For å komme inn på lærerstudiet, har du lenge måttet ha karakteren 4 i matematikk. Nå er dette kravet endret. Men er det ikke bedre å faktisk forstå matten, da? Alle kan lære hele grunnskolens mattepensum, og vi er ganske så sikre på at alle lærerstudenter (og andre studenter) kan få minst 4 i matematikk.

En måte å gå fram på, kan være å bruke vår bok Hvordan fatte matte.

Denne banebrytende boka er til alle som strever med å mestre og forstå matte, og til deg som skal hjelpe andre å lære - uansett om du er god i matte selv.

Her får du en steg-for-steg metode som bygger det viktige grunnlaget for å forstå matte sammen med mange, smarte måter å forklare mattetemaene på.

Boka har allerede hjulpet titusenvis av barn, unge og voksne i mange land.

Her er noe av det de sier:

– Hjalp meg veldig til matematikkeksamen på lærerstudiet! Kan brukes både av elever, lærere, foreldre og studenter.
Sanne E. på Ark.no

– Jeg greide ikke å legge fra meg denne boka. Det forfatterne skriver om i Hvordan fatte matte er ting vi ofte tar for gitt at elevene kan. Boka ble en skikkelig bevisstgjøring for meg, og systematikken i hvordan undervisningen legges opp er veldig bra. Jeg har jobbet med noe av dette før, men ikke så systematisk.
Mona H. Kronborg, lærer

– Jeg har fått mange "aha"-opplevelser, dersom noen bare hadde kunnet lært meg dette så grunnleggende da jeg først begynte med matte, hadde jeg nok ikke slitt så grusomt som jeg gjorde på barne- og ungdomsskolen.
Wilhelm Istaad, jurist

– Denne boka er en praktisk og forståelig tilnærming til et stort problem for mange.
Ole Ivar Brørs, PP-rådgiver

– Det dere har satt flomlyset på med denne boka, mener jeg er noe av det viktigste som er gjort innen pedagogikkens verden!
Harald Lindvik, siv.ing., adjunkt, pensjonert mattelærer og rektor

Kjøp boka HER I NETTBUTIKKEN VÅR før jul, og få med de smarte mattebåndene fra i:SEE på kjøpet.

Rundt 60 personer i verden antas å ha hypertymesi – en tilstand som gjør at de husker nesten alt de opplever gjennom livet. Det kan høres forlokkende ut å huske alt mulig, men det er nok mer slitsomt enn gunstig. Det krever veldig mye krefter, og kan gjøre det vanskelig å fokusere.

Det er derfor ikke meningen vi skal huske alt: Å glemme ting kan være et tegn på at hjernen din jobber mer effektivt enn du tror. Hjernen trenger ikke huske alle detaljer fra alt mulig, og når den sørger for å glemme disse, blir det mer hjernekraft til å tenke mer abstrakt og på viktige ting. Hjernen trenger bare den informasjonen som er viktigst for oss.

Dette er også noe av forklaringen til hvorfor vi for eksempel kan synes det er vanskeligere å kjenne igjen mennesker hvis vi møter dem i en annen sammenheng enn vi vanligvis gjør. For eksempel hvis du møter ditt barns lærer på en flyplass i Asia. Hjernen er vant til å koble læreren med skole og barn, ikke ferie i Østen.

Disse sammenhengene har blitt undersøkt i et eksperiment hvor folk fikk se på ulike objekter med en bestemt bakgrunn. Så ble bakgrunnen skiftet ut, mens objektene forble de samme. Da ble det vanskeligere å huske objektene, og hjerneskanninger bekreftet at det var skjedd endringer i hippocampus, som er et viktig område for hukommelse i hjernen. 

Så om du stadig opplever lignende forglemmelser, vit at dette er bra: At hjernen kobler ulike elementer sammen på dette viset, er en måte å spare energi på, som gjør at vi kan frigjøre energi for andre mentale krumspring.

