettering av privatøkonomien og lignende) og det er naturligvis både nyttig og befriende å kunne håndtere dette uten for store svettetokter. Men det viktigste med matematikk er at matematikk er fantastisk i seg selv.

Matematikk er verktøy for å lære å tenke, hvordan vi kan sette ting i system, sortere, planlegge og utforske. Matematikk er metoder for å finne løsninger på problemer, metoder det er spennende å finne ut av, fordi det er så utrolig gøy å få alt til å ramle på plass og finne svaret. Det er i seg selv deilig hjernetrim, og den vidunderlige følelsesmessige opplevelsen det er å få aha-opplevelser og innsikt i den matematiske verdenen er den beste belønning i seg selv. Matematikk er genialt for å få deg til å kjenne at hjernen din virker og at du er et intelligent, dyktig menneske. Matematikk er kondisjons- og styrketrening for hjernen på en gang. I tillegg: Ved å trene på matematikk så trener vi på å se sammenhenger og mønstre og dette kan vi overføre til andre ting i det virkelige liv hvor vi trenger både kreativitet og logisk tenkning. For matematikk innebærer begge deler. Vi trenger grunnleggende forståelse av tallenes sammenhenger og vil ha glede av å klare å sette ting opp strukturert og logisk, men vi bruker også våre kreative, selvstendig tenkende evner for å se løsninger, finne ut hvordan vi skal angripe stoffet og ikke minst: Løse de store utfordringene. Spesielt i kombinasjon med annen kunnskap vil det at du har en god matematikkforståelse gjøre deg enda mer kreativ!

Ved å trene matematikk lærer vi mønstre, teknikker og prinsipper som vi har glede av for å områ oss i verden generelt. Og dét er for de fleste praktiske hensyn mye viktigere enn å huske formler i seg selv. Matematikken er tørrtrening for det virkelige livet som hjelper oss både å holde orden på verden rundt oss så den blir begripelig, og å utforske den videre. 

Og en stor fordel, og forhåpentligvis avskrekkende argument med matten, er at hele matematikkens natur faktisk er at den er overkommelig: Matematikken er tross alt et gitt system. Ja, det er kanskje et stort et, men det er forutsigbart og ordentlig. En løsning på en matematikkoppgave endrer seg ikke selv om du skulle bruke to uker på den istedenfor to minutter. Matematikken finnes rundt oss selv om du ikke tenker så mye på det, og den har alltid vært der: Menneskene har ikke oppfunnet eller konstruert matematikk, vi har bare oppdaget den, og den er lik for alle mennesker over hele kloden. Så selv om du aldri noensinne skal beregne noe som helst matematisk igjen, er matematikk genialt å pusle med. Kanskje det til og med er spesielt inspirerende hvis du ikke har noe du ”må” bruke matte til og dermed noen ytre krav om at du må prestere og kanskje opplever du da at tall kan være morsomt.

BOK: Vil du hjelpe barnet ditt eller deg selv til å fatte matte, har jeg en bok om det, den får du i bokhandelen eller HER i nettbutikken. Du får den også som e-bok.

Blir du liggende å gruble om kvelden og har vanskelig for å sovne? Hvis du vil unngå å ta innsovningspiller, kan du prøve denne øvelsen som handler om å få “hjertet ditt til å smile”!

Mange sliter med å sovne om kvelden fordi man blir liggende å tenke på ting. Det kan være du har små eller store problemer i livet som stresser deg, alt fra for eksempel avtaler du ikke burde sagt ja til, men bør si fra deg, til konflikter du burde fått ordnet opp i. Andre har opplevd større traumer som påvirker dem, mens mange av oss grubler mye fordi vi er stresset eller i ubalanse på andre måter. Slike tanker kan det virke omtrent umulig å få “slått av”, og de kan gjøre det vanskelig blant annet å falle til ro.

Èn teknikk for å få has på slik grubling, er å sette av en bestemt tid på døgnet eller i løpet av uka hvor du får lov til å gruble og tenke så mye du orker, for eksempel ti minutter hver morgen, eller hver onsdag mellom klokka 17 og 18. Meditasjonsteknikker kan også hjelpe til å roe sinnet og redusere et eventuelt høyt stressnivå, og kan være verdt å forsøke istedenfor å bruke innsovningspiller eller andre medikamenter. En leser spurte nylig nettopp om jeg hadde tips nettopp til en slik spesifikk teknikk. Jeg vil derfor introdusere deg og alle som måtte være interesserte i en metode som kalles for “hjertesmiløvelsen”. Jeg er selv blitt tipset om denne av en psykiater som hadde lært den på kurs av kollegaer, og blitt fortalt at de brukte den med god effekt på sykehuspasienter nettopp for å prøve å unngå å gi sovetabletter. Det er en nydelig øvelse, som i korte trekk er slik (fra boka Evnen til helbred av Davis Servan-Schreiber):

