Allers: Slik husker du bedre. Mental-ekspert Anne Lene Johnsens 9 knep

I forbindelse med lansering av min bok Det kunne jeg jo før! lagde Allers en artikkel med meg. Her har de blant annet med mine 9 husketips. Her er artikkelen fra bladet:

TEKST: FREDRlK STEEN, ALLERS

Selvsagt kan man lære en gammel hund nye triks! Alt handler om motivasjon og repetisjon - samt riktig teknikk.HHjernen er et organ som har mange likhetstrekk med en muskel, og den må holdes ved like, på lik linje med resten av kroppen. Så lenge du bruker hodet aktivt og utfordrer det med ny læring og kunnskap, er det ingenting som hindrer deg i å lære noe nytt, selv om du skulle være kommet over middagshøyden.
- Det er mange faktorer som påvirker hjernen positivt etter hvert som vi blir eldre. Vi har blant annet mer kunnskap å basere ny læring på, bedre ordforråd, og vi har mer erfaring å bruke som grunnlag for refleksjon. Det er mange eldre som er like kognitivt oppegående som folk som er mange tiår yngre, sier Anne Lene Johnsen, Allers' egen mentalspesialist. Hun har skrevet flere bøker om læring, både for barn og voksne.
- Det fine med å lære noe nytt er at jo mer vi lærer, desto lettere blir det å lære enda mer - for da har du enda flere knagger og sammenhenger å koble ny læring til, sier Anne Lene.
Ifølge en av verdens lengste studier på kognitiv utvikling; the Seattle Longitudinal Study, er det flere kognitive evner som forbedres midt i livet. Blant annet scorer middelaldrende bedre på tester som omhandler verbale evner, romlig resonnement, matematikk og abstrakt tenking enn da de var unge voksne.
Etter at man har fylt 30, begynner hjernen så smått å krympe og miste hjerneceller. I en studie fra 2018, fant forskerne ingen rene bevis på at det lages nye hjerneceller i voksne hjerner, og konkluderte med at det i så fall skjer i så liten grad at det ikke er mulig å registrere. Samtidig peker andre studier på det stikk motsatte. Andre studier igjen, fastslår at jevnlig fysisk trening kan forbedre kognitive funksjoner, ifølge nettstedet brainfacts.org. Samtidig har vi kanskje nok hjerneceller å ta av. Forskerne er ikke helt enige om tallet, men noen mener at vi er født med så mange som 130 milliarder hjerneceller.
Men hvordan skal du greie å huske på alt du trenger å ha kontroll på i en moderne hverdag? For det fleste av oss handler det om passord til e-post-kontoer og ulike nettsteder, pinkoder til flere bankkort, fødselsdager og datoer for møter og avtaler. Anne Lenes tips er å bruke ulike memoreringsteknikker som inkluderer flest mulig sanser:

- Skriv for hånd, snakk høyt med deg selv og forklar til andre, sier hun.

Men mange engster seg når de glemmer ting, og tenker kanskje fort at det er noe galt med dem. Bør slikt bekymre oss?

- Glemsomhet kan naturligvis være et symptom ved hjernesykdommer, men det er ikke nødvendigvis noe å bekymre seg for hvis man ellers er frisk. Det er nemlig helt normalt for hjernen å glemme. Hjernens jobb er å sørge for at vi overlever, og den trenger ikke bruke energi på noe som ikke er viktig for akkurat dét. Det er også lettere for oss å huske helheter enn detaljer. Dersom du møter på et rovdyr i skogen, er det viktigere at du vet om det er et dyr som kan drepe deg eller ikke, enn at du husker det latinske navnet.

- Hvorfor er det så stor forskjell på eldres kognitive evner?

- Det er mange faktorer som kan spille inn, for eksempel sykdom, stress og feilernæring. Men det er mye vi selv kan gjøre for å lære og utvikle oss mentalt og kognitivt - også når vi blir eldre, blant annet med å holde oss fysisk, sosialt og mentalt aktive, samt at vi beholde troen på at det aldri er for sent, sier Anne Lene.
Aldri for sent å lære noe nytt!