Kilde:

Baumann O, McFadyen J, Humphreys MS. Behavioral and neural effects of familiarization on object-background associations. Front. Psychol. 2020; 11: 3519.  https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.591231

Det er helt naturlig å henge med nebbet i blant. Henger nebbet litt ekstra langt nedpå, er det fristende for mange å ty til trøst og lindring ved å for eksempel innta rusmidler og lignende stimuli. Men det er ikke alltid det skal så mye til for å få et lite løft i humøret, og det er nettopp forskere som jobber med avhengighetsproblematikk som har oppdaget flere relativt enkle grep som kan gjøre oss litt gladere. Og det på bare noen minutter:

Eksperimentene ble gjennomført med 500 deltakere som hadde misbrukt rusmidler. Den mest effektive teknikken var å gjenoppleve et lykkelig øyeblikk, og handlet om å se på et fotografi fra en hyggelig situasjon og beskrive bildet kort. To nesten like effektive teknikker var å

  1. identifisere to positive ting som skjedde dagen før og sette pris på disse, og
  2. å tenke på en utfordring de hadde dagen før samtidig med noe hyggelig de kunne glede seg til dagen etter.

God livskvalitet og psykologisk velbefinnende er kjekt å skaffe på banen om man skal hanskes med et rusproblem. Da skader det i alle fall ikke å ha noen enkle, konkrete verktøy til bruk i hverdagen, og disse tre triksene kan vi alle ha nytte av, vil jeg tro. Du trenger ikke ruse deg for å ha glede av å bli litt gladere.

Kilde:

Hoeppner BB, Schick MR, Carlon H mfl.  Do self-administered positive psychology exercises work in persons in recovery from problematic substance use? An online randomized survey. Journal of Substance Abuse Treatment 2019. Publisert på nett. doi: https://doi.org/10.1016/j.jsat.2019.01.006

Elever har strevd med lekser og læring gjennom flere generasjoner og regjeringer. Kanskje det ikke er leksene i seg selv som er problemet?

Haugevis av norske barn og voksne gruer seg til ettermiddagene når leksene skal gjøres.

«Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på lekser», sier barna.

«Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe barnet mitt med leksene», sier foreldrene. Leksesituasjonen fører til frustrasjon og bråk hver eneste dag, krever masse tid og krefter, og kranglingen går ut over forholdet mellom voksne og barn.

Så prøver de voksne å ordne opp.

«Vi vil ha leksefri skole!» roper den ene siden (godt støttet av elevene selv som synes det høres aldeles deilig ut å slippe lekser).

«Vi må ha lekser så ungene får øvd!» svarer den andre siden.

«Det er ikke foreldrene som skal sitte med lekser sammen med ungene!» sier en tredje gjeng.

«Det er skolens og lærerens ansvar å gi lekser som barna klarer!» er det også noen som sier.

Så diskuterer alle sammen om når og hvordan man skal gi lekser, hvor mye og til hvem. Og at den diskusjonen er ganske så høylydt, er ikke det granne rart. For mange av skolebarna våre synes leksesituasjonen er skikkelig møkk. De bruker altfor mange timer hver dag, får altfor mange nederlagsfølelser av å ikke få til leksene, og ender opp med både dårlig selvtillit og dårlige karakterer og med å synes at mamma og pappa er noen skikkelige monsterduster.

Samtidig er det en hel del foreldre og barn som ikke synes lekser er noe vanskelig i det hele tatt. Ungene kommer hjem fra skolen, gjør leksene uten spesielt mye innblanding fra foreldrene, og klarer seg helt fint. Og sett på maken: Mange barn synes det er moro å gjøre lekser, og gjør mer enn de får beskjed om. Fordi de har lyst.

Så kanskje det ikke er leksene i seg selv som er problemet?

Uansett hva vi gjør i livet, må vi ha lært noe i bunnen for å klare å utføre den oppgaven vi får. Hvis leksene blir et problem, er det fordi barna ikke har fått lære det de trenger for å gjøre leksene, og dette baller på seg over tid. Ingen liker å få oppgaver de ikke får til. De prøver og prøver, men får det bare ikke til, og til slutt er de så frustrerte at de hiver bøker og pennal og alt sammen ut av vinduet. Da er de kvitt dét problemet.