Forøvrig:

Det kan være mange andre grunner enn grublerier som gjør at vi har vanskelig for å sovne. Andre, gode råd i den forbindelse er blant annet å sørge for et helt mørkt soverom samt logge av PC, telefon og TV i timene før leggetid. Hvis du normalt sliter med dårlig søvn, vil jeg også foreslå at du sjekker fettsyrebalansen din, eller i det minste begynner med en god dose omega-3. Det er mange som forteller om at de sover bedre når de får bedret fettsyrebeholdningen i hjernen. Denne tar jeg selv. Den hjalp meg ut av hjernetåke og den har hjulpet mange av elevene i Hjernefabrikken (og foreldrene deres). Derfor selger jeg den også i nettbutikken både i sekspakninger og som enkeltflaske.

Ønsker du deg flere venner? Det er hverken flaut, uvanlig eller noe nederlag: Vi er mange som savner sosiale bånd. Her er noen starttips til hvordan vi kan finne hverandre.

Det er viktig å ta ønsket om nye venner på alvor. Å føle deg ensom og å mangle sosial kontakt er ikke bra for hverken din fysiske og mentale helse. Vi trenger å ha noen å dele ting med og få støtte og følelsesmessig næring fra. Så om du savner venner, er det et naturlig tegn på at du trenger påfyll på den fronten.

Venner kan bli borte av ulike grunner. Kanskje vi mister en partner, blir pensjonister, flytter eller de gamle vennene slutter å ta kontakt. Men som voksen er det ikke like enkelt å finne nye venner, det er ikke lenger like naturlig tilsig av mennesker inn i livet, og vi har glemt hvordan vi skaper nye bånd. Dessuten er det en hake: Hvis jeg innrømmer at jeg ikke har nok venner, er det liksom litt nederlag, som å innrømme at jeg ikke er populær nok. Men nei, det er ikke noe å være flau over:

– Hvis du ønsker deg nye venner er det garantert noen andre som også gjør det, og som vil ha akkurat deg som venn. Dere må bare finne hverandre, sier Ann Katrin Johansen. Hun har gjort det til en fulltidsjobb å hjelpe andre voksne å finne venner. Det gjør hun gjennom nettmagasinet Fortell det til Ovanda hvor hun blogger og holder kurs.

Men det er ikke så lett å vite hvordan man får nye venner, og mange kvier seg for å prøve.

Ann Katrin forteller at mange av oss tenker at vennskap oppstår av seg selv:

– Når jeg spør folk hva de har lyst til å gjøre sammen med de nye vennene de ønsker seg, er det mange som sier at de vil gå turer eller gå på café. "Men hva skal dere snakke om?" spør jeg. Dét er en ny tanke for mange.

Å finne fram til nye venner handler mye om å finne dine egne interesser, de riktige aktivitetene og gjennom dette bli kjent med andre. Dessuten er hyppighet viktig:  Forskning viser at vi liker dem vi ser oftere.  

Men vi kan altså ikke sitte i stua og vente på å bli kjent med noen. Vi må ta noen grep og jobbe litt for det. For å finne ut hva du kan starte med, tipser Ann Katrin om å tenke gjennom dette:

Vil du gjøre noe ute eller inne? Hjemme eller borte? Liker du fart og spenning, eller mer rolige ting? Kunne du kanskje ha nytte av en aktivitet som hjelper deg å komme i bedre form? Vil du drive med noe sportslig, friluftsliv, kanskje noe som handler om dyr og dyrehold? Eller vil du gjøre noe kunstnerisk, kanskje dans eller musikk eller skuespill? Noe med selvutvikling? Vil du drive med noe som har et faglig innhold, liker du å spille eller vil du kanskje lære deg noe nytt?

Finn så en eller to aktiviteter og oppsøk dem. Internett er et fint sted for å lete etter nye hobbyer og arenaer hvor du kan treffe likesinnede.

– Det er så mye morsomt der ute vi ikke vet om, sier Ann Katrin og spør om jeg visste at det for eksempel finnes kurs i fiskerømming?