Hvem var Pytagoras?
Kan du mer om samfunn, politikk, historie, geografi og naturfag enn en gjennomsnittlig femteklassing? Husketipsene er fra Anne Lene Johnsens nye bok «Det kunne jeg jo før!», som inneholder det meste av det du lærte på skolen, og som du nå kanskje har glemt det aller meste av. I boken får både barn og voksne en nyttig repetisjon av høydepunktene fra grunnutdannelsen som de fleste normalt oppegående nordmenn bør ha, ifølge forfatteren, som også står bak nettstedet hjernefabrikken.no.
Anne Lene Johnsen er fast mentalspesialist i Allers, og tar imot alle slags spørsmål som omhandler hjerne, læring og mental helse i Ekspertpanelet. Send spørsmålene dine til Anne-Lene i en e-post til helsepanelet@allers.no.

Anne Lenes 9 husketips (disse finner du også et annet sted på bloggen):
1. Lag akronymer: Et akronym er et ord eller uttrykk som er satt sammen av forbokstavene til andre ord. For eksempel er «SØVN» et akronym av Syd, Øst, Vest og Nord. Et akronym kan hjelpe deg å huske ting som kan listes opp.
2. Lag nye ord ved å bruke stavelser: Noen ganger kan det være lettere å lage nye uttrykk ved å bruke den første stavelsen i et ord. Ordet du lager behøver ikke være et virkelig ord, så lenge det er noe som fungerer for deg. For eksempel er «LoVeSe» satt sammen av den første stavelsen i Lofoten, Vesterålen og Senja, områdene som det har vært mye diskusjoner om i forbindelse med oljeutvinning i nord.
3. Les høyt for deg selv:
Når du sier noe høyt og samtidig hører deg selv si det, hjelper det deg å lagre informasjon i langtidsminnet. Det kalles «produksjonseffekten» og handler om at vi lærer lettere når vi er aktive i prosessen og bruker flere sanser.
4. Skriv for hånd: Ta notater med penn eller papir (ikke på PC). Studier viser at å skrive ny kunnskap ned på papiret på gamlemåten, gjør at vi husker bedre det vi har hørt eller lest.
5. Del opp ting i grupper, såkalt «chunking»: Når vi skal huske større mengder med informasjon, blir det lettere om vi kan sette informasjonen i en sammenheng og gruppere den. Skal vi for eksempel memorere alle dyreartene i verden, kan vi først dele dem inn i ulike familier, og kanskje også underarter av disse.
6. Lag bilder av tall og ord: Denne teknikken krever litt forarbeid, men når du har gjort unna dét, kan du bruke den mange ganger: Se for deg tallrekken vår fra 0 til 9. Hva ligner tallene på? I mitt hode er for eksempel 1147 to hengslete cowboyer i en bar. 1-tallet er cowboyen, 4-tallet er baren og 7-tallet er barkeeperen. Så når jeg skal huske 1147 (som naturligvis ikke er PIN-koden min) trenger jeg altså bare å se for meg denne scenen.
7. Loki-metoden: Denne er spesielt lur å bruke hvis du skal huske ting i en bestemt rekkefølge. Se for deg et sted du kjenner godt, for eksempel der du bor. Start ved inngangen, og se for deg at du plasserer det første du skal huske her. Gå videre til neste rom, og se for deg neste objekt på lista. Fortsett slik gjennom huset til du har plassert alle objektene. Når du nå senere ser for deg hjemmet ditt, vil du også se disse bildene for deg.
8. Forklar til en annen: Er det noe du ikke helt forstår? Prøv å forklare det til en annen. Da må du skjerpe deg litt ekstra, og du må finne de rette ordene for å formidle forståelsen videre. Da merker du hvor det skorter og om du har skjønt det helt selv. Fotosyntesen, for eksempel. Forklar den til noen.
9. Lær litt hver dag: Vi lærer best når vi sprer læringen over lang tid og konsentrerer oss om litt av gangen. Dette er en studieteknikk som kalles «distribuert praksis».