Som Elins elev Emma: Hun likte absolutt ikke skolen, hun slet med læring, og hun hadde fått spesialtilpassede lekser. Det vil si at hun ikke behøvde å gjøre de vanlige leksene som klassekameratene fikk, men fikk egne lekser som skulle være mer i tråd med hva hun burde klare å mestre. Spesialtilpasset læring er fint! Alle barn har krav på individuelt tilrettelagt undervisning. Men tilpassede lekser løste ikke det egentlige problemet: At det var noe i bunnen Emma ikke hadde på plass. Emma lærte av Elin det hun trengte for å klare å gjøre leksene alene. Nå gjør Emma både de tilpassede leksene og leksene alle de andre får. Hun gjør altså dobbelt opp, helt frivillig. For nå får hun det til, og da synes hun det er gøy. Hun bruker dessuten nå mye kortere tid enn før, og foreldrene trenger nesten ikke hjelpe henne.

I en stripe fra tegneserien "Tommy og Tiger´n" finner kameratene et skadet ekorn. Tommy tar det med hjem til mamma. Når Tiger´n spør om Tommy tror mamma kan hjelpe, svarer Tommy selvsagt ja, for "man får ikke bli mamma om man ikke kan løse alt mulig". Men foreldre vet ikke nødvendigvis hvordan de skal hjelpe barna sine med skolearbeidet. Men akkurat som at vi ikke kan forlange at barna selv skal finne ut av ting de ikke har forutsetninger for å klare, kan vi ikke forlange at de voksne skal kunne forklare eller lære bort ting de ikke kan.

Vi hører også ofte at både voksne og barn klager over dårlige lærere. Men lærerne kommer også ofte til kort, blant annet fordi de har mange barn de skal hjelpe, og fordi de heller ikke er opplært i hvordan de skal løse alt mulig. Lærerne blir også frustrerte når de ikke kommer i mål eller klarer å hjelpe elevene, når de føler de ikke får gjort jobben sin slik de ønsker.

Elin har snakket med elever, foreldre og lærere hver dag gjennom snart 30 år som spesialpedagog, og det er de samme utfordringene som går igjen: Mange barn og ungdommer har ikke lært det de trenger for å få løst lekseoppgavene sine. Hun gir de samme rådene til nesten alle sammen. Vi har nå samlet 101 slike enkle, men effektive grep i boka Møkkalekser!. Disse tipsene kan komme mange slitne foreldre og lærere til nytte, og kan gjøre at leksene oppleves som litt mindre stressende. Målet er at ungene skal få til leksene, mestre og oppleve at det er moro å lære. Og når de etter hvert klarer å løse lekseoppgavene alene, blir de enda mer stolte og motiverte. Den onde sirkelen brytes, og lekser er ikke lenger noe møkk. 

Mange familier opplever at lekser er den store stygge ulven i hverdagen, og både voksne og barn blir dårlige bare av tanken på å skulle gjennom leksene om ettermiddagen. Lekser kan føre til frustrasjon både hos foreldre og barna deres, som igjen leder til krangling og stress.

Er dette en situasjon du kjenner deg igjen i? Her er noen av Elins beste råd for bedre læring og mindre leksestress (og flere får du i vår helt ferske bok Møkkalekser, som kan kjøpes HER eller i bokhandelen).

Artikkel 4

Snakk med barnet om situasjonen

Sett dere ned sammen, voksne og barn, for å snakke om og være ærlige på at de har et problem, og at det er det vi voksne som må løse. Ta ansvaret bort fra barnet og møt barnet med forståelse, og si for eksempel at «du, dette skal vi finne ut av sammen».

Denne samtalen er veldig viktig, det viser at du tar barnet ditt på alvor og at du som voksen skal ordne opp. Når vi har disse samtalene med barn og foreldre, ser vi på barna at de blir utrolig lettet. Det ser ut som noen tar fra dem en veldig tung sekk. I tillegg tar vi fra dem følelsen av å være dumme og hele tiden komme til kort. Spør barna om hva de opplever som vanskelig og hvordan de har det «i følelsene» sine. Da åpner de ofte opp og setter ord på hvordan de opplever situasjonen og hva de føler. Dette er et godt utgangspunkt for oss voksne slik at vi kan hjelpe dem i en vanskelig og vond situasjon. Gi dem ros for at de er flinke til å sette ord på hvordan de har det og fortell dem at dette skal dere ordne opp i sammen med læreren.