Hvis du også lærer deg å bruke sosiale medier og internett, er det en helt ny verden av muligheter som åpner seg. Men mange kjenner ikke godt nok til hvordan de gjør dette:

– Aldersgruppa vår tror de kan sosiale medier fordi de er på Facebook, men aner ikke hvordan de skal benytte disse nye, digitale verktøyene for å faktisk komme i kontakt med andre og bygge relasjoner til dem. Hvis du deler en annens innlegg på Facebook, er det for eksempel en anledning til å fortelle noe om deg selv eller vise interesse på en måte som gjør det mer interessant for andre å svare deg, og det kan så et frø som kan utvikle seg til noe mer. Poenget er altså ikke å bare få nye Facebook-venner, men å bruke nettet som et verktøy for å finne fram til mennesker du kan bygge vennskap med i det virkelige livet.

Det er selvsagt ikke alle som passer sammen. Men noen der ute trenger akkurat deg som venn, du trenger bare å være åpen for å gå ut og finne dem.

Nettsteder for å finne venner:

Denne artikkelen sto også i Allers nr 52/22:

Et stadig tilbakevendende tema er hvordan man kan øke elevenes innsats og oppmerksomhet i klasserommet. I en undersøkelse fra 2015 sammenliknet forskere arbeidsstillingen til 282 elever i småskolen, nærmere bestemt om elevene hadde skolepulter som var utarbeidet for enten å sitte eller stå ved siden av. Elevene ble observert gjennom to semestre i samme skoleår. Det viste seg at elevene som sto, gjennomsnittlig konsentrerte seg om undervisningen i 7 minutter mer hver skoletime enn de som satt på den ”gamle” måten. De var også mer aktive i timene, rakte opp hånden mer, svarte på flere spørsmål og snakket ikke like mye utenfor tur. 

Pultene var opprinnelig lagd for å motvirke overvekt hos skoleelevene, basert på ideen om at fysisk aktivitet motvirker dette. I tillegg ser det altså ut til at muligheten til å stå mens man følger undervisningen gjør at elevene også tenker og lærer bedre. 

Jeg vet ikke om dette kan overføres til voksne, men det er jo verdt et forsøk, enten på arbeidsplassen eller hjemmekontoret? Det er uansett lurt å ikke sitte hele dagen, og ryggen din vil kanskje også takke deg.

Kilde:

Dornhecker, M.,  Blake, J.J., Benden, M. et. al. (2015). The effect of stand-biased desks on academic engagement: an exploratory study. International Journal of Health Promotion and Education. Publisert på nett 21. april 2015. doi: 10.1080/14635240.2015.1029641

Hvis du har følt deg sløvere enn vanlig den siste tiden, er ikke det så rart. De siste årene har vært tøffe for mange, med pandemi, uro og dårligere økonomi i tillegg til de vanlige tingene vi må håndtere i livene våre. Det er helt normalt om hjernen går litt i dvale av slikt: Det er grenser for hvor mye vi kan håndtere, og stress over lengre tid kan gjøre blant annet at vi får dårligere kognitiv kapasitet.

Mange av oss (okei, jeg selv) tyr også til noen litt usunne metoder for å takle ting, som å spise litt mer sukker, drikke litt for mye alkohol, trene litt for lite, isolere oss litt mer. Ting som ikke er spesielt bra for hjernehelsa eller humøret.

Men nå er det nytt år, og et av mine nyttårsforsetter er at jeg skal ta grep for å skru på hjernen igjen!

Dette er min plan:

Har DU en plan, eller har du tips til noe smart?

Velkommen til et nytt år med nye opplevelser! Eller synes du ofte at du har ”vært der” før? I akkurat samme situasjon, hatt akkurat den samtalen, med akkurat den personen, på akkurat det stedet? En eller annen gang. Men det vet du jo at du ikke har.

Over seksti prosent av oss innrømmer å ha erfart et déjà vu en eller annen gang i livet. Nåja, kanskje ikke når som helst i livet: De fleste flashbackene er det folk mellom 15 og 25 år som får. Blant folk med høy inntekt er det også flere som innrømmer å ha opplevd dette, samt blant dem som reiser mye og dem som har høyere utdannelse. Aktiv fantasi og god evne til å huske drømmer er også egenskaper som ofte gjenkjennes hos mennesker med déjà vu-opplevelser. Det diskuteres om stress har en påvirkning, men her er det motsigende resultater. Derimot ser det ut til at jo mer politisk liberal du er, desto høyere sannsynlighet er det for at du sier ja til å ha opplevd déjà vu. Det kan muligens henge sammen med at du har større tilbøyelighet til å faktisk SNAKKE om det, enn en som er mer konservativ ville gjort.