Snakk med barnets lærer om situasjonen

Fortell at leksene er blitt et stort problem hjemme, og at dere ikke får det til. Både foreldre og lærere har samme mål, de ønsker at barna skal lære, trives og ha det bra. Lærere har ofte opplevd at elever sliter med lekser og at det kan være mye styr og bråk hjemme. Med bakgrunn i sine erfaringer har de helt sikkert mange gode råd og komme med. En åpen dialog med læreren er viktig for å kunne løse en vanskelig situasjon som har med skolen og leksesituasjonen å gjøre.

Ta leksefri

Om situasjonen har gått helt i stå kan det være lurt å ta helt fri fra lekser i en periode,

i samarbeid med læreren: Ta en liten leksepause, kanskje en ukes tid for å få en pause fra stresset, og for å få tid til å finne løsninger sammen med læreren. Hvis det er noen deler av leksene som går bra, kan de gjøres, men ta litt fri fra problemområdene. Er for eksempel leseleksen et problem kan foreldrene lese leseleksene høyt for dem. Men husk, det er viktig å snakke med barna om dette og at dere gjøre dette i en periode mens dere finner ut av hvordan dere sammen skal finne gode måter å få gjort leksene på.

Fyll på tanken

Sørg for at både foreldre og barn har fylt magen med sunn mat før leksene. Å gjøre lekser med lavt blodsukker er ikke å anbefale – da blir lunta kort hos alle involverte.

Avslutt mens lek(s)en er god

Ikke gjør lekser i mange timer. Da blir man helt utslitt, og barnet opplever mye manglende mestring – det blir bare stress og en negativ spiral av å prøve og prøve. Det er viktig å slutte mens mestringsopplevelsen er der, på den måten blir det mer lystbetont å gjøre lekser neste dag. Slutter dere når situasjonen er på sitt verste drasser man den negative opplevelsen med seg neste dag. Den hemmer læring og det er ikke det vi ønsker for barna våre. Målet er å fremme læring og sørge for mestring, og dermed lærelyst.

Er du sliten av å sørge for at alt er på stell med unger og aktiviteter og ting du burde, skulle og tenker du må? Da er du i selskap med mange andre i vår del av verden: Foreldre i rike, vestlige land er også de mest utbrente, i følge en studie med over 17 000 deltakere fra 42 land. Presset om å være en perfekt forelder sammen med den individualistiske kulturen vi har i vestlige land som USA, Storbritannia og også vårt eget land, Norge gjør at barnas omsorgspersoner oftere blir helt utslitte.

De svidde foreldrene i studien sa seg ofte enige i disse påstandene:

  1. Jeg føler meg ofte helt overveldet av foreldreansvaret.
  2. Jeg nyter ikke å være sammen med barna mine.
  3. Jeg klarer ikke lenger å vise barna mine at jeg er glad i dem.

Ytterligere kjennetegn på disse svidde foreldrene er blant annet at de synes det er slitsomt å være sammen med barna, ikke føler de klarer å gi barna sine nok kjærlighet, og føler at de er dårlige foreldre. Utbrente foreldre ender dessverre opp med å bli dårlige foreldre, fordi de sliter seg ut ved å prøve å gjøre alt perfekt. De har større sannsynlighet for å neglisjere barna deres, eller fantaserer om å stikke av fra dem eller til og med skade dem.

Studien avslørte at det er flest utbrente foreldre i land som Canada, USA, Belgia, Frankrike, Spania and Sveits, og lavest grad av utbrenthet fant forskerne i Turkia, Iran, Japan, Kina og Thailand. Professor Isabelle Roskam som ledet studien mener det er nettopp den vestlige kulturen som har skylden: "Individualistiske land dyrker fram en kultur med fokus på prestasjon og perfeksjonisme. Barneoppdragelse i disse landene er mer opp til hver enkelt forelder, i motsetning til i for eksempel afrikanske land, hvor hele landsbyen er involvert", sier hun.

En løsning på problemet er derfor nettopp å søke mot et mer kollektivistisk miljø å oppdra barna i, i tillegg til å gi slipp på tanken om at man må være en perfekt forelder, anbefaler forskerne. I tillegg må foreldre være bevisste på å ta vare på seg selv og sine egne behov først, for at de skal kunne ta vare på barna sine.

Kilde:

Roskam I, Aguiar J, Mikolajczak M.  Parental burnout around the globe: a 42-country study. Affective Science 2021; 2: 58–79. https://link.springer.com/article/10.1007/s42761-020-00028-4

Det er mange gode grunner til å sykle. Vi får trim, vi får transportert oss selv over lengre avstander enn om vi kun går, og det er mer miljøvennlig enn å putre rundt i fartøy som er bensin- eller dieseldrevne.

Den siste tiden er det blitt ekstra populært med el-sykler, altså en sykkel som har en elektrisk hjelpemotor. Og selv om el-sykling er mindre fysisk krevende enn å måtte trå pedalene rundt med bare muskelkraft (og muligens noe banning, spesielt i oppoverbakker), ser forskere nå at denne form for sykling har en annen positiv effekt: Elektriske sykler kan gi et større oppsving i hjernefunksjon og mentalt velvære enn de tradisjonelle, spesielt hos voksne mennesker (i denne studien var deltakerne mellom 50 og 83 år). 

Årsaken er nettopp denne motoren som gjør det lettere å få hjulene i sving: Når vi vet at vi får motorhjelp, blir vi tryggere på at vi orker å gjennomføre turene vi legger ut på. Dermed trenger vi ikke være i like god form for å komme oss ut på tur, og bare det å være ute i verden, gjør at vi føler oss mye bedre. Forskere har også sett at vi får stimulert vår kognitive funksjoner ved å bevege oss utendørs, spesielt det vi kaller eksekutive funksjoner og hvor raskt hjernen prosesserer informasjon. I tillegg får vi jo også noe fysisk trim, selv på en el-sykkel. Men bare at vi faktisk får dratt på sykkeltur, selv med motor, ser altså ut til å være veldig oppløftende for oss.

Kilde:

Leyland LA, Spencer B, Beale N mfl. The effect of cycling on cognitive function and well-being in older adults. PLoS ONE 2019; 14(2): e0211779. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0211779

Vil du at folk skal stole på det du sier og at du skal fremstå mer overbevisende, for eksempel i et jobbintervju, forhandlinger eller vanlige hverdagslige situasjoner? En enkel måte å gjøre det på, er ved å svare raskt når du blir spurt om noe. En ny studie med 14 eksperimenter og hvor over 7 500 personer deltok, viser at kjapp respons gjør at folk oppfatter oss til å være mer oppriktige og troverdige. Hvis du derimot venter noen sekunder før du svarer, vil folk lettere tro det er noen ugler i mosen.

Det er riktignok to viktige unntak til denne "regelen":

Hvis du blir spurt om noe som krever litt ettertanke, eller hvis svaret ikke er et svar man ønsker å få, betyr det ikke noe om du svarer tregere. Da vil forsinkelsen ikke påvirke om folk tror deg eller ikke, men de skjønner hvorfor du somlet.

Kilde:

Ziano I & Wang D. Slow lies: Response delays promote perceptions of insincerity. Journal of Personality and Social Psychology 2021.Publisert på nett før trykk. https://doi.org/10.1037/pspa0000250

Kjenner du noen som kan ha glede av en vår populære bok på tyrkisk? I "Hvordan fatte matte" viser vi hva som må til for å lære matematikk, hvilken grunnmur som må på plass først, og hva som er de vanligste årsakene til at så mange strever med å forstå matte - noe som burde være helt unødvendig.

Nå er boka tilgjengelig på tyrkisk, se her:

https://www.dr.com.tr/Kitap/Matematigi-Nasil-Anlamali-Cozumu-Dusundugumuzden-Daha-Kolay/Bilim/Matematik/urunno=0001909440001?fbclid=IwAR1AyvNXZ8pfKGI_4Mj3KgWbPmOFm4h8nd2WbCMC7JcY7nL6BMuf_O-Q4wI

Boka, som er den åttende mest solgte sakprosaboka siste ti år, er allerede ute i Finland, Danmark, Sverige, Polen og Tyskland og en russisk, en portugisisk, en japansk og en ungarsk versjon er på vei.

Copyright © 2021 Hjernefabrikken
Min konto
Utvikling og drift: INOVEX
cartmagnifiercross
Handlekurv