Déjà vu er et fransk uttrykk som betyr “allerede sett”.Noen bruker det også om opplevelser hvor man får følelsen av å vite nøyaktig hva som skal skje. Men det er ikke déjà vu: Et déjà vu oppleves MENS noe skjer, ikke i forkant. (Nettopp dét gjør fenomenet naturlig nok litt kronglete å forske på). Heller ikke hallusinasjoner grunnet medisinering eller falske minner som oppleves over lengre tid hører inn under definisjonen av déjà vu.

Det finnes haugevis av teorier om hvorfor disse opplevelsene dukker opp. Freuds forklaring om at det oppsto på grunn av fortrengte minner forårsaket av stress ble benyttet lenge, men ikke lenger. Her er andre:

Det kan skyldes at det skjer flere ting med oss samtidig: At vi ubevisst registrerer informasjon rundt oss selv om vi ikke har fullt fokus på det vi driver med fordi vi deler oppmerksomheten mellom to eller flere ting. For eksempel snakke i mobiltelefonen mens vi går rundt i butikken og egentlig skal handle middagsmat. Når vi så er ferdige med praten og retter fokus mot det som skjer rundt oss, mener vi at vi har sett akkurat dette før. Teorien kalles derfor mobiltelefonteorien, tenk det.

Hukommelsessentrene i hjernen får skylden for assosiasjonsteorien: At vi ser, hører eller lukter noe som vi assosierer med noe vi har sett, hørt eller luktet før. Dermed ”husker” vi at vi har gjort det, fordi det har mange nok likheter til noe vi har opplevd tidligere. En annen, mer biologisk forklaring involverer hjernens temporallapper. Disse hjelper oss blant annet å skille mellom hva som er kjent og ukjent informasjon. Mennesker med tilstanden temporallapp-epilepsi opplever ofte déjà vu.

Eller kanskje du bare er en neurologisk sinke: En teori som har holdt seg i mer enn 40 år er at déjà vu kommer av en forsinket respons i hjernen. Forklaringen skal være at den venstre temporallappen, som er ansvarlig for å sortere innkommende signaler, mottar informasjon to ganger. Først direkte, så i ”reprise” noen millisekunder senere. Hvis denne returen blir ørlite granne forsinket, så blander vi sammen tidspunktene for når dette har skjedd og tror at vi har opplevd det ikke bare helt nettopp, men faktisk for en stund siden.

Alt vi synes vi har opplevd før heter forresten ikke déjà vu. Hva med et lite déjà gouté (”allerede smakt”), déjà recontré (”allerede møtt) eller déjà rêvé (”allerede drømt”)? Uansett hvordan gjenkjennelsen har fremkommet må det være ganske slitsomt med for mye av det. En liten gjeng mennesker i Storbritannia sier de har levd med kronisk déjà vu i flere år. Ingen vits i å se på nyhetene, da. Har jo allerede sett dem.

Og du, du synes kanskje du har lest dette før?

Hvis du føler deg svidd i hue, kan du være glad: Det kan bety at du har en god hjernehelse!

Å være "svidd i hue", "varm i pappen" eller at det "koker i hjernen" er uttrykk som alle beskriver at vi opplever at vi kan føle oss varme i hodet når vi for eksempel har jobbet intenst med noen mentale oppgaver en stund. Denne opphetingen er ikke innbilning:

Nå har forskere vist at den gjennomsnittlige temperaturen i hjernen er omtrent to grader høyere enn i kroppen. Spesielt hos kvinner: Midt på dagen kan temperaturen i hjernens indre komme opp i over 40°C. Den gjennomsnittlige temperaturen i hjernen er  38,5 °C. Til sammenligning er temperaturen i kroppen normalt i underkant av 37°C.

Dette viste seg i en studie hvor 40 personer ble scannet med magnetisk resonans spektroskopi (MRS). Temperaturen varierte i løpet av dagen, og økte fra morgenen av for så å falle igjen før leggetid.

Og har du en slik het hjerne, skal du være glad: Forskerne mener det er et tegn på sunn hjernehelse. De fant blant annet at større svingninger økte overlevelsesraten hos pasienter med hjerneskader.

Kilde:

N.M. Rzechorzek, M.J. Thrippleton, F.M. Chappell et.al. (2022). A daily temperature rhythm in the human brain predicts survival after brain injury. Brain, 145(6) s. 2031–2048. https://doi.org/10.1093/brain/awab466

Copyright © 2023 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv